Direkte tiltak

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Mekanisk bekjempelse

Mekanisk/fysisk bekjempelse i form av jordarbeiding er viktig i ugraskampen og kan også virke forstyrrende på skadedyr som holder til i jorda. Skikkelig gjennomført jordarbeiding Link Jordarbeiding med pløying og harving (samt radrensing, stubbharving og brakking) reduserer konkurransen mellom ugras og kulturplanter, til fordel for kulturplantene.

Andre aktuelle mekaniske tiltak:

  • Radrensing mot ugras i forskjellige kulturer
  • Plastdekking mot ugras, f. eks. i jordbær
  • Dekking med fiberduk mot insekter
  • Lett harving etter ugrasspiring om våren
  • Dekking med plantemateriale mot ugras
  • Nedsviing av ugras før oppspiring av kulturen (falsk såbed)
  • Vanning mot skurv, mjøldogg og lignende

Biologisk bekjempelse

Biologisk bekjempelse utnytter de naturlige fiendene til skadegjørerne, herunder løpebiller, marihøner, snylteveps, virus og bakterier. Biologisk bekjempelse blir mest brukt i kampen mot skadeinnsekter og da hovedsakelig i veksthuskulturer.

Indirekte nyttiggjør vi oss i stor grad av prinsippene for biologisk bekjemping. Vekstskifte er et godt eksempel på bekjempelse på jordboende skadeorganismer. Fangvekster er også brukt og det betyr at man benytter vekster i utkanten av plantekulturen som er mer/like attraktiv for skadegjørere som kulturplantene. På denne måten avlaster man trykket på kulturplantene som skadegjørerne utøver.

Kjemisk bekjempelse

Kjemisk bekjempelse bør først tas i bruk når forebyggende tiltak og andre hjelpemiddel ikke strekker til. De kjemiske midlenes fellesnavn er pesticider. De er delt opp i tre grupper, alt ettersom hva en skal bekjempe:

  • Ugrasmidler (herbicider)
  • Insektmidler (insekticider)
  • Soppmidler (fungicider)

Disse er igjen delt opp i to grupper, alt etter den virkemåten de har på de plantene/skadedyrene en skal bekjempe. Virkemåten er kort forklart slik:

Systemiske midler

tas opp av plantene gjennom røtter eller blad og fordeler seg gjennom ledningsvevet til alle deler av planten som er i vekst. På denne måten kan vi drepe hele ugraset selv om vi ikke treffer hele planten med sprøytevæsken. Skadedyr får midlet i seg ved at de suger på en plante som har tatt opp dette stoffet i plantesaften.

Kontaktmidler

virker raskt i forhold til systematiske midler. Som betegnelsen tilsier, så er det ved kontakt mellom midlet og ugraset/skadedyret at giftvirkningen oppstår. Innen disse to gruppene har en blad- og jordherbicider som har giftvirkning gjennom henholdsvis blad og jord. På markedet er det også midler med både blad- og jordvirkning, såkalte kombinerte midler.

De fleste kjemiske midlene kan man få kjøpt i form av væske eller pulver/granulat. Men uansett hvilken konsistens midlet har, så skal det blandes ut i en viss mengde vann før bruk.

Integrert bekjempelse tar i bruk alle brukbare metoder som lar seg forene for å bekjempe skadegjørere. Grunnprinsippene integrert plantevern bygger på er:

  • Kunnskap om skadegjørernes biologi og økologi
  • Holde skadegjørerne under den økonomiske skadeterskelen
  • Akseptere lave bestander av skadegjørerne
  • Kunnskap om skadegjørernes naturlige fiender
  • Regelmessig overvåking av kulturen ved hjelp av prøvetaking og registrering
  • Dyrkeren selv blir ekspert i å ta de rette avgjørelsene i egen produksjon

Kjemikalieresistens

Ved gjentatt og ensidig bruk av samme eller nærbeslektede plantevernmidler kan det opstå kjemikalieresistens både hos ugras, skadedyr eller sopp. Man får da ikke den tilsikta virkningen av plantevernmidlet. Dette må man være oppmerksom på og i størst mulig grad søke å veksle mellom ulike grupper av aktuelle, tilgjengelige midler og unngå unødvendige behandlinger.

Restmidler i jord og mat

Fordi en her nord har et kaldere klima enn ellers i landet, så er vi i større grad utsatt for restmidler i jorda på grunn av lengre nedbrytningstid. En må også ha i tankene hvilke kulturer man skal ha senere i omløpet før en foretar kjemisk bekjempelse, slik at man unngår misvekst/forgiftning av påfølgende kultur. Man skal derfor ikke overdosere et plantevernmiddel, og heller ikke benytte det samme midlet år etter år på de samme arealene. Ved overdosering av ugrasmiddel risikerer man at den overjordiske delen av ugraset svis bort før middelet har fått virke ned i rotsystemet. Da mister man egentlig den tilsikta effekten av behandlinga.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.