Foring

(Oppdatert: 21.02.2017)

 

Et prinsipp i økologisk landbruk er mest mulig balanse i forhold til næringsstoffer og energi.

Det er ønskelig å være mest mulig selvforsynt med for. Kravet i regelverket er 100% økologisk for. Foringa skal baseres på størst mulig grad av grovfor Det økologiske kraftforet er dyrt og for å minimere bruken av dette er det viktig at vi får til godt grovfor. Det må også legges til rette for et størst mulig grovforopptak. Dette gjøres  ved å venne kua på dette i ung alder Et godt grovfor vil også fremme grovforopptaket.

Foranalyser fra Økoløft for Helgeland og Trøndelag viser at det økologiske grovforet  ligger på høyde med det konvensjonelle når det gjelder energi, men særlig i 1. slåtten kan proteinet være noe lavere. Dette bekreftes av flere undersøkelser fra området. Proteinmengden i foret er avhengig av nitrogentilgangen. Den fås hovedsakelig fra nedbryting av organisk materiale og nitrogenfiksering fra kløver. Begge er prosesser som kan ta litt tid å komme i gang på våren. For 2. slått ser  forprøvene ganske like ut med de konvensjonelle.

Så utfordringa i økologisk foring av drøvtyggere ligger på proteinsiden. Det finnes økologisk kraftfor som har ekstra med protein slik at det er mulig å kompensere med innkjøpt kraftfor. Men målet må være å få høyest mulig protein i grovforet. Kløvermengden har en effekt på proteinet. For å klare å holde en høy andel kløver så må man ha kortere omløp på engene og passe på direktesåing der kløveren går ut. Foringsforsøk har vist at kvitkløver i grasblandinga gir noe høyere proteininnhold enn rødkløver slik at denne bør være med når man sår en økologisk eng.

En mulighet til å erstatte noe av kraftforet er å dyrke krossensilert bygg. Det krossensilerte kornet er energirikt og ser ut til å ha en positiv virkning på vomfunksjonen. Mjølkekyr som er fora med mye krossensilert korn har ofte høyt protein og fettinnhold i melka.

Erter, åkerbønner og lupin kan være aktuelle proteinkilder. Det gjøres i dag forsøk for å finne sorter og metoder som egner seg også nordover i landet.

I beitesesongen skal dyrene gå på beite og det må legges vekt på gode beiter for de kyrne som er i laktasjon. Det bør vurderes å sette av egne stykker for beite og så disse inn med grasarter som gir høyt energi- og proteininnhold og som egner seg til beiting. Gode arter er raigras og hvitkløver. Det er viktig å ha et godt system for beiteutnyttelse med skifte- og stripebeiting og ved pussing av beitet. Ved å ha enkelte faste gjerder blir det mindre arbeidskrevende å dele opp stykkene med lettgjerder for skiftebeiting.

 

11

Beitende limousine i eng med blåluserne på Helgeland

 

I økologisk melkeproduksjon hvor energi i foringa kan være en minimumsfaktor er det en mulighet å legge opp til en flatere melkekurve. Dette gjøres ved å ha kyrne i moderat hold ved kalving og styre kraftfor- og proteintildelingen under laktasjonsperioden. Kyr med moderat hold har større grovforopptak den første tiden etter kalving enn feite kyr. Kraftformengden bør trappes forsiktig opp mot kalving slik at det siste uka tildeles 1-1,5 Fem kraftfor pr dag. Protein i foret er med på å stimulere melkeytelsen. Det kan være vanskelig å få nok energi i et økologisk driftsopplegg og proteintildelinga bør derfor begrenses slik at det blir riktig protein og energi til samme melkemengde.

Kalven i et økologisk driftsopplegg skal die mora de første dagene og ha naturlig melk fra økologiske kyr i  3 mnd. Et ønske er lengst mulig dieperiode hvis det er praktisk mulig. Dette har noe med naturlig adferd å gjøre og det kan ha en positiv virkning på tilveksten til kalven Det er viktig å venne kviger helt fra de er små på stort grovforopptak.

Mineralfor bør tildeles der det er nødvendig. Det er stor variasjon fra gård til gård i det økologiske grovforet.. Kløver og urter er mineralrike vekster. På grunn av mindre kraftforandel hvor mineraler er tilsatt, vil det være nødvendig med ekstra mineraltilskudd  Det finnes godkjente økologiske mineralblandinger. Er det behov for ekstra svovel kan tangmel brukes.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.