Plantevern i gjenlegg, eng og beite

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Ugras

Ugras er planter som er uønska i et bestand og opptrer i et omfang over en gitt skadeterskel. Et visst innslag kan tåles i enga siden ugraset også kan gi en positiv effekt som høgere protein- og mineralinnhold per fôrenhet (eks. løvetann) og et fôr med bedre smak (eks. krypsoleie). Ulemper med ugras i eng og beite er at det konkurrerer med kulturplantene om lys, plass og næring, de gir dårligere fôrkvalitet (eks. godt utvokst høymole), reduserer avlingsmengda p.g.a. høgt vanninnhold (eks. krypsoleie), lite avling (eks. tunrapp og knerevehale) eller at de blir vraka av dyra (eks. høymolestengler og sølvbunke).

 

Soleie, hundekjeks og syre dominerer i enga. Dette går ut over både avlingsmengde og kvaliteten og her må noe gjøres! (Foto: Ragnhild Renna).

Ugras er ofte et symptom på at kulturvekstene ikke har gode vilkår. Disse signalene må vi ta på alvor og gjennomføre forebyggende tiltak for å minimalisere ugrasmengda.

  • Bruk av anbefalt såvare og skånsomme driftsmetoder for å redusere risikoen for utgang av kulturplanter.
  • God drenering.
  • Løsne jordpakking, for eksempel ved pløying.
  • Kalking.
  • Fjern ugras (mekanisk eller ved selektiv flekksprøyting) i grøfter, langs kanter og rundt stolper og stein, før ugraset får modne frø.
  • Så i flekker med vinterskader.
  • Åpen åker med aktiv ugraskamp 1- 2 år før gjenlegg. Bruk vekster med god dekkeevne (eks. raps) eller aggressiv vekst (eks. raigras).
  • Bruk brakkingsmiddel før gjenlegg ved store mengder flerårig ugras. Særlig viktig der det er mye grasugras som tunrapp, knerevehale, sølvbunke og kveke, fordi disse er vanskelig å eliminere i engåra.

Aktivt bruk av forebyggende tiltak og godt gjenleggsarbeid er avgjørende for å redusere ugrasproblemet i enga.

Tiltak i gjenlegg, eng og beite

  • Såing tidlig om våren, helst med dekkvekst, eller et tidlig høstgjenlegg, før 20. august, gir kulturplantene bedre konkurransevilkår mot ugras. Såing av gjenlegg midt på sommeren er ikke så gunstig, siden ugraset både spirer og vokser svært villig på den tida. Man bør heller bruke tida til å redusere ugrasmengda ved å harve lett eller brakke. Ta såinga i august.
  • Pussing av gjenlegg. Pussing kan være aktuelt der en ikke får sprøyta frøugraset i rett tid. Er det mye ettårig frøugras (eks.:då, meldestokk) bør avpussinga skje tidlig slik at kulturplantene får lys. Dersom det er mye tunrapp kan det være gunstig å ikke pusse av for tidlig. Tunrapp er glad i lys og det er best at kulturgraset får vokse og skygge for tunrappen. Vassarve har så stor gjenvekst at avpussing blir svært energikrevende og er i de fleste tilfelle uaktuelt.

 

Gjenlegg med dekkvekst. Her spirer samtidig store mengder vassarve, som vil kvele gjenlegget dersom ikke noe gjøres (Foto: Ragnhild Renna).

  • Manuell fjerning av ugrasrøtter og -planter i gjenlegget og luking i eng og beite rundt St. Hans (i rotlausveka).
  • Pussing av beiter
  • Kjemisk plantevern. Dette må aldri erstatte manglende bruk av forebyggende tiltak. For å få godt resultat med kjemiske midler er det viktig å:
    • Vurdere om kulturvekstene har kapasitet til å overta plassen til bortsprøyta ugras.
    • Engrapp, engkvein, rødsvingel og kvitkløver har bedre evne til å spre seg i enga, sammenligna med timotei og engsvingel. Dersom ugrasmengda er svært stor er det bedre å så nytt gjenlegg. Blir det åpne flekker etter sprøyting, bør man så i flekkene med for eksempel kløverfrø. Direktesåmaskin er løsningen her.
    • Fastsette ugrasartene for å finne rett middel. Spør fagekspertisen dersom du er i tvil.   Nettsiden Korsmos ugrashage kan være til hjelp i ugrasbestemmingen.
    • Lese etiketten nøye før bruk for informasjon om bruksområde, optimalt vekststadium for ugraset og kulturen, dose, behandlingsfrist, klebemiddel, håndteringsregler m.m.à   Ha sprøyteutstyret i orden.
    • Sprøyte på rett tidspunkt. Best i vindstille, overskya vær, ikke regn, men heller ikke for tørt.
    • Sprøyte på rett stadium. I gjenlegg: Grasartene skal ha minst to blad. Kløveren skal ha spadeblad og inntil 1-2 vanlige blad. I etablert eng: Når ugraset har bladrosett og inntil begynnende strekking av blomsterstengelen. Sprøyting etter 1. slått gir godt resultat, dersom ugraset er i god vekst.

 

Kløver på spadebladstadiet (Foto: Ragnhild Renna).

  • Bruke anbefalt dose. Overdosering gir ikke bedre effekt, men kan snarere svi av de overjordiske delene av ugresset slik at middelet ikke får virke ned i rota. For sterk dose kan og skade kulturplantene.

Husk at de fleste plantevernmiddel reduserer grasavlinga. Dersom ikke ugraset ødelegger for mye av avlingskvaliteten, er det bedre å sprøyte etter slått. Sprøyting med fenoksysyrer kan imidlertid redusere overvintringsevnen til graset. Hundekjeks har så liten gjenvekst på ettersommeren og kommer sjelden tilbake i rosettstadiet, så den må sprøytes på forsommeren.

Kløver er tofrøblada, som også de fleste ugras, og tåler dårlig sprøyting. I etablert eng og beite må du vurdere om det er viktigere å ta vare på kløveren enn å sprøyte bort ugraset. Det finnes middel som er skånsomme mot kløveren.

Ugraskamp i åker før gjenlegg og i gjenleggsåkeren er rimeligst og best, fordi ugrasplantene er små (på 2-4 bladstadiet) og det kan brukes lågere doser av kjemiske middel. I engåra gir sprøyting som regel avlingstap, spesielt ved sprøyting før 1.slått. Avlingstapet tilsvarer ofte ugrasmengda.

 

For bekjemping av høymole er middelet Ally 50 ST godkjent som off-label i eng og beite f.o.m. 2006. Denne bruken er ikke omtalt i plantevernkatalogene. Bruk av Ally 50 ST krever en egenerklæring fra foretaket der middelet skal brukes og egen etikett for eng og beite. Dette fås ved å henvende seg til Norsk landbruksrådgiving sin lokale enhet. Ally 50 ST virker godt mot høymole, vassarve, løvetann og soleie og har brukbar virkning mot hundekjeks.

 

Eng sprøyta med Ally 50 ST. Ubehandla kant til venstre (Foto: Ragnhild Renna).

 

"Helligdag" med krypsoleie etter sprøyting med Ally 50 ST (Foto: Ragnhild Renna).

 

Sykdommer

forekommer også på gras bl.a. bladflekksopper og mjøldogg. Disse soppene blir det i praksis ikke kjørt behandling mot. Hundegras og engrapp er spesielt utsatt, men her er det kommet sorter som får mindre angrep. Overvintringssoppen snømugg kan det være aktuelt å behandle mot.

 

Skadedyr

Engmidd kan i enkelte år forekomme i stor skala. Den sitter på graset og suger plantesaft. Andre skadedyr finnes, men gjør liten skade på engvekster i Nord-Norge.

For valg av plantevernmiddel til behandling av gjenlegg, eng og beite vises til Felleskjøpets plantevernkatalog og Norgesfor sine websider på plantevern. Plantevernguiden gir også nyttig informasjon om midler.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.