NLR Nord Norge › Publikasjoner › Grovfôrskolen › 4. Jordarbeiding › Målsettingen med jordarbeiding

Målsettingen med jordarbeiding

13.10.2009 (Oppdatert: 07.02.2017)

 Målsettingene er:

  • Lage et godt såbed for kulturplantene 
  • Slette og jamne jordoverflata 
  • Blande inn og molde ned gjødsel og kalk 
  • Foreta mekanisk ugressbekjempelse 
Det er ikke nok å montere plogen eller harva på traktoren og kjøre. Vi må vite hva vi ønsker med arbeidet, og god agronomi er svært viktig ved all jordarbeiding. Arbeidet må derfor innrettes etter jordtype, fuktighetstilstanden i jorda, ugressituasjonen, driftsopplegg og hvilket utstyr vi har til rådighet. Målet er en rask og jevn etablering av kulturplantene, som er en betingelse for gode avlinger.
 

Såbedet

Ei jord i god hevd har kvaliteter som er grunnleggende for gode avlinger. Jordstrukturen som dannes fra naturens side er som regel god, og det er særs viktig å ta vare på denne. Det være seg frost/tining, tørking/fukting, plantevekst og aktiviteten til jordboende dyr som meitemark og mikroorganismer.
Jordarbeiding skal løsne jorda og gi et jamt såbed med passe fordeling og sortering av større og mindre jordaggregater. Samtidig ønsker vi å bevare den naturlige grynstrukturen best mulig. Flere gangers harving fører til at jorda blir knust så mye at strukturen til slutt består av ustabile enkeltkorn, dette fører igjen til at jorda blir mer utsatt for pakking og tilslamming. Bearbeides jord som ikke er tilstrekkelig drenert, eltes den, og resultatet blir igjen et tett såbed, som lett slammes igjen. Ei pakkingsskadd jord tørker seinere opp om våren og etter nedbør, og svekker kulturplantenes konkurranseevne mot ugresset.
Såbedet skal være åpent og luftig, samtidig som fordampinga ikke må være for stor. Ideelt sett bør laget bestå av finere jordaggregater med god vannledningsevne rundt frøet. Overflata av såbedet bør derimot domineres av større aggregater som bryter den oppadgående vanntransporten og hindrer unødvendig vanntap. Dette sikrer god luftveksling og bedrer varmehusholdningen i jorda. Ei grovere overflate beskytter også såbedet mot tilslamming etter nedbør. Jordstrukturen under ploglaget avhenger av fuktighetsforhold, pakkingstilstand og jordart. God jordstruktur fremmes også her av naturlig aktivitet som rotvekst, meitemark og mikroorganismer. Luftfylte porer og sprekker i jorda øker denne aktiviteten, mens ei vannmettet undergrunnsjord omtrent er fri for liv. I rein sandjord er rotutviklinga ofte begrenset til det øvre sjiktet fordi jordtypen har dårlig kapillær ledningsevne for vann fra dypere jordlag. I silt og leirjord vil det som regel ikke være mangel på vann, men jorda har  ofte lite luftveksling og stor fysisk motstand som gir svak rotutvikling. For å kartlegge jordstrukturen på egen jord kan en utføre en spadeprøve og se etter følgende tegn.
 

Spadeprøven

En metode for å undersøke jordstruktur og biologisk aktivitet
Redskap: en rett spade

  • Løsne en jordblokk ned til 30 cm dyp. 
  • Plukk den forsiktig fra hverandre. 
  • Grynstruktur uten kompakte store klumper eller tette lag → Bra. 
  • Meitemark og meitemarkganger → Bra. 
  • Rester etter organisk materiale:
    • Gule strå = liten biologisk aktivitet.
    • Svarte strå = oksygenmangel. 
    • Brune svake strå = omdanning i gang. 
  • Fint forgreinet rotnett i hele profilet → Bra. 
  • Røtter med jordpartikler som henger fast, tyder på høy biologisk aktivitet. 
  • Tykke, hvite røtter med svak forgreining er røtter på jakt etter næring → kan tyde på næringsmangel. 
  • Store belgvekstknoller som er røde inni, i hele rotmassen → Bra.
  

Jordpakking

Jordpakking er ikke ensidig negativ. En viss pakking er nødvendig for at frø og planterøtter skal få nok jordkontakt. Blant annet pakker vi jorda med tromlingen etter såing for å oppnå bedre kontakt mellom såfrøet og jordsmonnet.  Jorda pakkes og av sin egen tyngde, og av store snø- og ismengder på telefri jord.
Forutsetningen for god rotvekst og høy mikrobiell aktivitet er plass, luft og fuktighet. Dersom disse faktorene ikke er til stede i jorda vil rotutviklinga bli svak og utnyttelsen av tilført næring bli begrenset. I økologisk landbruk vil tilgangen på konsentrert næring (mineralgjødsel) være svært begrenset, og røttene må utnytte et større jordvolum for å få tilfredsstillende med næring.

Med skadelig pakking mener vi bruk av tunge maskiner og redskaper som fører til redusert volum av luftfylte porer og dermed øker jordas tetthet. Det er de største porene som er de mest utsatte for å bryte sammen, og det er samtidig de som i all hovedsak sikrer luftvekslinga  i jorda.
Dybden på sporene etter traktor/redskap er et direkte utrykk for sammenpressingen som jorda er utsatt for. Finsmuldring av jorda med harv og fres øker graden av pakking. Videre utsettes vannmetta jord for skadelig pakking på grunn av at vann ikke lar seg komprimere. Silt og leirjord er spesielt utsatt for pakningsskader ved feil driftsteknikk. Også myrjord reagerer negativt på gal behandling. Kulturplantene trives dårlig i pakka jord, mens ugressarter som tunrapp, knereverumpe og kveke greier seg bedre. Tunrapp har for eksempel et svært grunt rotsystem som får nok luft selv om jorda er vassmetta.

Fig hentet fra Maskinbruk på jord i nord

 

I åkerkulturer eller kortvarig eng dannes det ofte en plogsåle som planterøttene får problemer med å vokse gjennom. Denne sålen lages av traktorhjulet som går ned i plogfora under pløyearbeidet og pakker jorda i denne dybden. I tillegg vil finere jordpartikler vaskes fra det løse ploglaget ned i de finere porene under ploglaget, og vi får tilslamming av jordprofilet. Faren for plogsåle kan reduseres ved å variere pløyedybden.

 

Tunge maskiner og redskaper fører til mer eller mindre uopprettelig jordpakking i undergrunnen. I overflatesjiktet vil derimot hjulutrustningen kunne redusere pakkingsgraden. Maskiner og redskaper som har høye og relativt smale hjul, har mindre pakkingsmotstand enn lave og brede hjul. Blir hjulene for smale, vil derimot motstanden øke på grunn av at hjulene skjærer seg ned i jorda. I praktisk jordarbeiding vil det være lettere å begrense pakkingsskadene ved å regulere bredden enn høyden på hjulet. Vi vet at når vi senker lufttrykket i dekkene, øker vi dekkes anleggsflate, og motstanden mot pakking blir mindre.  
 
Tommelfingerregel for lufttrykk i dekk ved kjøring på dyrka mark: Avstanden fra fast underlag til nederste kant av felgen skal være 80 % av avstanden fra ytterkant av dekket inn til felgen, målt der dekket ikke berører underlaget.

 

I pakkingsskadd jord øker kostnadene og tidsforbruket til jordarbeiding og ugressbekjempelse. Ei jord med god jordstruktur krever mindre trekkraft og færre bearbeidinger enn ei strukturskadd jord. "Løsningen" på problemet de seinere årene har vært større traktorer. Dette har igjen gitt mulighet for kjøring på dyrka mark under mindre gunstige forhold i tillegg til at totalvekta ofte har gått opp. Forsøk har vist at avlingsreduksjon som følge av jordpakking er betydelig, det er med andre ord økonomisk gevinst å hente ved redusert kjørebelastning og kjøring under gunstige forhold.
 
 Fig. Hentet fra Maskinbruk på jord i nord

 

  • Pakking i de øverste 25 cm → kan rettes opp  årlig ved jordarbeiding og fryse / tine prosesser.                                                                                                          
  • Pakking 25-45 cm under jordoverflata → kan ta 5-10 år for det er borte.
  • Pakkeskader under 60 cm à uopprettelige og varige.
 

God jordstruktur fremmes ved: 

Effektiv drenering.
Kalking.
Mekanisk jordløsning på tørr jord.
Vekstskifte med valg av vekster med kraftig rotsystem f. eks ulike grønnforblandinger.
Tilførsel av organisk materialet i moderate mengder, f. eks husdyrgjødsel eller kompost.
Unngå jordarbeiding eller kjøring på jorda før den er tilstrekkelig opptørket.
Faste kjøreveier.
Bedre hjulutrusning, juster lufttrykket.
Reduser vekta på utstyret.
Bruk lette traktorer så langt det lar seg gjøre.
Unngå høy hastighet og sluring.
Planlegg kjøringa - kjør færre ganger.
 

Dårlig jordstruktur kjennetegnes ved: 

Tung og tett jord.
Dårlig luftskifte.
Dårlig dreneringsevne.
Dårlig rotutvikling og næringsopptak hos plantene.
Mer rotugress.
Mindre meitemark, mikroorganismer m.m
 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.