Ulike jordarter

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Myrjord

Myrjord består av mer eller mindre omdannet organisk materialet. I et vassykt og tett miljø foregår omdanninga av strukturen svært langsomt og det dannes torv. All jordarbeiding i myrjord må utføres med forsiktighet slik at strukturen opprettholdes best mulig. Omdanningsgraden i myrjord bestemmer hvor mye den kan bearbeides. Sterkt omdannet myr er "grøtaktig" og eltes lett. Denne myrtypen krever svært forsiktig behandling for ikke å klappe fullstendig i sammen. Torv som er i en tilstand der det organiske materialet fortsatt synes, kan arbeides noe kraftigere uten at strukturen ødelegges. Jordarbeiding i myrjord bør utføres på ettersommeren. Da er som regel tela gått ut, og jorda er på sitt tørreste.

Ved innblanding av mineraljord (sand) fra f. eks. dypere jordlag vil varmehusholdninga og bæreevnen forbedres. Myrjorda binder næringsstoff som nitrogen og fosfor under nedbrytning av karbonrikt materiale. Ved økologisk drift på denne jordtypen, vil tilførsel av sand øke den biologiske aktiviteten og muligheten for økologisk drift bedres.

 

Mineraljord

Mineraljord deles inn i ulike jordarter etter opphavsmateriale og kornstørrelse, i klassene sandjord, siltjord og leirjord. Mineraljord består altså av nedbrutt berggrunn.

  • Sandjord: Sandjorda er tørkesvak og pakkingsutsatt. Den har liten evne til å holde på vann, og etterforsyning av vann fra dypere jordlag ved tørke er minimal. Det er viktig å komme tidlig i gang med såingsarbeidet om våren. Dette for å utnytte det lille, men lett tilgjengelige lagret av nyttbart vann. Fin sandjord er svært utsatt for vinderosjon. Det er få strukturdannere i sandjord, noe som også gjør den svært utsatt for pakking. Dermed har den heller ikke evnen til selvreparering.
  • Siltjord: Siltjord er ofte tett og inneholder lite luft og mye vann. Den kapillære ledningsevnen i jorda er god, og fører til en kontinuerlig strøm av vann mot jordoverflata. I stor grad brukes solenergien til å fordampe vannet i stede for å varme opp jorda. Litt av poenget med jordarbeiding i denne jordtypen er å bryte denne vanntransporten, slik at energien fra sola kan brukes til å varme opp plogsjiktet. Fra naturens side er strukturskader på denne jordtypen svært vanskelig å rette opp. Innblanding av husdyrgjødsel eller kompost bedrer strukturegenskapene til siltjorda betydelig.

Vårpløying er det tiltaket som er mest effektivt på siltjord. Jordarbeiding på siltjord utover pløying, bør begrense seg til en omgang med slodden eventuelt med ei forsiktig harving, da strukturen i denne jordtypen lett blir for løs. Likeledes eliminerer vi bort noe av erosjonsfaren ved å pløye om våren. Høstpløying fører til at siltjorda slammes igjen i løpet av vinteren og våren, og vi får en jord med lavere luftinnhold.

  • Leirjord: Leirjord har kornstørrelse på under 0,002 mm og er dermed tung og tett. Den er tilnærmet ugjennomtrengelig for vann, og i våte år kan dreneringen settes helt ut av funksjon. Når leirjorda tørker, krymper den kraftig. Dette letter dreneringen og sjansen for rotutvikling. Frostspregning i leirjord er velkjent, og bør utnyttes ved høstpløying (unntak erosjonsutsatte områder). Gjentatte frysninger/tininger i løpet av vinteren sprenger i stykker leirklumper. Harving utføres på våren når jorda er smuldringstørr. Unødvendig kjøring på leirjord fører til jordpakking og nedsatt avlingsnivå. Det bør pløye grunnest mulig for å hindre at "dau" leirjord kommer opp til overflata, og videre beholde mest mulig av det organiske materialet i toppsjiktet. Et høyt moldinnhold vil forbedre jordstrukturen til stiv leire.

Ofte finner vi en kombinasjon av disse jordtypene, og negative egenskaper i rene jordarter blir gjerne til positive i blanding med andre. For eksempel holder små mineralpartikler (silt/leire) bedre på vann og næring enn større (sand/grus). Moldinnholdet i mineraljord er også av betydning for nærings og vannhusholdningen, og igjen for strukturdannelsen. Grunne til dette er at jord holder bedre på vannet, det blir en større frigjøring av organiske næringsstoffer og en får ofte den ønska gryn og aggregatstrukturen en ønsker. (link gjødsling/kalking ?)



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.