I jorda skjer det en stadig jordarbeiding helt uten av vi
mennesker behøver å tenke på det i det hele tatt. Voksende
planterøtter smuldrer opp jorda og skyver den til side. På samme
vis er alle de forskjellige organismene i jorda viktige
jordarbeidere, hver på sin måte. Ja selv de minste organismene i
jorda, mikroorganismene er på sett og vis jordarbeidere ved de
skiller ut slim som kitter jorda sammen til aggregater. Dessuten er
fysiske prosesser som frysing/tining og fukting/tørking med på å
bearbeide jorda.
Meitemarken er helt spesiell. Den borer og spiser seg gjennom
jorda og henter organisk materiale fra overflaten som den drar inn
i jorda. Den blander jorda, kitter jordpartikler sammen til stabile
jordaggregat og lager ganger hvor luft og vann kan passere. Ved å
bevege seg opp og ned i gangene, pumper dessuten de store
meitemarkene luft inn og ut av jorda.
I 1881 skreiv Charles Darwin etter et halvt århundres studier av
meitemarkens liv: "Plogen er en av menneskets eldste og nyttigste
oppfinnelser, men lenge før mennesket eksisterte ble jorda faktisk
regelmessig pløyd og fortsetter enda å bli pløyd av
meitemarker".
Men hvorfor trenger vi mennesker så i det hele tatt å drive med
jordarbeiding? Hvorfor kan vi ikke la meitemarken og de andre
organismene i jorda ordne det hele. Noen av de viktigste formålene
med jordarbeiding er å løsne og blande jorda samt å blande inn
organisk materiale. Dette fikser organismene i jorda selv bare vi
steller dem godt. Derfor hevder noen at vi skal la plogen stå og
ikke forstyrre livet i jorda, eller blande lagene i jorda ved å snu
matjorda opp ned. Dermed blir jorda også lagt naken for vær og
vind. I ei naken jord har organismene ingen beskyttelse mot sollys,
sterkt regn og store temperatursvingninger. I ei tett jord kan
organisk materiale som pløyes ned føre til anaerob omsetning og
danning av veksthemmende stoffer. Ei naken jord er dessuten utsatt
for erosjon.
I en hage er det ikke vanskelig å unngå verken plog eller andre
jordarbeidingsredskaper. Ved forsiktig gåing og stadig tilførsel av
organisk materiale til organismene i jorda, holder den seg porøs og
fin. Om nødvendig går det an å løsne jorda forsiktig med ei
greip.
I praktisk gardsdrift er det verre å få til dette. Traktorer og
maskinell drift pakker som regel jorda mer sammen enn det
organismene greier å løsne den. Blir jorda tett, blir det en
nedsatt mineralisering og dårligere forhold for plantevekst. Det
kan derfor være nødvendig å løsne jorda mekanisk. Mekanisk
bearbeiding kan være ønskelig for å blande organisk materiale inn i
jorda og for å lage et godt såbed. For å unngå og blande lagene i
jorda er det redskaper som bearbeider grunt uten å snu jorda. Det
er også utviklet ulike typer redskap for grunn innarbeiding av
organisk materiale som rombeplog og ulike harvtyper. I økologisk
landbruk i Norge viser det seg imidlertid at det som regel er
vanlig jordarbeiding med pløying, slodding og harving som brukes.
En viktig grunn til det er at dette er utstyr som gardbrukerne har
og kjenner. Plogen er suveren når det gjelder å bryte eng. Ei god
pløgsle er et svært godt hjelpemiddel i å kontrollere kveke og
andre flerårige ugras.
Enten vi velger den ene jordarbeidingsmetoden eller den andre, er
det en del faktorer det er svært viktig å ta hensyn til i økologisk
landbruk. Ja, god agronomi i jordarbeidinga er enda
viktigere i økologisk landbruk enn i vanlig landbruk. Det skyldes
at vi ikke kan kompensere
dårlig utnyttet eller tapte næringsstoffer med kunstgjødsel. Vi
kan ikke sprøyte problemugras. Det betyr at vi må pakke jorda så
lite som mulig. Minst mulig kjøring på jorda er ei forutsetning for
å unngå jordpakking. Vi skal seinere komme tilbake til dette, men
vi må
understreke at kjøring når det er vått er spesielt uheldig.
NLR Nord Norge
Meieriveien 5, 9510 Alta
Telefon: 976 93 064
E-post: nordnorge@nlr.no
Org.nummer: 894085452