Plantenæringsstoffene

13.10.2009 (Oppdatert: 07.02.2017)

 

Hvilke næringsstoffer trenger plantene?

Plantenæringsstoffer i jord

Makronæringsstoffer Mikronæringsstoffer
N Nitrogen B Bor
P Fosfor Cu Kopper
K Kalium Fe Jern
S Svovel Mn Mangan
Ca Kalsium Zn Sink
Mg Magnesium Mo Molybden
    Cl Klor

Plantene trenger en rekke næringsstoffer for å vokse. Makronæringsstoff er næringsstoff plantene trenger i større mengder, mer enn 1 gram/kg tørrstoff.   For mikronæringsstoff er nødvendig innhold i plantene gjerne bare en tusendedel av dette.

Næringsstoffene karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H) henter plantene fra luft og vann gjennom fotosyntesen.  Karbon, oksygen og hydrogen er hovedbestandelen i alle karbohydrater som sukker, stivelse, cellulose osv, og utgjør 85-95 % av tørrstoffet i plantene.

De resterende næringsstoffene må plantene hente fra jord og gjødsel.  

 

 

Nitrogen (N)

Nitrogen er det næringsstoffet som virker sterkest på planteveksten. Nitrogen har særlig betydning for økt bladvekst og produksjon av protein. Nitrogenmangel gir låge avlinger, redusert proteininnhold og tidlig aldring/vekstavslutning. For sterk N-gjødsling reduserer tørrstoff-innholdet, og forsinker modningsprosessen og danningen av frø og knoller. Sterk N-gjødsling i eng øker legdeproblemene og reduserer overvintringsevnen hos mange grassorter. 

Nitrogen tas opp gjennom røttene i hovedsak som nitrat (NO3-), men også som ammonium (NH4+). Det aller meste av nitrogenet i jorda er bundet i organisk materiale som mold, nitrogenrike planterester og husdyrgjødselrester. Ei vanlig matjord kan inneholde ca 500-800 kg N/dekar, men som regel vil bare 1-10 kg N/dekar være i plantetilgjengelig form av ammonium og nitrat.

 

Jordanalyser for nitrogen

Moldinnhold i jord

Moldklasse
Moldfattig jord;  0-3 % mold 1
Moldholdig jord;  3-4,5 % mold 2
Moldrik jord;  4,5-12,5 % mold 3
Meget moldrik jord;  12,5-20,5 % mold 4
Mineralblanda moldjord; 20,5-40 % mold 5
Moldjord / Myrjord;  > 40 % mold 6-7-8

Ved vanlige jordprøver analyserer vi ikke for innhold av plantetilgjengelig nitrogen fordi innholdet vil variere mye i løpet av vekstsesongen. De viktigste faktorene som påvirker innholdet av plante-tilgjengelig nitrogen i jord er utvasking, jordtemperatur og forhold for mineralisering (frigjøring).   For å få en pekepinn på N-innholdet i jord analyseres det for moldinnholdet (moldklasse).

Bioforsk har et prosjekt for utarbeiding av Nitrogen-prognoser. I ulike distrikt tas det analyser for bestemmelse av mengde plantetilgjengelig N i jorda ved vekststart. På grunnlag av dette gis det anbefalinger om en bør gjødsle sterkere eller svakere enn i et "normalår". Denne tjenesten er ikke utbygd for Nord-Norge.

 

Frigjøring av nitrogen fra mold, plante- og husdyrgjødselrester

Nedbrytningen av organisk materiale og mineraliseringen (frigjøring) av organisk nitrogen til ammonium (NH4) og nitrat (NO3) skjer ved hjelp av jordorganismer som bakterier, sopp o.a.   Bakterieaktiviteten og mineraliseringen av nitrogen er størst ved  

  • Høg jordtemperatur  (optimum rundt 20-25 oC)
  • pH opp mot 7,0    
  • god tilgang på luft (oksygen) - ikke pakka eller vassjuk jord·        
  • passe fuktighet i jorda - ikke tørke

I Nord-Norge vil både låge temperaturer og en kort vekstsesong være begrensende faktor for hvor mye organisk nitrogen som blir mineralisert og plantetilgjengelig i løpet av vekstsesongen. I nedbørsrike kyststrøk vil også periodevis vassmetting av jorda begrense mineraliseringen. Allikevel kan vi regne med store N-bidrag fra jorda også i nord. Vi kan redusere behovet for N-gjødsling ved å ta vare på molda i matjordlaget ved nydyrking og jordarbeiding, sørge for god drenering, begrense jordpakkingen og kalke jorda opp til pH rundt 6,0 - 6,5.

 

Mold

Generelle N-gjødslingsanbefalinger tar utgangspunkt i jord med moldklasse 3.

  • På ei moldfattig jord (moldklasse 1-2), eller på ei lite omdanna, nitrogenfattig torvjord (moldklasse 8), bør N-gjødslinga økes med 1-2 kg N/dekar for å opprettholde avlingsnivået.
  • På ei meget moldrik jord i moldklasse 4-5-6-7, og ved gode forhold for bakterieaktivitet, kan vi i praksis redusere N-gjødslinga med opptil 2-4 kg N/dekar i forhold til gjødslingsnorm uten at avlingene går ned. Men er jorda kald, pH er låg, eller har dårlig jordstruktur (pga pakking, feil jordarbeiding, ufullstendig drenering) vil molda bidra med lite lettilgjengelig nitrogen, og plantene vil i større grad være avhengig av å få tilført nitrogen i form av mineralgjødsel for å opprettholde avlingsnivået. 

 

Planterester - Forgrødeeffekter

Forkultur, og frigjøring av kg N/daa første forgrødeår

Kilde: www.agropub.no, Svein Solberg. Tallene er grove anslag
Ompløyd kløverrik eng 6-12 kg N
Ompløyd gammel eng uten kløver 0-6 kg N
Kålvekster, purre, selleri 3-9 kg N
Grønnfor med belgvekster 2-5 kg N

Når planterester råtner vil nitrogen og andre næringsstoffer bli mineralisert. Ved ompløying av eng og nedmolding av planterester fra ulike grønnsaks-, grønnfor- og grønngjødslingskulturer blir det frigjort store mengder nitrogen som den påfølgende kulturveksten kan utnytte. I konvensjonelt landbruk utnytter vi denne forgrødeeffekten ved å redusere mineralgjødsel-mengdene i den påfølgende kulturen. I økologisk landbruk utnytter man vekstskifte og jevnlig jordarbeiding aktivt slik at næringsstoffer magasinert i planterester og røtter frigjøres og blir tilgjengelig for ny vekst. Mineraliseringen skjer over flere år med en topp første året, og gjennom hele vekstsesongen med en topp utpå ettersommeren når jorda har blitt varm. De frigjorte næringsstoffene utnyttes mest effektivt av vekster som har et godt utvikla rotsystem og som vokser gjennom hele vekstsesongen. 

 

Husdyrgjødsel - Ettervirkninger

Ved siden av ammoniakk og nitrat inneholder husdyrgjødsla en god del organisk nitrogen. Bare ca 10‑40 % av det organiske nitrogenet frigjøres og gir gjødselvirkning i spredeåret. Gjødselvirkninga av de resterende 60-90 % av det organiske nitrogenet kommer 1-2-(3) år etter spredning. I praksis betyr det at eng som jevnlig får husdyrgjødsel både vår og sommer har mindre N-behov enn eng som tidligere ikke har fått husdyrgjødsel. Sauebruk som sprer store mengder sauegjødsel i gjenlegget vil ha store restmengder av N (og andre næringsstoffer) som gir gjødselvirkning i 1. og delvis 2. og 3. engår. Se ellers Husdyrgjødsel.

 

Tap av nitrogen

En del av det plantetilgjengelige nitrogenet blir ikke tatt opp av plantene, men lagres i biomassen i jorda (røtter og bakterier/sopp) Resten går tapt som gass, ved utvasking og avrenning. Ved relativ sterk nitrogengjødsling utnyttes ofte ikke mer enn 50% av tilført nitrogen.

 

Utvasking og avrenning

Avrenning på overflata og utvasking ned til drensrør eller grunnvann påvirkes særlig av nedbør,  gjødslingsstyrke, tidspunkt for gjødselspredning og plantevekst etter spredning. Særlig høstspredning av husdyrgjødsel gir stort N-tap. Om høsten har vi mest nedbør, jorda har dårligere infiltrasjonsevne enn om sommeren og plantene har avsluttet veksten slik at nitrogenet ikke kan tas opp i ei avling.  Avrenning og utvasking av nitrogen øker også med økt gjødslingsstyrke, spesielt når N-tilførselen blir større enn avlingens behov. Registrert avrenning i JOVA-programmethar i gjennomsnitt ligget på 2,2‑11,1 Kg N/daa og år, størst i områder med mye åkerbruk (særlig grønnsaksdyrking), kombinert med sterk N-gjødsling og/eller mye nedbør. 

 

Gasstap av nitrogen ved ammoniakkfordampning

Ammoniakkfordamping skjer når ammomium(NH4) går over til gassen ammoniakk (NH3). Ammoniakk er ikke en klimagass. Ammoniakktapet er først og fremst knyttet til lagring og spredning av husdyrgjødsel. De fleste tiltak for å redusere ammoniakkfordampingen fra husdyrgjødsel baserer seg på å redusere gasstrykket (uttynning med vann, unngå sol og varme), og å redusere eksponeringen til luft (tett lagring, nedbør ved spredning, nedfelling/nedlegging av gjødsla i/på bakken framfor breispredning osv). Ved ugunstige spredeforhold blir N-tapet gjerne over 1 kg N/tonn husdyrgjødsel. Mineralgjødsel er i liten grad utsatt for ammoniakkfordamping.

 

Tap av nitrogen som lystgass

Danning av lystgass er en bakteriell prosess (denitrifikasjon) der nitrat (NO3) omdannes til lystgass (N2O) når det ikke er tilstrekkelig lufttilgang.  Dette vil være tilfelle i gjødsellager eller i pakka eller vassmetta jord. Faren for lystgasstap øker med økende nitrogengjødsling. Ved sterk N-gjødsling på dårlig drenert myrjord har vi sannsynligvis stort lystgasstap. Den bakterielle prosessen som gir lystgasstap fra jord øker med stigende temperatur, men denitrifikasjon finner også sted ved låge temperaturer, f.eks på tinet mark om vinteren. Lystgass er en potent klimagass som antas å stå for ca 45 % av landbrukets klimagassutslipp, men det finnes nesten ikke forskning som tallfester N-tapet i lystgass under ulike driftsforhold i Norge.

 

Fiksering av nitrogen

Belgvekster kan fiksere nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobiumbakterier. Dette er nærmere beskrevet i kapitlet «Viktige forhold ved økologisk dyrking».

 

Fosfor (P)

Fosformangel vil også sette den vegetative veksten sterkt tilbake, og vi får ei glissen, kortvokst eng med antydning til rødfarging av bladslirer og blad. Fosfor er særlig viktig for utviklingen av frø, og mange grønnsaker får redusert kvalitet ved mangel på fosfor.   Fosfor er lite bevegelig i jord og vil i liten grad vandre inn til røttene. Planterøttene må selv finne fram til fosforet. Planter med dårlig utvikla rotystem er derfor særlig avhengig av god tilgang på lettløselig fosfor i rotsonen.   Fra naturen sin side er jorda hos oss fosforfattig, og nydyrkingsjord vil ha behov for sterk fosfor-gjødsling. Kulturjord som over lengre tid har fått tilført fosfor fra husdyrgjødsel og mineralgjødsel har ofte høgt fosforinnhold i matjordlaget. Overskuddsgjødsel med fosfor vil over tid bindes i jorda og bli utilgjengelig for plantene. Siden fosfor bindes sterkt i jord, er fosfor lite utsatt for utvasking. Tap av fosfor skjer først og fremst ved erosjon, og til en viss grad ved overflateavrenning. Dyp myrjord der man ikke får blandet inn mineraljord under dyrking har liten evne til å binde fosfor.

 

Jordanalyser for fosfor

P-Al analyse gir et bilde av mengde plantetilgjengelig fosfor i jorda, men på jord med høgt kalkinnhold (kalksandjord) vil P-Al overvurdere mengden plantetilgjengelig fosfor. 

   

Justering av fosforbehov etter P-Al

Fosforinnhold i jord P-Al Justering
1 Lågt 0-2 +75-100 %
2 Middels lågt 3-4 +25-50%
2 Middels høgt 5-6 0
3 Høgt 7-10 - 10-20%
3 Høgt 11-15 -20-50%
4 Svært høgt >15 -75-100%

  P-Al gir grunnlag for å vurdere behov for P-gjødsling.

Ved låg P-Al må man øke fosforgjødslinga med opptil 100% i forhold til gjødslingsnorm for å sikre optimal vekst.

 

Ved høgt fosforinnhold  (P-Al > 15) kan man i eng redusere fosforgjødslinga ned mot 0 og likevel unngå avlingsnedgang.  

 

 

 

Kalium (K)

Kalium finnes i leirmineraler, glimmer og kaliumfeltspat. Det er store mengder kalium i plantene, normalt 2-3% av tørrstoffet. Er tilgangen på kalium stor, har plantene et luksusopptak av kalium som kan gå på bekostning av opptaket av andre næringsstoffer som magnesium, kalsium og natrium . I grovforproduksjon kan det medføre uheldig mineralbalanse i fôret med fare for bl.a. hypomagnesemi (graskrampe). Overskuddsgjødsling med kalium bør derfor unngås. Kaliummangel gir redusert vekst, og engvekster med kaliummangel har redusert motstandsdyktighet mot tørke og mot frost.

 

Jordanalyser for kalium

K‑HNO3 - analysen viser mengde kaliumreserver i jorda, og som regel øker kaliumreservene med leirinnholdet. Kaliumreservene er høge når K-HNO3 ligger over 80, og lågt dersom det ligger under 30. Når leir og glimmer m.m. forvitrer, frigjøres kalium og blir lettilgjengelig for plantene. I grasdyrkinga gir K‑HNO3 analysen best grunnlag for å vurdere behovet for kaliumgjødsling.

Justering av kaliumbehov etter K-HNO3

Kaliuminnhold i jord K-HNO3 Justering
1 Lågt 5-30 +15-40%
2 Middels lågt 30-50 +0-15%
2 Middels høgt 50-80 -0-30%
3 Høgt 80-120 - 30-40%
4 Svært høgt >120 -50-100%

K-Al-analysen viser mengde lettilgjengelig kalium i jorda. Ved grasdyrking ønsker vi at K-Al skal ligge over 7‑8 på ei leirjord, og over 4‑5 på ei kaliumfattig sand og myrjord. Låge K-Al-analyser kan tyde på for svak kaliumgjødsling de siste vekstsesongene før prøvetaking. Høg K‑Al kan tyde på uheldig sterk kaliumgjødsling. Plantetilgjengelig kalium er lett utvaskbar, og K‑Al kan variere mye fra år til år. K‑AL varierer også i løpet av vekstsesongen alt etter gjødsling, nedbør og utvasking, avlingsnivå og bortførsel med avling.     

 

 

Magnesium (Mg) og kalsium (Ca)

Magnesium finnes bl.a. i dolomitt. Magnesiuminnholdet kan være lavt på sand- og grusjord som er utsatt for utvasking. Torvjord inneholder også lite magnesium. Jordanalyser med Mg-Al under 6 indikerer fare for magnesiummangel. Kalsium finnes både i kalk og dolomitt. Kalsiummangel gir ikke store avlingsreduksjoner i grasmark. Vi ønsker likevel at Ca-Al analysen skal ligge over 80. På jord med lågt Mg- eller Ca-innhold kan fôret bli svært Mg- og Ca-fattig, og sterk kaliumgjødsling eller mye nedbør kan redusere magnesium- og kalsiuminnholdet i fôret ytterligere. Det blir da ekstra viktig med mineraltilskudd til dyra. Kalking med dolomitt vil heve Mg- og Ca-innholdet i jorda.

 

Svovel (S)

Plantene tar opp svovel i form av sulfat (SO4 ). Noe sulfat tilføres jorda ved sur nedbør, men her har rensing av utslipp ført til betydelig nedgang. Mesteparten av svovelet er organisk bundet i mold og planterester. Ved nedbryting av det organiske materialet blir svovel frigjort og plantetilgjengelig i form av sulfat. Dette er den samme mineraliserings-prosessen som ved frigjøring av nitrogen (se lengre opp på siden). Svovel er svært viktig for planteveksten. Svovelmangel viser seg ved at de yngste bladene blir bleikt grønne/gule. Svovelmangel ligner på nitrogenmangel, men ved N-mangel er det de eldste bladene som gulner først. Plantenes svovelbehov øker med nitrogenopptaket, og svovelmangel i gras fastslås ved planteanalyse og kartlegging av mengdeforholdet mellom nitrogen og svovel. N:S forholdet i graset bør ikke overstige 14:1.S-mangel gir markant avlingsnedgang, redusert proteininnhold og proteinkvalitet, og redusert fôrkvalitet bl.a. ved at grovforet blir mindre fordøyelig. I foringsforsøk er det registrert både redusert melk-, kjøtt- og ullproduksjon ved for lågt S-innhold i grovforet.Svovelmangel forekommer oftest på moldfattig jord, og er ofte knyttet til kaldt og fuktig vær om våren. Men uansett jordart og moldinnhold vil bruk av mineralgjødseltyper uten svovel innebære stor fare for uheldig lågt svovelinnhold i graset, særlig ved sterk N-gjødsling og høgt avlingsnivå. Husdyrgjødsel innholder noe svovel men mye av svovelet i blautgjødsel tapes i form av gassen hydrogensulfid (H2S).  

 

Mikronæringsstoffer

Kopper (Cu). Blant mikronæringsstoffene er det først og fremst mangel på kopper (Cu) som kan gi avlingstap og misvekst i gras- og grovforproduksjonen. Koppermangel opptrer oftest på myrjord eller næringsfattig sandjord, særlig langs kysten. En jordanalyse som viser Cu < 1 mg/kg jord indikerer risiko for koppermangel.  Koppermangel forebygges ved å tilføre jorda kopper i form av koppersulfat, GranuCop eller lignende. Jern (Fe), Mangan (Mn) og Sink (Zn).  På kalksandjorder det ikke uvanlig å observere mangan- eller jernmangel i ulike vekster, og i sjeldne tilfeller også sinkmangel.  I jord med mye kalk og høg pH (opp mot 7,0 eller høgere) vil Fe, Mn og Zn gå over i en ikke-plantetilgjengelig form. Mangel kan behandles med bladgjødsling.   Jernmangel kan også forekomme på myrjord med låg pH.

   

Jordanalyser og planteanalyser

Vi tar jordprøver for å få kunnskapom kalk- og næringsstilstanden i jorda slik at vi kan kalke og gjødsle riktig i forhold til behovet. I følge Forskrift for gjødslingsplanlegging skal det tas skiftevise jordprøver hvert 4.-8. år.  Minimumskravet er at prøven skal analyseres for pH, fosfor og kalium, og at det gis en skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Ved grasproduksjon kan det i tillegg anbefales å ta stikkprøver for kopper på myr- og/eller næringsfattig sandjord. Ved misvekst bør en ta prøver både fra områder i åkeren med dårlig vekst og områder med god vekst, for å kunne sammenligne. Planteanalyser er dyrere enn jordanalyser. Men planteanalyser gir et mer nøyaktig bilde av næringsforsyningen fordi de viser hva plantene får tak i av næringsstoffer i jorda. De er derfor det beste hjelpemiddelet for å avkrefte/bekrefte eventuelle mangelsykdommer.  

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.