Potetsorter

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Tre viktige stikkord i forbindelse med valg av sorter til potetdyrking er: Egnethet, marked og settepoteter. Sortene må være egnet for jordtype, veksttid og klima på dyrkingsstedet. Markedet har stor betydning. I Nord-Norge har det stort sett etterspurt matpoteter, mens det nå er blitt mer fokus på poteter som er egnet til videreforedling/skrelling. Sorter til slik produksjon bør helst ha noe langstrakt form og jevn overflate (minst mulig skrellesvinn), fravær av indre feil, helst gul kjøttfarge og være sterke mot mørkfarging etter skrelling/behandling. Matkvaliteten må selvsagt også være god men kravene til tørrstoffinnhold og melenhet er lavere enn for tradisjonelle matpoteter. Sist men ikke minst må sorter for salgsproduksjon være godkjente og i offentlig avl. Ellers vil det ikke være tilgang på statskontrollerte settepoteter for regelmessig utskifting av eget materiale. I Nord-Norge er det sortene Troll, Mandel og Gulløye som dominerer dyrkingen.

 

Blå Kongo. Foto: Kolbjørn Eriksen.

Vanligvis deles sortene inn etter hvor lang veksttid de krever fram til modning. Vi snakker om tidlige, halvtidlige, og halvseine/seine sorter. Rein tidligproduksjon er imidlertid ikke særlig aktuelt i nord ettersom opptakstida blir for sein for tidligmarkedet. Tidlige sorter kan tas opp fra midten av juli (Helgeland), halvtidlige sorter tas opp fra begynnelsen av august mens øvrige sorter vanligvis dyrkes for vinterlagring og tas opp i september. I nordlige områder av landet bør en ikke tenke på å dyrke de seineste sortene på sortslista. Følgende sorter er å finne i landsdelen, men det produseres ikke statskontrollerte settepoteter av alle sortene.

 

Tidlige sorter:

  • Snøgg er den tidligste sorten på sortslista. Knollene har rød skallfarge og gult kjøtt. Sorten har store knoller og stor avling ved tidlig høsting, men ofte lavt tørrstoffinnhold og vasne knoller. Anbefales ikke i Nord-Norge.
  • Ostara har kvite, store, jevne knoller med lys gul kjøttfarge. Den er hovedsorten i tidligproduksjonen sørpå, men blir noe vassen ved dyrking i Nord-Norge.
  • Rutt har lys rød skallfarge og gult kjøtt. Knollene er store og har bra knollform. Matkvaliteten er noe bedre enn for Ostara. Sorten er svak mot lagerråter (foma og fusarium).
  • Aksel er en ny sort under godkjenning som ligger mellom Rutt og Snøgg i tidlighet. Den har runde, sterkt røde knoller med lys gult kjøtt. Aksel har noe dype grohull, men jevn og fin størrelse. Sorten spirer raskere og er sterkere mot flatskurv enn de andre tidligsortene. Matkvaliteten er meget bra.
  •  

Halvtidlige sorter:

  • Laila har langovale, jevne knoller med lys rødt skall og meget svak gul kjøttfarge. Avlingene er store, mens tørrstoffinnholdet er noe lavt. Matkvaliteten er rimelig bra tidlig om høsten. Sorten er svak mot tørråte og flatskurv. Lite dyrket i Nord-Norge.
  • Brage har knoller med rød skallfarge, lys gult kjøtt og meget bra form. Sorten blir noe brukt til skrelling i Nord-Norge. Tørrstoffinnholdet er omtrent som for Laila men matkvalitet og lagringsegenskaper er noe bedre. Brage er meget svak mot flatskurv og tørråte, men er likevel blitt en av hovedsortene i Nord-Norge siden godkjenningen i 1988.
  • Grom er en ny sort med meget jevne, røde knoller med kvitt kjøtt. Avlingspotensielet er på nivå med Brage, men tørrstoffinnholdet er noe høyere. Matkvaliteten er meget bra og sorten egner seg godt for råskrelling. Grom er sterk mot tørråte og sterkest mot flatskurv av de halvtidlige sortene. Av negative egenskaper må nevnes at sorten er svak mot rust (jordboende virus).
  • Provita har lange, jevne, kvite knoller med lys gult kjøtt. I utgangspunktet er dette en spesialsort for chipsproduksjon, men sorten har høgt tørrstoffinnhold og også god matkvalitet. Den viktigste innvendingen er avlingsnivået som ligger 10-15 prosent under Brage. Provita er sterk mot tørråte, men utsatt for flatskurv og grønne knoller. Sorten ble godkjent i 1991 men har ikke fått noe innpass i nordnorsk dyrking.
  •  

Halvseine/seine sorter:

  • Gulløye er en gammel sort uten kjent opprinnelse. Den har runde knoller med lys gul skallfarge, middels dype rødfargede grohull og gul kjøttfarge. Sorten har svært god matkvalitet men er svak mot de fleste potetsjukdommer. Gulløye egner seg best i Troms og Finnmark hvor det blir brukbare avlinger selv om knollene vanligvis er noe småfalne. Dessverre er sorten noe utsatt for sprekking og har i dag liten plass i salgsproduksjon. Gulløye bør kunne finne plass i markedet som eksklusiv matpotet på linje med Mandel.
  • Ottar har røde knoller med gult kjøtt, bra form og høgt tørrstoffinnhold. Sorten er svak mot flatskurv, men har ellers middels motstandsevne mot de fleste potetsjukdommene. På grunn av moderat avlingsstørrelse og småfalne knoller er sorten på vikende front selv om matkvaliteten er svært god. Dyrkingsområdet er fra midtre Nordland og nordover.
  • Troll har sterkt røde, rundovale knoller med meget bra form. Kjøttfargen er sterk gul og sorten brukes noe til skrelling i Nord-Norge. På grunn av jevnstore knoller og stor salgbar avling avling er Troll blitt hovedsorten i nordnorsk potetdyrking. Den er spesielt godt egnet som høstpotet fram til jul. Troll har middels tørrstoffinnhold i knollene og bra matkvalitet. Den er meget sterk mot mange potetsjukdommer, spesielt tørråte og foma lagerråte. Minus med sorten er at den er noe svak mot flatskurv og utsatt for kolv (hulrom) i de største knollene.
  • Mandel er som Gulløye en gammel sort uten kjent opprinnelse. Den har lange, slette knoller med lys gul skallfarge og sterk gul kjøttfarge. Mandel er delikatessesorten framfor noen og prises deretter. Tørrstoffinholdet er høgt og matkvaliteten svært god, men knollene er ofte småfalne og avlinga lavere enn for mange av de andre sortene. Mandel er meget svak mot mange potetsjukdommer, med unntak for flatskurv og foma lagerråte. Et kvalitetsproblem er ellers en tendens til blåfarging i kjøttet. God overmolding i veksttida og beskyttelse mot lys etter opptak reduserer dette problemet.
  • Pimpernel har mørk rødt skall, sterkt gul kjøttfarge og meget bra knollform. Knollene er tørrstoffrike, melne og har en meget god matkvalitet. Selv om sorten er svært sein og ikke hevder seg avlingsmessig i Nord-Norge, har popularitet og etterspørsel ført til at den dyrkes langt nordover i Nordland. Sorten er utsatt for mørkfarging, spesielt etter skrelling og støtskader, og den er noe utsatt for flatskurv. Den er ellers sterk mot potetsjukdommer, spesielt tørråte, den gror seint og er en utmerket lagringspotet.
  • Oleva er en sort med ovale, røde knoller, lys gult kjøtt og bra form. Sorten har et stort avlingspotensiale og er sterk mot indre defekter. Den er imidlertid utsatt for enkelte potetsjukdommer (bl.a. foma lagerråte) og mekaniske skader/støtblått. Tørrstoffinnholdet er i overkant av Troll og matkvaliteten bra.
  • Asterix er en forholdsvis sein sort med lange røde knoller med glatt fin overflate. Kjøttfargen er gul. Sorten er aktuell både som matpotet, til skrelling og til annen videreforedling. Den har et høyt avlingspotensiale men dessverrre et noe lavt tørrstoffinnhold. Sorten er svak mot tørråte på riset og flatskurv, men sterk mot mekanisk påvirkning.
  • Kerrs pink har lys røde knoller med kvitt kjøtt. De er noe ujevne i formen og har djupe grohull. Tørrstoffinnholdet er middels og matkvaliteten meget god, men sorten er sein og lite brukt i Nord-Norge. I de seinere årene er den også gått sterkt tilbake i landsmålestokk, spesielt på grunn av dårlig motstandskraft mot sjukdommer (særlig tørråte) og dårlig lagringsevne.
  • Beate har langovale knoller med rødt skall og kvitt kjøtt og meget grunne grohull. Sorten har gode skrellegenskaper og er en av hovedsorten i Sør-Norge. Selv om avlingene kan bli bra også i nord har den liten dyrkingsmessig betydning her. Det kan skyldes et noe lavt tørrstoffinnhold og dermed redusert matkvalitet. Beate er sterk mot flatskurv men utsatt for foma lagerråte.
  • Peik har lys rød knollfarge og svak gul kjøttfarge. Den har store, ovale knoller med grunne grohull og meget bra form. Salgbar avling ligger rundt gjennomsnittet. Sorten har brukbart tørrstoffinnhold, bra matkvalitet og gode skrelleegenskaper. Den er sterk mot tørråte, men utsatt for flatskurv, bløtråte, mekaniske skader og indre defekter (kolv). Lite brukt i Nord-Norge.
  • Saturna har rundovale knoller med middels djupe grohull, kvit skallfarge og lys gul kjøttfarge. Sorten har høgt tørrstoff og er en av de viktigste industrisortene i Sør-Norge.
  • Danva er også en rein industripotet med meget høgt tørrstoffinnhold. Den har høgt avlingsnivå og er meget sterk mot tørråte, men svak mot flatskurv.
  •  

Ulike potetsorter. Foto Kolbjørn Eriksen.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.