Innledning

 
I jorda skjer det en stadig jordarbeiding helt uten av vi mennesker behøver å tenke på det i det hele tatt. Voksende planterøtter smuldrer opp jorda og skyver den til side. På samme vis er alle de forskjellige organismene i jorda viktige jordarbeidere, hver på sin måte. Ja selv de minste organismene i jorda, mikroorganismene er på sett og vis jordarbeidere ved de skiller ut slim som kitter jorda sammen til aggregater. Dessuten er fysiske prosesser som frysing/tining og fukting/tørking med på å bearbeide jorda.

Meitemarken er helt spesiell. Den borer og spiser seg gjennom jorda og henter organisk materiale fra overflaten som den drar inn i jorda. Den blander jorda, kitter jordpartikler sammen til stabile jordaggregat og lager ganger hvor luft og vann kan passere. Ved å bevege seg opp og ned i gangene, pumper dessuten de store meitemarkene luft inn og ut av jorda.

I 1881 skreiv Charles Darwin etter et halvt århundres studier av meitemarkens liv: "Plogen er en av menneskets eldste og nyttigste oppfinnelser, men lenge før mennesket eksisterte ble jorda faktisk regelmessig pløyd og fortsetter enda å bli pløyd av meitemarker".
Men hvorfor trenger vi mennesker så i det hele tatt å drive med jordarbeiding? Hvorfor kan vi ikke la meitemarken og de andre organismene i jorda ordne det hele. Noen av de viktigste formålene med jordarbeiding er å løsne og blande jorda samt å blande inn organisk materiale. Dette fikser organismene i jorda selv bare vi steller dem godt. Derfor hevder noen at vi skal la plogen stå og ikke forstyrre livet i jorda, eller blande lagene i jorda ved å snu matjorda opp ned. Dermed blir jorda også lagt naken for vær og vind. I ei naken jord har organismene ingen beskyttelse mot sollys, sterkt regn og store temperatursvingninger. I ei tett jord kan organisk materiale som pløyes ned føre til anaerob omsetning og danning av veksthemmende stoffer. Ei naken jord er dessuten utsatt for erosjon.

I en hage er det ikke vanskelig å unngå verken plog eller andre jordarbeidingsredskaper. Ved forsiktig gåing og stadig tilførsel av organisk materiale til organismene i jorda, holder den seg porøs og fin. Om nødvendig går det an å løsne jorda forsiktig med ei greip.
I praktisk gardsdrift er det verre å få til dette. Traktorer og maskinell drift pakker som regel jorda mer sammen enn det organismene greier å løsne den. Blir jorda tett, blir det en nedsatt mineralisering og dårligere forhold for plantevekst. Det kan derfor være nødvendig å løsne jorda mekanisk. Mekanisk bearbeiding kan være ønskelig for å blande organisk materiale inn i jorda og for å lage et godt såbed. For å unngå og blande lagene i jorda er det redskaper som bearbeider grunt uten å snu jorda. Det er også utviklet ulike typer redskap for grunn innarbeiding av organisk materiale som rombeplog og ulike harvtyper. I økologisk landbruk i Norge viser det seg imidlertid at det som regel er vanlig jordarbeiding med pløying, slodding og harving som brukes. En viktig grunn til det er at dette er utstyr som gardbrukerne har og kjenner. Plogen er suveren når det gjelder å bryte eng. Ei god pløgsle er et svært godt hjelpemiddel i å kontrollere kveke og andre flerårige ugras.

Enten vi velger den ene jordarbeidingsmetoden eller den andre, er det en del faktorer det er svært viktig å ta hensyn til i økologisk landbruk. Ja, god agronomi i jordarbeidinga er enda
viktigere i økologisk landbruk enn i vanlig landbruk. Det skyldes at vi ikke kan kompensere
dårlig utnyttet eller tapte næringsstoffer med kunstgjødsel. Vi kan ikke sprøyte problemugras. Det betyr at vi må pakke jorda så lite som mulig. Minst mulig kjøring på jorda er ei forutsetning for å unngå jordpakking. Vi skal seinere komme tilbake til dette, men vi må
understreke at kjøring når det er vått er spesielt uheldig.