Innledning

28.09.2009 (Oppdatert: 07.02.2017)

   

Eng til slått og beite utgjør over 90% av det totale jordbruksareal i Nordland. Sammenlignet med tidligere tider har endrede driftsmetoder medført økte påkjenninger for enga. Sterkere gjødsling, omlegging fra høy til siloslått, tidligere slått, flere gangers slått i sesongen er faktorer som har mye å si for engplantenes muligheter til å klare seg i konkurransen med andre gras og ugras. Den negative virkning av disse faktorer forsterkes med de økte påkjenninger enga blir utsatt for gjennom bruk av større og tyngre traktorer og maskiner, gjerne kombinert med mangelfull drenering.

 

Foto: Gjert-Are Valberg

 

De ulike arter reagerer ulikt på de miljøforhold de lever under, så vel de naturgitte som de vi påvirker gjennom driftsmåten. I tabellen over dyrkingsegenskaper til gras og engbelgvekster, har vi skjematisk sammenstilt de enkelte artenes ulike krav. Dette til hjelp for deg når du ut fra de naturgitte forhold på bruket og din bruk av grasmarka skal velge arter og sorter som du vil være best tjent med. Tabellen baserer seg på skjønn. Siden timotei er den viktigste grasarten, er de enkelte timoteisortenes vinterherdighet, gjenvekstevne og høstetall antydet. For de øvrige egenskaper omtales disse generelt for arten uavhengig av sort.

 

Foruten artenes krav, er det svært viktig at du velger de klimatilpassede sorter som anbefales innen hver art. De sortene som du finner i Tabell 1 er de som Landbruksrådgivningen i Nordland anbefaler i dag. Men vær klar over at nye, gode sorter kan og bør komme på markedet.

   

Graminor   - ansvar for sortsforedling i Norge

Graminor   er et planteforedlingsselskap hvor formålet er å skaffe tilveie nye gode plantesorter innen de viktigste jord- og hagebruksvekstene.

 

Planteforedlingsselskapet Graminor AS har Felleskjøpet Agri som sin største eier, og eies foruten av Staten, Gartnerhallen, Hoff Norske Potetindustrier, Strand Brænderi og det svenske frøfirmaet Svalöf Weibull.

 Selskapet samler nå på en hånd alle former for planteforedling i Norge under en ledelse og i hovedsak på forsøksgården Bjørke på Ilseng i Hamar kommune. 

 

Offisiell sortsliste

Den til enhver tid gjeldende sortsliste utarbeides av Mattilsynets Plantesortsnemnd. Listen viser de sorter av jord- og hagebruksvekster som er rettsbeskyttet og/eller godkjent for statskontrollert/sertifisert produksjon i Norge. Artene er ordnet alfabetisk etter botanisk navn. Innledningsvis finnes en oversikt som viser artene ordnet alfabetisk etter norsk navn med tilhørende botanisk navn. Se sortslista. En sort kan rettsbeskyttes når den kan skilles fra andre kjente sorter, er ensartet og beholder sine karakterer ved formering. Dette undersøkes i såkalte DUS-tester, (Distinct, Uniform, Stable). I tillegg må sorten være ny og ha et akseptabelt navn.  

 

Varmere og våtere klima krever sortsutvikling i Nord-Norge

Endringene i klimaet vil med stor sannsynlighet bli størst i nord. For landbruket kan dette gi nye muligheter dersom det utvikles et tilpasset sortsmateriale.

Et mildere klima vil gi økte avlinger og muligheter til å dyrke mer energi og protein lokalt. Dette vil gi en miljømessig og kostnadsmessig gevinst både for den enkelte gårdbruker og for landbruket. Men en slik utvikling krever økt forskning på genetikk, sortsutvikling og driftsteknikk for landsdelen.

 

Foto: Gjert-Are Valberg

 

Dagens sorter tilpasset det nordnorske klimaet gir for små avlinger og tilfredsstiller ikke lengre behovet som gårdbrukeren har til sitt sortsutvalg. Dette skyldes at sortene er tilpasset landsdelens klima, men ikke de mildere høstsesongene. Veksten stopper for tidlig i sesongen med svak andreslått som resultat. Import av sørlige sorter har vært forsøkt. De gir store avlinger, men klarer overvintringen dårlig. Dette skyldes at veksten fortsetter og bruker av opplagsnæringen. Herdeprosessen blir forstyrret og plantene klarer ikke overvintringen i det nordnorske klimaet. Nye sorter må kombinere rask tilvekst og lengre veksttid med god overvintringsevne.

Dreneringstilstanden er mangelfull. Mildere og våtere klima vil merkes spesielt i Nord-Norge, fordi en høy andel av dyrket areal er myrjord. Myrjord er en utfordring både for maskinell belastning og økologisk husdyrproduksjon.   

Tabell. Dyrkingsegenskaper til grasarter og engbelgvekster i Nordland

  

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.