Kalk og kalking

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

 

Kalk er først og fremst et jordforbedringsmiddel for å heve pH i jorda til ønsket nivå. Hva som er nedre pH-grense for å unngå surjordsskader avhenger av hvilken vekst vi dyrker, og delvis også av jordart. Mange grønnsaker, kløver og bygg trives dårlig ved pH under 6. Gras og potet kan tåle pH ned mot 5,5. Plantene tåler en litt lågere pH på myrjord enn på mineraljord. De ønska bakteriene som sørger for nedbryting av organisk materiale trives best ved høg pH rundt 7. En pH rundt 6,0-6,5 vil være tilfredsstillende for både planter og mikroliv i jorda, og vil også være mest gunstig for at plantenæringsstoffene skal være plantetilgjengelig. Ved pH opp mot 7 og høgere kan vi få kjemisk binding av mange næringsstoffer, og faren for mangelsykdommer øker. Overdreven kalking er derfor uheldig. Kalking og heving av pH til 6,0-6,5 har positiv virkning på en lang rekke forhold i jorda, der de viktigste er:      

  • Reduserer mengde skadelige aluminiumsforbindelser i jorda
  • Legger grunnlag for god rotutvikling hos plantene
  • Øker tilgjengeligheten til de fleste plantenæringsstoffene
  • Tilfører næringsstoffene Ca (kalsium) og magnesium (Mg).
  • Stimulerer mikrolivet i jorda og fører til raskere nedbryting av organisk stoff som mold, planterester og husdyrgjødsel.
  • Bedrer jordstrukturen ved økt aggregatdanning. Dette er først og fremst et resultat av økt aktivitet av mikroorganismer og meitemark i jorda.

 

Kalktyper og kalkvirkning

De virksomme stoffene i kalk er CaO (kalsiumoksyd) og MgO (magnesiumoksyd). MgO finnes først og fremst i dolomitt. Dess høgere innhold av CaO og MgO , dess mer finmalt og dess høgere oppløselighet , dess bedre og raskere virkning av kalken. MgO har 1,4 ganger sterkere kalkvirkning enn CaO.

Kalkkvaliteten oppgis som "Veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år" og beskriver utnyttelsen og virkningen av kalken på kort sikt (1 år) og på lang sikt (5 år), målt i kg CaO. Ved tilførsel av f.eks 100 kg/daa Grovdolomitt AGRI DOL (fra Ballangen), vil vi i alt tilføre 52,1kg CaO/MgO. Av dette vil vi få en kalkvirkning tilsvarende 34 kg CaO i løpet av 1 år, mens vi etter 5 år vil ha fått kalkvirkning av 50 kg CaO.

 

Kalktype

Mg CaO+MgO Veil. Kalkverdi
% kg/100 kg 1 år / 5 år
Grovdolomitt AGRI DOL, Ballangen 12,0 52,1 34 / 50
Grovkalk AGRI Grov, Verdal 0,2 55,4 43 / 51
Kalksteinsmel AGRI MEL, Franzefoss 0,6 49,3 45 / 49

 

 

I skjellsand kan innholdet av CaO og MgO variere mye. Løseligheten av skjellsand vil også variere, alt etter finhetsgrad og opprinnelsesmateriale. Porøse kalkdyr gir bra kalkkvalitet, mens blåskjell løser seg seint opp.

 

Kalkbehov og pH i jord

Kalkbehovet vurderes ut fra jordprøve med pH-analyse. Jord med låg pH har overskudd av syrer, og ved tilførsel av kalk vil CaO og MgO nøytralisere syrene. Dess høgere innhold av mold og leire i jorda, dess mer kalk trengs for å heve pH.   Som vist i tabellen trengs det bare ca 25 kg CaO/daa for å heve pH med 0,1 på ei moldfattig sandjord, mens ei moldrik leirjord vil trenge ca 65 kg CaO/daa for å få samme pH-heving. Ved beregning av kalkbehov for å heve pH opp til ønsket nivå, går vi som regel ut fra veiledende kalkverdi for 5 år.

 

Kalkbehov i kg CaO/daa for å heve pH med 0.1 enhet ved ulik jordart og moldinnhold

Jordart Leirinnhold Moldinnhold (Moldklasse)
% 1 2 3 4 5 6-7
Sand / Siltig sand < 5 % 25 30 35 40
Siltig sand / Silt 5-10 % 30-35 35-40 40-45 45-50
Lettleire 10-25 % 40 45 50 60
Mellomleire / Stiv leire > 25 % 40 50 55 65
Mineralblanda moldjord < 5 % 60
Omdanna myrjord < 5 % 70-90

 

 

Forsuringsprosesser og vedlikeholdskalking

Jordsmonnet er utsatt for forsuring av naturlige årsaker og som følge av jordbruksdrifta . Forsuring skyldes i hovedsak:

  1. Utvasking av kalsium og magnesium med nedbør
  2. Ammonium-N i mineralgjødsel som virker forsurende under omdanning til nitrat i jorda
  3. Nedbryting av organisk materiale i jorda frigjør organiske syrer
  4. Sur nedbør
  5. Bortføring av magnesium og kalsium i avling

Vedlikeholdsbehovet for å opprettholde pH i jorda ved grovfordyrking ligger på ca 20-40 kg CaO (ca 40-80 kg grovkalk/dolomitt) pr dekar og år. Størst behov for vedlikeholdskalking har vi ved sterk gjødsling med ammonium-nitrogen (mineralgjødsel) og ved stor utvasking.

 

Spredning av kalk

For å få jevn virkning ved spredning av større mengder kalk, anbefales det å spre kalken i åpen åker og harve den inn i jorda. Ved spredning av moderate mengder, opp til 350 kg grovkalk/daa , går det fint an å overflatespre kalken på eng.

Er pH i jorda så låg at en trenger store mengder kalk (over 1000 kg/daa) for å heve pH opp til ønsket nivå, bør en vurdere å fordele kalkingen på to omganger, eller fordele kalken før og etter pløying.

Det spiller ingen rolle når på året kalken spres, bare jorda er lagelig for kjøring. Ved spredning på eng bør graset ikke være så høyt at vi får kalkstøv med graset inn i rundballen eller siloen.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.