Avling/forkvalitet

(Oppdatert: 21.02.2017)

 

Avlingsmengde

Etter omlegging vil avlingsmengden som regel gå ned. Størrelsen på reduksjon er avhengig av en rekke forhold som jordart, tilgang på gjødsel, tilslag på kløver osv. Avlingsnedgangen kan være fra 10 til 50 %. Det er gjort en del avlingsregistreringer i økologisk eng i Nordland. Flest registreringer ble gjort i 2000 og 2001. Bruttoavlingene varierte mye fra bruk til bruk og med jordart. Det var minst avling på siltig jord der var det i middel 344 FEm/daa, mens myr hadde nest lavest avling. Morenejorda hadde størst bruttoavling målt i FEm/daa. Kløverandelen var lavest på siltjord med i gjennomsnitt 7%, mens morene og leirjorda hadde i middel knapt 30 % kløver.
 

I Troms har det også vær gjennomført noen avlingsregistreringer i økologisk eng. Svakt gjødsla eng av naturtypen med 5-10% kløver gav i 2007 en bruttoavling på omkring 245 FEm/daa, mens en noe sterkere gjødsla yngre eng med under 1% kløver gav 362 FEm/daa i bruttoavling.

 

 

Fôrkvalitet

Høstetid i forhold til utvikling av plantene er med og bestemmer fôrkvaliteten og forsøk viser at energikonsentrasjonen reduseres ved utsatt høsting selv med en kløverandel. Valg av høstetid vil være en avveining mellom fôrkvalitet og kravet til avlingsmengde. I praksis vil også værforhold, høsteutstyr og tilgang til arbeidshjelp ha betydning for valg av høstetid.

 

 

Tabellen viser at energiverdien har gått mye ned. I middel var reduksjonen 0,0064 FEm/kg tørrstoff pr dag. Nedgangen er størst når temperaturen etter begynnende skyting er høy. Proteininnholdet reduseres også etter hvert som plantene utvikler seg (fig. 1). Fiberandelen vil stige med utsatt høsting og i disse forsøkene økte NDF fra 49% ved begynnende skyting til 56 % to uker etter skyting.
Figur 1. Innhold av PBV i g pr kilo tørrstoff ved ulikt utviklingstrinn. I middel for 4 felt og 4 forsøkssteder. I disse forsøkene der også Nord-Norge er representert med et felt i Tromsø, var kløverinnholdet noe varierende men i middel relativt høyt. Kløverandelen varierte fra 35 til 70 %, lavest kløverandel på feltet i Tromsø.
 

For å holde opp avlingene på et økologisk drevet bruk kan en vurdere å ha skifter med f.eks. kvitkløver i blanding med engrapp. Dette er arter som tåler flere gangers slått og beiting. Dermed kan en spare noen skifter til rødkløver og for høsting og ensilering/konservering.
 

For å få mest mulig ut av arealet bør en vurdere hvert skifte i forhold til jordart, kalk- og næringstilstand ved valg av frøblanding. Det kan og gjerne velges forskjellige arter på ulike skifter best mulig tilpasset lokale forhold.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.