Generelle tiltak for å forebygge sykdom i potet:
Bakteriesykdommer
Ringråte:
En meget alvorlig potetsykdom som vanligvis opptrer som latent smitte under kjølige vekstforhold. Smitten slår først ut etter mange generasjoner og er derfor vanskelig å bekjempe.
Symptom:
Smitte skjer i hovedsak med infisert settepotet. Selv i råtne og knuste knoller som har tørket inn i kassene, sorteringsutstyr o.l, kan smittefarlige bakterier overleve mer enn ett år.
Tiltak for å unngå ringråte:
Stengelråte:
Sykdom der potet er eneste vertsplante
Symptom:
Tiltak for å unngå stengelråte:
Blautråte:
Sykdommen er forårsaket en bakterie som er nærstående til stengelråtebakterien. Generelt opptrer stengelråte i åker og blautråte på lager.
Tiltak for å unngå blautråte:
Flatskurv:
Sykdommen kan angripe både gulrot, kålrot og potet.
Tiltak for å unngå flatskurv:
Tørråte:
Sykdommen er forårsaket av en bladskimmelsopp som angriper potet og tomat. Symptomer i åkeren er mørke flekker på bladene som under fuktige forhold har et grått/hvitt belegg på undersiden av bladene.
Smitteveg:
Tiltak for å unngå tørråte:
Sortsvalg, kjemisk og mekanisk bekjempelse er viktige momenter i kampen mot tørråte.
Fomaråte:
En typisk lagringssykdom forårsaket av en sårparsitt. Angrepene blir først synlig som en svak innsenking på potetknollene. Gradvis vokser dette ut, og avtegner seg etter hvert som et tommelfingeravtrykk på skallet. Det oppstår hulrom i knollen og i disse kan en se lys filt av mycel. Den indre råten er alltid avgrenset av friskt vev med en mørk sone.
Foma kan lagres i barkvevet i knollen uten å vise symptomer. Ved kjølig lagring eller transport i kulde kan den starte å vokse og gi symptomer. Når poteten er satt, kan det spres foma i jorda og opp i stengel. I august kommer det symptomer oppe på stengel som mørke flekker. Her produseres sporer som spres på jorda og knollene. Soppen lever kort tid i jorda, men lengre på planterester i jorda. Resistente potetsorter finnes ikke.
Tiltak for å unngå fomaråte:
Fusarium:
Symptomene på fusariumråte er innsunkne flekker på potetknollen. I disse flekkene rynkes skallet i karakteristiske konsentriske ringer. Fargen på råten varierer fra lys gulbrun til mørkebrun og den er ikke skarpt avgrenset mot frisk vev verken inne i knollen eller utenpå. Pga vanntap fra skadestedene oppstår det hulrom under infeksjonsstedene og ofte kan en se et blåaktig mycel i disse. Fusariumsoppen er en vanlig utbredt jordboende sopp, og en må regne med at potetene har smittestoffet med seg inn på lagret. Fusarium er sammen med foma de mest utbredte lagersykdommene her til lands.
Tiltak for å unngå fusariumråte:
Svartskurv:
Svartskurv skyldes en jordboende stilksporesopp og finnes i all kulturjord og kan angripe andre kulturer enn potet. Skaden blir sterkest når settepotetene er smittet. Sykdommen skyldes de svarte hvileorganene som dannes som prikker/flekker på knolloverflata. Det kan utvikles alvorlige skader både på knoller, groer, røtter og underjordiske stengler. Kjølig og fuktig vær etter setting gir størst skade av svartskurv.
Tiltak for å unngå angrep av svartskurv:
Vorteskurv:
Vorteskurv kan gi store skader på avlingen da den trives godt i vårt distrikt med mye regn og forholdsvis kjølig klima. Vorteskurvsoppen overfører jordboende virus (PMTV). Smitten kan holde seg i jorda i opptil 6 år, og kan spredes med husdyrgjødsla fra dyr som er fora med potet. Knollene får brune vorter som inneholder en pulverlignende masse (hvilesporer).
Tiltak for å unngå vorteskurv:
Blæreskurv:
Utvikler seg på lager og er først synlig etter ca 2 mnd lagring. Angriper røtter og utløpere som forsinker og reduserer spiringa. Ved sterkt angrep vil store deler av overflata være dekket. Dette gir kvalitetsfeil og stor vrakprosent.
Tiltak for å unngå blæreskurv:
Sølvskurv:
Viktigste smittekilden er infiserte settepoteter. På vasket vare vil sølvskurv vises tydelig, og gjør at poteten presenterer seg dårlig.
Tiltak for å unngå sølvskurv:
Tabell 5. Oversikt over de viktigste potetsykdommer
Sykdom | Smitte | Betydning | Tiltak |
Virus |
Settepoteter |
Avling Kvalitet |
Friske settepoteter Vekstskifte |
Tørråte | Settepoteter Lufttransport |
Avling Lagring Kvalitet |
Resistense sorter Sprøyting Risfjerning |
Vorteskurv | Settepoteter Jord |
Avling Kvalitet |
Friske Settepoteter |
Svartskurv | Settepoteter Jord |
Avling Kvalitet |
God drenering Setting i varm og lagelig jord |
Foma | Settepoteter Jord |
Kvalitet Lagring |
Friske settepoteter Vekstskifte Skånsom behandling |
Fusarium | Settepoteter Jord |
Kvalitet Lagring |
Friske settepoteter Vekstskifte Skånsom behandling |
Stengelråde Blautråte |
Settepoteter Jord |
Avling Lagring Kvalitet |
Friske settepoteter God drenering Vekstskifte |
Ringråte | Settepoteter Jord |
Avling Lagring |
Friske settepoteter Vekstskifte min. 2 år |
Flatskurv | Settepoteter Jord |
Avling Kvalitet |
Vanning Vekstskifte |