Sykdommer på potet

 

Generelle tiltak for å forebygge sykdom i potet:

• God jord- og plantekultur
• Statskontrollerte settepoteter
• Opptak av potetene under tørre og varme værforhold- Gode lagringsforhold
• Skånsom håndtering
• Rengjøring/desinfeksjon av storkasser

 

Bakteriesykdommer

Ringråte:

En meget alvorlig potetsykdom som vanligvis opptrer som latent smitte under kjølige vekstforhold. Smitten slår først ut etter mange generasjoner og er derfor vanskelig å bekjempe.

Symptom:

• Råte i ledningsvevet lett synlig ved gjennomskjæring av knoller
• En gul smøraktig masse som tyter ut fra snittfalten (karstrengen)

Smitte skjer i hovedsak med infisert settepotet. Selv i råtne og knuste knoller som har tørket inn i kassene, sorteringsutstyr o.l, kan smittefarlige bakterier overleve mer enn ett år.

Tiltak for å unngå ringråte:

• Kjøp bare statskontrollerte settepoteter
• Lån ikke redskaper eller annet utstyr uten at det er grundig vasket og desinfisert
• Der det er mistanke om ringråte skal det sendes prøve til Planteforsk, plantevernet, 1432 Ås

Stengelråte:

Sykdom der potet er eneste vertsplante

Symptom:

• Plantene visner og gulner
• Stengelen like over og like under jordoverflata blir svartbrun og vasstrukken og råtner etter hvert
• Råte i knoll starter i navlefestet

Tiltak for å unngå stengelråte:

• Fornye settepotet (statskontrollert vare med lavt latent smittenivå)
• Velg veldrenert og godt bearbeid jord

Blautråte:

Sykdommen er forårsaket en bakterie som er nærstående til stengelråtebakterien. Generelt opptrer stengelråte i åker og blautråte på lager.

Tiltak for å unngå blautråte:

• Skånsom opptaking under tørre og gode forhold
• Forlagring i to uker på 10 -14 ° C med høg relativ fuktighet gir effektiv sårheling i mekaniske skader.
• Behold høg relativ fuktighet og unngå temperatursvigninger i lagringsperioden.

Flatskurv:

Sykdommen kan angripe både gulrot, kålrot og potet.

Tiltak for å unngå flatskurv:

• Unngå skurvsvake sorter på lett jord med høg pH.
• Vatning ved knollansetting, 2-3 uker etter spiring reduserer angrepene
• En viss komprimering av drillene i perioden før oppspiring er også gunstig

Soppsykdommer

Tørråte:

Sykdommen er forårsaket av en bladskimmelsopp som angriper potet og tomat. Symptomer i åkeren er mørke flekker på bladene som under fuktige forhold har et grått/hvitt belegg på undersiden av bladene.

Smitteveg:

• Potetene smittes om sommeren og høsten ute på jordet og under opptaking.
• Smitta settepotet settes året etter og fra noen av de smitta settepotetene vokser tørråten opp i riset (primærsmitte) og produserer nytt smittestoff.
• Sporene fra smitta ris spredes med vinden til friske planter og infiserer de friske plantene.
• Fra noen av de smitta plantene vaskes sporene ned til knollene i veksttida og knollene smittes.
• Noen knoller kan bli smitta under opptaking dersom det er frisk smitte i riset - og ringen er sluttet
• Jordsmitte fra det ene året til det andre er ikke påvist, men muligheten er til stede

Tiltak for å unngå tørråte:

Sortsvalg, kjemisk og mekanisk bekjempelse er viktige momenter i kampen mot tørråte.

• Velg sorter som er sterk mot tørråte spesielt mot tørråte på knollene
• Bruk settepoteter uten tørråte.
• Systemiske midler brukes maksimalt to ganger i året.
• Halvsystemiske middel som Tyfon kan brukes tre ganger i året.
• Bruk helst forebyggende midler.
• God hypping av potetene medfører mindre risiko for smitting av knollene.
• Følg opp tørråtebekjempelsen helt til vekstsesongens slutt.
• Oppdages tørråte på riset må riset svies ned/knuses 14 dager før høsting.

Fomaråte:

En typisk lagringssykdom forårsaket av en sårparsitt.   Angrepene blir først synlig som en svak innsenking på potetknollene. Gradvis vokser dette ut, og avtegner seg etter hvert som et tommelfingeravtrykk på skallet. Det oppstår hulrom i knollen og i disse kan en se lys filt av mycel. Den indre råten er alltid avgrenset av friskt vev med en mørk sone.          

Foma kan lagres i barkvevet i knollen uten å vise symptomer. Ved kjølig lagring eller transport i kulde kan den starte å vokse og gi symptomer. Når poteten er satt, kan det spres foma i jorda og opp i stengel. I august kommer det symptomer oppe på stengel som mørke flekker. Her produseres sporer som spres på jorda og knollene. Soppen lever kort tid i jorda, men lengre på planterester i jorda. Resistente potetsorter finnes ikke.

Tiltak for å unngå fomaråte:

• Skånsom opptaking og handtering reduserer andelen mekaniske skader og dermed hindres sykdommen i å gå inn i knollen
• God sårheling etter opptaking er særdeles viktig.
• Unnå tidlig sortering og lang lagring etterpå
• Beising av settepotet må skje umiddelbart etter opptaking

Fusarium:

Symptomene på fusariumråte er innsunkne flekker på potetknollen. I disse flekkene rynkes skallet i karakteristiske konsentriske ringer. Fargen på råten varierer fra lys gulbrun til mørkebrun og den er ikke skarpt avgrenset mot frisk vev verken inne i knollen eller utenpå. Pga vanntap fra skadestedene oppstår det hulrom under infeksjonsstedene og ofte kan en se et blåaktig mycel i disse. Fusariumsoppen er en vanlig utbredt jordboende sopp, og en må regne med at potetene har smittestoffet med seg inn på lagret. Fusarium er sammen med foma de mest utbredte lagersykdommene her til lands.

Tiltak for å unngå fusariumråte:

• Bruk motstandsdyktige sorter, friske settepoteter og vekstskifte
• Høsting under gode værforhold og skånsom handtering.
• God sårheling ved innlagring.
• God reingjøring og desinfeksjon av utstyr, lager og kasser

Svartskurv:

Svartskurv skyldes en jordboende stilksporesopp og finnes i all kulturjord og kan angripe andre kulturer enn potet. Skaden blir sterkest når settepotetene er smittet. Sykdommen skyldes de svarte hvileorganene som dannes som prikker/flekker på knolloverflata. Det kan utvikles alvorlige skader både på knoller, groer, røtter og underjordiske stengler. Kjølig og fuktig vær etter setting gir størst skade av svartskurv.

Tiltak for å unngå angrep av svartskurv:

• Unngå å dyrke potet for ofte på sammem skift.
• Bruk friske settepoteter.
• Beising av settepoteter kan redusere problemene.
• Grunn setting i varm jord
• Jord med høg biologisk aktivitet (eks. ved grøntgjødsling) kan føre til mindre skade pga økt konkurranse fra andre organismer

Vorteskurv:

Vorteskurv kan gi store skader på avlingen da den trives godt i vårt distrikt med mye regn og forholdsvis kjølig klima. Vorteskurvsoppen overfører jordboende virus (PMTV). Smitten kan holde seg i jorda i opptil 6 år, og kan spredes med husdyrgjødsla fra dyr som er fora med potet. Knollene får brune vorter som inneholder en pulverlignende masse (hvilesporer).

Tiltak for å unngå vorteskurv:

• Velg motstandsdyktige sorter
• Friske settepoteter og systematisk vekstskifte
• Godt drenert jord, ikke overdreven vanning
• Minst mulig jord med potetene inn på lager

Blæreskurv:

Utvikler seg på lager og er først synlig etter ca 2 mnd lagring. Angriper røtter og utløpere som forsinker og reduserer spiringa. Ved sterkt angrep vil store deler av overflata være dekket. Dette gir kvalitetsfeil og stor vrakprosent.

Tiltak for å unngå blæreskurv:

• Bruk friske settepoteter og sorter som er sterk mot blæreskurvangrep.
• Unngå dyrking på vassyk jord.
• God lufting i lagringsperioden.

Sølvskurv:

Viktigste smittekilden er infiserte settepoteter. På vasket vare vil sølvskurv vises tydelig, og gjør at poteten presenterer seg dårlig.

Tiltak for å unngå sølvskurv:

• Bruk friske settepoteter og sorter som er streke mot sølvskurvangrep.
• Gode værforhold under opptaking, god innlagring og stabilt lagerklima hvor kondens i kassene er særlig viktig å forebygge.
• Beising av settepotet ved opptaking kan være aktuelt.

Tabell 5. Oversikt over de viktigste potetsykdommer

Sykdom	Smitte	Betydning	Tiltak
Virus	Settepoteter Vorteskurv Nematoder Kontaktsmitte	Avling Kvalitet	Friske settepoteter Vekstskifte
Tørråte	Settepoteter Lufttransport	Avling Lagring Kvalitet	Resistense sorter Sprøyting Risfjerning
Vorteskurv	Settepoteter Jord	Avling Kvalitet	Friske Settepoteter Vekstskifte
Svartskurv	Settepoteter Jord	Avling Kvalitet	God drenering Setting i varm og lagelig jord
Foma	Settepoteter Jord	Kvalitet Lagring	Friske settepoteter Vekstskifte Skånsom behandling
Fusarium	Settepoteter Jord	Kvalitet Lagring	Friske settepoteter Vekstskifte Skånsom behandling
Stengelråde Blautråte	Settepoteter Jord	Avling Lagring Kvalitet	Friske settepoteter God drenering Vekstskifte
Ringråte	Settepoteter Jord	Avling Lagring	Friske settepoteter Vekstskifte min. 2 år
Flatskurv	Settepoteter Jord	Avling Kvalitet	Vanning Vekstskifte