Føring og bruk av vannregnskap

Ut fra fordamping og nedbør kan man beregne vannunderskuddet for kulturen. Nedbør på under 10 mm kan man se bort fra ettersom den ikke kommer plantene til nytte. Det er behov for vanning når 40 % av det plantetilgjenglige vannet i jorda er brukt opp. Jorda har da så lavt vanninnhold at plantene vil få ett underskudd (se tab 1). I praksis må man starte noen dager tidligere, slik at man rekker over alle arealene før underskuddet har blitt kritisk.

For svært mange vekster vil vannforbruket i juli ligge rundt 3 mm/dag. Det vil si at på ei tørkesvak sandjord er lett tilgjengelig vann brukt opp i løpet av 5-7 dager, mens det på ei mer tørkesterk jord vil gå 10-15 dager mellom hver gang man må vanne.

Vannregnskapsskjema

Skjema for måling av nedbør og fordamping og beregning av vannregnskap finner du her (Word-format).

Vanning til eng

Grasmarka bør ha jevn vanntilgang. I gode grasår ser man at det har kommet rundt 50-60 mm nedbør i løpet av juni. Særlig de tre første ukene av juni kan være nedbørsfattige. Siden plantene først kan tære på reservene i jorda, vil det da ofte være behov for å vanne fra rundt 10. juni. Vi bruker følgende faktorer for beregning av fordamping fra plantedekket (faktoren multipliseres med verdien for fordamping fra fri vannflate):

Tabell 3 viser faktor for fordamping fra ulike utviklingsstadier i eng i forhold til ei fri vannflate

Hvis man i første uka etter vekststart i enga har målt fordamping fra fri vannflate til 2 mm/dag, vil fordampinga fra plantedekket være beregnet til (2 * 1,2) = 2,4 mm den dagen.

Vanning til potet

Potetveksten kan deles i fire faser - spiring, stolonstrekking (stoloner = stengelutløpere), knolldanning og knollvekst. Settepoteten har vann med seg i knollen til å klare spirefasen, og vanning er normalt ikke nødvendig i denne fasen. Tørke i stolonstrekkingsfasen vil gi færre og dermed større knoller, men utsetter også modninga til poteten. For Nordland, Troms og Finnmarksforhold er det ofte en fordel at det ansettes færre knoller som vokser seg store. Dermed øker den salgbare avlinga, mens andelen småpotet reduseres. Driver du settepotetdyrking, kan derimot vanning i denne fasen være en fordel. Det kan også være aktuelt å vanne sorter som har lett for å bli for stor, som for eksempel Troll.

• Tørke i knolldanningsfasen reduserer avlinga. Skurv utvikles under tørre forhold og det er i denne fasen skurvbakterien angriper potetknollen. Det er derfor svært viktig å holde jevn jordfuktighet i knolldanningsfasen. Kun få timer med opptørking kan gi rom for bakterien til å angripe.
• I knollvekstfasen skal poteten legge på seg og trenger da rikelig med vann. Får man tørke i denne perioden vil det redusere avlinga og man kan få kvalitetsproblemer med oppsprekking og indre defekter.

• Faktor for fordamping fra potetåker: Man bruker følgende faktorer for å beregne fordampinga fra plantedekket (faktorene multipliseres med verdien for fordamping fra fri vannflate): Hvis man i 8. uke etter setting har målt fordamping fra fri vannflate til 2 mm vil da fordampinga fra plantebestanden bli beregnet til (2*1,3) = 2,6 mm.

Tabell 4 viser faktor for fordamping fra ulike utviklingsstadier i potetbestand i forhold til ei fri vannflate

• Sterk opptørking er ugunstig: I potet bør ikke nedbørsunderskuddet bli større enn 15-20 mm før man vanner. Dette fordi potet ofte dyrkes på tørkesvak jord. I tillegg vil for sterk opptørking gjøre det svært vanskelig å fukte opp drillen igjen. Vannet vil prelle av og det blir rikelig med fuktighet mellom drillene, men heller tørt i drillen der poteten ligger. Vanningen avsluttes minst 14 dager før opptakingen starter.
• Vanning mot flatskurv: Skurvbakterien angriper i knolldanningsfasen, 3-5 uker etter spiring (grav i jorda for å kjenne din potet!). Nedbørsunderskudd bør ikke være større enn 13-15 mm hvis man skal forebygge skurvangrep. I praksis må man da starte allerede på 10 mm underskudd for å rekke over alle arealene før nedbørsunderskuddet blir så stort at skurvbakterien har angrepet knollen.
• Frostvanning: Frostvanning er en gammel teknikk. Når vann fryser frigjøres det store mengder med varme. Dette utnyttes under frostvanning ved at man tilfører vann som fryser, varme frigjøres som igjen hindrer at potetplanten fryser. Dette betinger at isen som dannes holdes konstant fuktig. For å drive frostvanning kreves småspredere slik at hele arealet dekkes samtidig. Denne teknikken kan brukes ned mot -10^oC.
• Frostvanning "light": Hvis jorda er godt oppfuktet før ei frostnatt, vil vannet i jorda kunne avgi varme som kan redusere frostskadene på lave planter. Å gi åkeren ei god rotbløyte like før ei tidlig frostnatt kan derfor være et tiltak mot frostskader. Men, dette er neppe aktuelt hvis man nærmer seg opptak av poteten, da oppbløyting av jorda vil forverre forholdene under opptak. Teknikken kan fungere ned mot -2^oC.