Redusert jordarbeiding

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

For å redusere jorderosjon, samt spare tid og penger der det er tynt jordsmonn eller grunne steingrøfter, kan redusert jordarbeiding være et alternativ. En kan selv med redusert jordarbeiding opprettholde avlingsnivået i forhold til konvensjonell jordarbeiding. I tørre år har redusert jordarbeiding også gitt høyere avling.

Ved redusert jordarbeiding vil forholdene i jorda forandre seg:

  • Det blir mer organisk materiale i det øverste jordlagt.
  • Fordampingen blir mindre, og jordas vannlagringsevne øker.
  • får en mer stabil struktur, med flere porer etter røtter og meitemark.
  • Det blir mer meitemark.
  • Jorda blir litt kaldere, noe som gir litt seinere spiring på våren.

Dersom klimaet er av den våte sorten kan jorda bli svært tett etter noen år med denne jordarbeidingsmåten. For alle typer med redusert jordarbeiding gjelder det at en har kontroll over ugresset som ellers kan bli et stort problem. Dette gjelder særlig ugress som kan sette nye skudd fra jordstengelen.

  • Høstharving: Jorda harves om høsten ned til 8-12 cm dybde. Dette bør gjøres tidlig, slik at planterestene blir mest mulig brutt ned foran neste vekstsesong. Aktuelle redskaper er skålharv, kulturharv og rotorharver. Om våren harves det en til to ganger umiddelbart før såing og tromling. Det er svært viktig å så med en gang jorda er harva, for å gi kulturvekstene et best mulig utgangspunkt i forhold til konkurransen med frøugresset. Denne metoden er aktuell etter åkerkulturer og ung eng og på jordarter som ikke er spesielt utsatt for erosjon. Dersom jorda ikke er for tett, kan metoden også være aktuell til vekster som krever dyp jordarbeiding. Metoden er god med tanke på mekanisk bekjempelse av ugresset. For å ta kveka, beregn minst 2 harvinger om høsten, og ta den på 2-3 bladstadiet. Da har den minst opplagsnæring.
  • Vårharving: Det harves grunt om våren 6-10 cm to til tre ganger avhengig av mengden planterester. Aktuell redskap er skålharv, rotorharv, kulturharv eller stubbkultivator. Stubbkultivatoren er lite aktuell da den krever at planterestene er oppdelt på forhånd samt at den har liten arbeidsdybde dette kan føre til at planterestene blir dårlig blandet. Såing og tromling utføres på vanlig måte og umiddelbart etter harving for å komme frøugresset i møte. Denne metoden krever at det er lite planterester. Det vil si at grønnforåkeren bør være nedbeitet, eller at halmen er fjernet. Plogen bør foretrekkes på eng eldre enn 2-3 år.

Dersom overflata er svært ujevn er det vanskelig å rette opp skaden ved harving som eneste virkemiddel. Harv og fres er ikke planeringsverktøy. Jordstrukturen ødelegges av for kraftig og gjentatte bearbeidinger. Ei tung harv (skålharv) kan brukes, eller benytt plog og slodd.

  • Direktesåing: Såfrøet sås direkte i stubben etter flerårig eng eller korn/grønnfor. Metoden har vist seg å fungere tilfredstillende etter ung eng. Eldre eng har som regel etablert ei tykk grastorv som nytt frø har problem med å etablere seg i. Det kan også bli spireproblemer som følge av utskilling av spirehemmende stoffer fra  plantemateriale i nedbryting.            

Aktuelle såmaskiner er direktesåmaskiner med eller uten freseorgan. God jordstruktur er avgjørende for resultatet av direktesåing. Det er større sjanse for å lykkes på blandete jordarter, morene og myr enn siltjord og sandjord som lett blir for tett. En veksling i omløpet mellom redusert jordarbeiding og pløying blir ofte praktisert med hell.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.