Engbelgvekster

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Etter at interessen for engbelgvekster har vært laber de siste tiår, er kløver på full fart tilbake i den nordnorske enga. Dette henger sammen med at mange ser seg tjent med de fordeler som kløver kan gi, slike som økt protein- og mineralinnhold i fòret, billigere gjødsling og bedre smakelighet. I Nord-Norge er det bare artene rødkløver og kvitkløver som har en slik vinterhardførhet at de kan anbefales brukt i eng og beite. På jord der det ikke har vært dyrket kløver eller der det er lenge siden en dyrket belgvekster, anbefales det at frøet smittes med en bakteriekultur for å sikre at de nitrogensamlende bakterier vil være tilstede.

 

Rødkløver

Rødkløver er den viktigste belgveksten. Arten trives best på tyngere jord i god hevd og med god kalktilstand. Overvintringsevnen er imidlertid dårligere enn for grasartene. Fortsatt har vi den "gamle" svenske sorten 'Bjursele'. En annen svensk sort med god vinterherdighet 'Reipo'  blir anbefalt brukt i Nord-Norge. Også den nyere norske sorten 'Lea' kan brukes i Nordland. Denne gir stor avling og har god overvintringsevne.

 

Foto: Gjert-Are Valberg

 

'Betty' har etter påtykk fra forsøksringene i nord og innland blitt lovt skal settes i produksjon igjen, men den vil først være tilgjengelig i 2011.

 

Kvitkløver

Kvitkløver har god smakelighet og høg næringsverdi. Denne arten har blitt mer interessant etter at vi har fått mer høgvokste og yterike sorter. Kvitkløver egner seg svært godt i beite. Den behøver lys for å trives, og passer derfor svært godt der graslengden blir holdt nede gjennom beiting.

 

Foto: Gjert-Are Valberg

 

Kvitkløver kan med fordel tilsettes i silo-/beitefrøblandinger der den ikke er representert. De norske sortene 'Norstar' og 'Snowy' bør brukes.

 

Luserne

Luserne er en belgvekst som har vist god overvintring ute ved kysten på Helgeland, til tross for at den i frøkataloger anbefales til de beste strøk på Østlandet. Den kan være litt vanskelig å etablere, men er robust når den først er etablert. Luserne kan fiksere store mengder nitrogen, er tørkesterk og egner seg på kalksand og sandjord med høg pH. Det har vært lite dyrking av luserne i Nordland, men erfaringene hittil er såpass bra at vi kan anbefale den i blandinger i kystnære områder. Rhizobiumbakterier for luserne eksisterer ikke naturlig i jorda hos oss, så man må smitte jorda med bakteriesmitte for å få nitrogenfiksering. 'Live' er beste sort på markedet foreløpig. Såmengde 2,0 - 3,0 kg/daa.

 

Ammekyr som beiter på 10 år gammelt lusernebeite på kalksandjord i Brønnøy (Foto: Kjell Arne Augustsen).

 

Alsikekløver

På fuktigere jord ute ved kysten kan det blandes inn noe alsikekløver, da denne har et annet rotsystem enn rødkløver og klarer seg bedre på fuktig jord. 'Alpo'har vært den sorten som har vært utprøvd.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.