Gjødsel og gjødsling

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Prinsipper for gjødselplanlegging

Krav til utforming av gjødselplan er regulert i Forskrift for gjødslingsplanlegging . Gjødslingsplanlegging går ut på å anslå vekstens forventa behov for tilførsel av næringsstoffer på grunnlag av betingelsene på gjeldende skifte. Formålet med gjødslingsplanlegging er å:

  • Sikre nok tilførsel av ulike næringsstoffer slik at en oppnår optimal avling og kvalitet til billigst mulig pris
  • Unngå overskuddsgjødsling for å redusere tap av næringsstoffer og forurensing
  • Skaffe oversikt over gårdens husdyrgjødselressurser og gjødselbehov for å planlegge innkjøp av gjødsel og kalk

En gjødslingsplan skal settes opp skiftevis for den enkelte vekst. Man tar utgangspunkt vekstens gjødslingsnorm , dvs vekstens normale NPK-behov ved middels avlingsnivå. Vi kan også si at gjødslingsnormen er en generell anbefaling for gjødsling av N, P og K i kg/daa til veksten ved middels avlingsnivå og middels høgt næringsinnhold i jorda. Deretter justeres vekstens NPK-behov opp eller ned alt etter forventa avlingsnivå og næringsinnhold i jorda på skiftet. Tilslutt tilpasses gjødslinga med husdyrgjødsel og mineralgjødsel slik at vekstens NPK-behov dekkes på billigst mulig måte, samtidig som man påser at det tilføres nødvendige mengder av andre næringsstoffer.

 

Mineralgjødsel

Mineralgjødsel er en fellesbetegnelse på gjødsel hvor næringsstoffene foreligger som uorganiske salter framstilt ved ekstraksjon, fysiske og/eller kjemiske industriprosesser. Urea og andre syntetisk-organiske nitrogenforbindelser regnes også som mineralgjødsel. Mineralgjødslas innhold av ulike næringsstoffer skal stå i varedeklarasjonen, og innhold av hovednæringsstoffene NPK vil som regel framgå som en del av navnet.

  • Fullgjødsel 18‑3‑15 betyr at gjødsla inneholder ca 18 % N, 3 % P og 15 % K.
  • OPTI‑NK 25‑0‑9 betyr at gjødsla inneholder ca 25 % N og 9 % K, men er fri for fosfor.

Ammonium framstilles industrielt i en kjemisk prosess der nitrogen fra lufta bindes til hydrogen fra hydrokarboner som olje eller gass.

Fosfor hentes fra fosfatgruver. Fosfatforekomstene i verden er en begrensa ressurs. Fosfaten kan også inneholde varierende mengder tungmetaller som f.eks kadmium. Lavt innhold av tungmetaller i gjødsla er et viktig kvalitetskrav.

Kalium i mineralgjødsla finnes som kaliumklorid eller som kaliumsulfat. Kaliumklorid utvinnes direkte fra saltgruver. Kaliumsulfat framstilles industrielt.

 

Nitrogengjødsel

Nitrogengjødseltypene kan i tillegg til nitrogen, også inneholde noe kalsium (Ca) og magnesium (Mg). Nitrogenet kan foreligge som nitrat, ammonium eller amid-nitrogen (i urea). Ammonium og amid-N har forsurende virkning ved omdanning til nitrat i jorda. De har også noe seinere gjødselvirkning og er mindre utsatt for utvasking enn nitrat. Omdanning av tungtvirkende gjødselslag som urea og ammoniumgjødsel forutsetter gode temperaturforhold i jorda. Alle N-gjødseltypene er klorfrie. For å sikre nødvendig svoveltilførsel til plantene er noen N-gjødseltyper tilsatt svovel. Eksempler på dette er OPTI‑NS 27‑0‑0 (4S) som er en kalkammonsalpeter tilsatt 4 % svovel.

 

Urea

Urea er en forholdsvis seintvirkende N-gjødsel. Urea består av amid-nitrogen som må omdannes i jorda til ammonium og nitrat før plantene kan nyttiggjøre seg den. Urea er lettløselig i vann og egner seg til bladgjødsling. Under ugunstige klimaforhold kan urea gi store N-tap i form av ammoniakkfordampning.

 

Kalksalpeter

Kalksalpeter inneholder nitrat som tas direkte opp av plantene. I tillegg inneholder kalksalpeter mye Ca. Kalksalpeter er lettløselig og gir rask gjødselvirkning under de fleste værforhold. Kalksalpeter har positiv kalkvirkning tilsvarende ca 1 kg CaO pr. kilo tilført N.

 

Kalkammonsalpeter

Nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium. Kalkammonsalpeter inneholder litt Ca og Mg, og samla negativ kalkvirkning tilsvarer et forbruk på 0,5 kg CaO pr. kg tilført N.

 

Ammoniumnitrat

Konsentrert nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium (som i kalkammonsalpeter). Ammoniumnitrat inneholder ikke Ca eller Mg, og har negativ kalkvirkning tilsvarende et forbruk på 1,0 kg CaO pr. kg tilført N .

 

NPK-gjødsel og Fullgjødsel

NPK-gjødsel inneholder alle de tre hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Fullgjødsel er registrert varemerke for Yara sitt NPK-gjødsel sortiment, og som i tillegg til NPK også inneholder kalsium (Ca), magnesium (Mg), svovel (S) og bor (B). Nitrogenet i fullgjødsla består av ca halvparten nitrat, resten ammonium. NPK-gjødsel beregna på klorømfindtlige vekster vil inneholde kaliumsulfat i stedet for kaliumklorid, og være klorfattige. Det finnes en rekke NPK-gjødseltyper på markedet med varierende konsentrasjon av N, P og K, om med varierende innhold av andre plantenæringsstoffer. Tilsetting av flere næringsstoff enn NPK bedrer næringsverdien i gjødsla ved å:

  • sikre en mer komplett næringsforsyning til plantene og hindre utarming av andre viktige næringsstoffer i jorda
  • sikre en ernæringsmessig bedre mineralbalanse i planteproduktene for mennesker og dyr

 

Andre mineralgjødseltyper

  • NK-gjødsel som ikke inneholder fosfor, f.eks OPTI-NK 25‑0‑9
  • NP-gjødsel, f.eks OPTI-START NP 12‑23 for bruk som startgjødsel i korn
  • K-gjødsel som Kaliumklorid K49, Kaliumsulfat K41 eller Kalimagnesium 24/25 (klorfattig)
  • P- og PK-gjødsel som OPTI‑P 0‑8‑0 (tidligere kalt superfosfat)og OPTI‑PK 0‑5‑17 (klorholdig)
  • Preparater med ulike mikronæringsstoff for bladgjødsling eller tilførsel til jord
  • Lettløselige gjødseltyper med variert innhold av mikronæringsstoffer beregna på veksthusproduksjon og hagebruk

 

Husdyrgjødsel

Husdyrgjødsla er allsidig. Den er svært fosfor- og kaliumrik, og inneholder dessuten små mengder av alle aktuelle mikronæringsstoffer. Fosfor (P) og kalium (K) i husdyrgjødsla er like lettilgjengelig og utnyttbart for plantene som fosfor og kalium i mineralgjødselgjødsel.

Næringsinnhold, kg/tonn
Type husdyrgjødsel ts % Org-N NH4-N Tot-N P K
Storfe, blautgjødsel 7.1 1.5 2.1 3.6 0.7 3.7
Sau, Spaltegulv 18 4.4 2.8 7.2 1.8 6.9
Sau, talle 35 3.5 2.5 6.0 2.0 7.5
Gris, tørrfor 8.5 2.2 3.8 6.0 1.7 2.7
Gris, våtfor/myse 5 1.5 2.5 4.0 1.0 1.8
Høns, blautgjødsel 15 4.0 5.0 9.0 4.0 5.0
Høns, fastgjødsel 68 20.0 4.0 24.0 15.0 11.0
Hest, fastgjødsel 30 4.8 0.2 5.0 1.0 4.0
Silopressaft 4 0.2 1.3 1.5 0.4 4.0

 

 

 

 

 

 

 

Tabellen viser gjennomsnittlig næringsinnhold i husdyrgjødsel før tilsetting av ekstra vatn. I praksis kan næringsinnholdet variere mye fra gård til gård, alt etter lager-forhold og fôring. Særlig kan K-innholdet i gjødsel fra storfe og sau variere mye, alt etter K-innholdet i grovforet. Storfegjødsel fra gårder med kaliumfattig jord vil ofte inneholde under 3 kg K/tonn gjødsel. Næringsinnholdet pr tonn gjødsel vil selvfølgelig også variere med vanninnblandingen. Uttynning av husdyrgjødsla med vann reduserer innholdet av næringsstoffer pr tonn tilsvarende. Men for nitrogenet sin del vil vanntilsetting redusere ammoniakktapet under spredning slik at N-gjødselvirkningen pr tonn ikke reduseres i samme grad som N-innholdet pr tonn.Nitrogenet i husdyrgjødsla finnes som ammonium, litt som nitrat, og som organisk bundet nitrogen. Det organiske nitrogenet må mineraliseres til ammonium og nitrat før plantene kan utnytte det. Gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla avhenger i stor grad av om man greier å redusere ammoniakkfordampningen.

 

Tiltak for å redusere ammoniakkfordampning

Ammoniakktapet er størst under og like etter spredning av husdyrgjødsla. Faktorer av stor betydning for å redusere ammoniakktapet er:

  • Hensyn til værforhold under spredning. Unngå sol, varme og vind under spredning. Drømmeforholdene for husdyrgjødselspredning er overskya vær med litt duskregn.
  • Vanninnblanding. Den positive effekten av vanninnblanding på ammoniakktapet er særlig stor dersom spredeforholda ellers er ugunstig. Under middels gode spredeforhold vil tilsetting av 50 % vatn (gylle) i storfegjødsla bortimot fordoble utnyttingsgraden av NH4-nitrogenet.
  • Miljøvennlige spredeteknikker. Breispredning gir størst N-tap, og i land som f.eks Danmark er breispredning av blautgjødsel forbudt. Bruk av stripespreder (nedlegging) vil redusere N-tapet med ca 20 % i forhold til breispredning, mens nedfelling vil redusere N-tapet med ca 50 %.Den positive effekten av stripespredning eller nedfelling er størst ved ellers ugunstige spredeforhold og/eller ved høg ammoniakk-konsentrasjon i husdyrgjødsla
  • Rask nedmolding i åker. Ved breispredning av blautgjødsel med lite vanninnblanding og middels gode spredeforhold,kan vi gå ut fra at ved nedmolding innen 3 timer utnyttes ca 70-80 % av NH4-nitrogenet. Ved nedmolding 24 timer etter spredning vil utnyttelsesgraden bare være 40-55 %. I Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav er kravet at: Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning

 

Normtall for gjødselvirkning

Nedenfor har vi forsøkt å sette opp en tabell med gjennomsnittstall over forventa gjødselvirkning av N, P og K pr tonn husdyrgjødsel i spredeåret. De siste åra er det lagt fram flere beregninger på gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla ved ulike behandlings- og spredemetoder. Men sammenstilling av resultater og konklusjoner mangler foreløpig, så sammenstillingen av N-virkning i tabellen får foreløpig stå for forfatterens regning. På bakgrunn av at vi i Nord-Norge jevnt over har låge temperaturer og mye overskya vær, er det ved beregna gjødselvirkning i tabellen forutsatt middels til gunstige værforhold under spredning.

 

Type husdyrgjødsel

Innhold Org-N Innhold NH4-N Gjødselvirkning
og spredemetode ts % kg/t utnytting kg/t utnytting kg N/t kg P/t kg K/t
Breispredning på eng:
Storfe, blautgjødsel, 7.1 1.5 30 % 2.1 40 % 1.3 0.70 3.7
Storfe, med 25 % vatn 5.3 1.1 30 % 1.6 58 % 1.3 0.53 2.3
Storfe, med 50 % vann (gylle) 3.6 0.8 30 % 1.1 75 % 1.0 0.35 1.8
Gris, blautgjødsel 5.0 1.5 30 % 2.5 58 % 1.9 1.00 1.8
Sau, blautgjødsel med 60% vann 7.2 1.8 30 % 1.1 40 % 1.0 0.70 2.8
Stripespredning på eng:
Storfe, med 25 % vatn 5.3 1.1 30 % 1.6 78 % 1.6 0.53 2.3
Gris, blautgjødsel 5.0 1.5 30 % 2.5 78 % 2.4 1.00 1.8
Nedmolding i åker innen 6 t:
Storfe, blautgjødsel 7.1 1.5 30 % 2.1 75 % 2.0 0.70 3.7

 

Det har vært stort fokus på husdyrgjødsla som "bondens gull". Stigningen i pris på mineralgjødsel har gjort denne påstanden mer aktuell. I og med at kostnaden med lagring og spredning av husdyrgjødsel er relativt stor er det ekstra viktig å utnytte denne resursen optimalt. Størst gevinst i form av reduserte mineralgjødselkostnader får en ved å fordele husdyrgjødsla over mesteparten av jordbruksarealet. Dersom man ikke har nok husdyrgjødsel til alle skiftene på gården, bør skifter med lågt næringsinnhold (lågt moldinnhold, låg P-Al, låg K-HNO3) prioriteres. På jord med dårlig drenering, dårlig jordstruktur og låg pH vil husdyrgjødsla omdannes seint med økt fare for tetting av jorda. Rein myrjord har også dårlige resipientegenskaper for husdyrgjødsel, og mengde husdyrgjødsel pr daa bør begrenses for å unngå at myrjorda blir for tett.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.