Gjødsling

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Næringsbehov

Gjødslingsnormene for Nord- Norge er satt fra 7-12 kg N pr da, fosforbehovet 3-5 kg P pr da og kaliumbehovet 10-14 kg K pr da. Forsøk fra Indre Troms har vist der det kun brukes Fullgjødsel 12-4-18 Mikro®, vil det gi for lav fosfordekning.

I dag benytter de aller fleste plasseringsmetoden for gjødsla til potet. Forsøk viser positiv effekt av plasseringsgjødsling av N og P, mens utslagene for K-gjødsling er like god for bredgjødsling. Bruk ikke klorholdige gjødseltyper da disse reduserer tørrstoffinnholdet i poteten. Det mest aktuelle er Fullgjødsel® 12-4-18 Mikro. Husdyrgjødsel inneholder en del klor, og må brukes med forsiktighet.

Tabell 1. Nitrogenbehovet varierer etter følgende faktorer:

 

Virkning av de ulike næringsstoffer

Nitrogen (N)

  • Positiv virkning på knollavlingene og tørrstoffavlingen opp til 7 - 10 kg N pr daa.
  • Sterkere nitrogengjødsling forsinker knollansetting og modning
  • Sterk N-gjødsling gir stor risvekst som lett gir sykdom og legder på riset
  • Matkvaliteten reduseres ved overdreven N-gjødsling

Fosfor (P)

  • Fremmer rotutvikling og næringsopptak- Positiv virkning på avling, knolltall og matkvalitet forutsatt tidlig og balansert gjødsling
    • Forsøk viser at det er sortsvariasjoner i P-tilgjengelighet ved at de ulike sortene har forskjellige egenskaper i å ansette knoller. Dessuten har de forskjellige sortene ulik rotutbredelse.
    • Variasjon i P-behov etter bruksområde for potet er også betydelig fra chips, konsumpotet, settepotet m.m
  • Frigivelse av P avhenger av jordstruktur, jordfuktighet, kalktilstand, jordtemperatur, pH, organisk materiale og mikrobiell aktivitet.
  • Motvirker og i noen grad forsinket modning som nitrogenet forårsaker- Ved P-Al lavere enn 5 trengs vanligvis et fosfortilskudd
  • Uansett fosfortilstand i jorda bør det ikke brukes mindre enn 1 kg fosfor pr daa
    • Ved P-Al mellom 5 - 10 brukes erstatningsgjødsling
    • Forsøk fra Indre Troms viser økt avling med ekstra tilførsel fosfor opp til 3,5-4 kg P pr daa. Her må det tas hensyn til potetsort, jordstruktur, jordfuktighet m.v

Kalium (K)

  • Avgjørende for avlingsnivå og særlig knollstørrelse
  • Potet har stort behov for kalium, men tilføres store mengder reduseres tørrstoffinnholdet
  • Etter eng øker behovet for kalium
  • Tilstrekkelig tilgang på kalium motvirker mørkfaring og støtblåttskader
  • Høgt kaliumnivå kan hemme opptak av magnesium

Magnesium (Mg)

  • Lav magnesiumdekning kan gi mindre avling, redusert kvalitet og dårligere lagringsevne
  • Et viktig stoff for oppbygging av plantenes cellevegger
  • Mangel på magnesium kan oppstå der det er små reserver i jorda eller der jorda er naturlig kaliumrik eller der det har vært gjødsla sterk med kaliumgjødsel
  • Ideelt Mg-Al er over 6. Der Mg-Al er lavere enn 4, bør det tilføre ekstra magnesium gjennom vanlig gjødsling, bladgjødsling eller dolomittkalk der det er behov for det
  • Mangelsymptom ses først på eldre blad, og oftest på sand og torvjord.

Kalsium (Ca)

  • Kalsiumtallet (Ca-Al) bør være over 80 og ideelt 100
  • Stoffet vaskes særlig lett ut på jorda med lavt mold- eller leirinnhold
  • Lav kalsiumdekning reduserer avlinga og kan øke andelen indre defekter som kolv.
  • Innhold av Ca i skall og knoller forbedrer skallkvaliteten og gir økt motstandsevne mot inntrenging av forskjellig patogen organisme.
  • Ca er et viktig næringsstoff for oppbygging av god cellestrukturer
  • Ca styrker toleransen mot sykdommer og hindrer brunflekk og rust
  • Opptaket av kalsium er enveis og betinger jevn tilgang på både kalsium og vann gjennom hele vekstsesongen. Det meste av Ca tas opp av hovedrøttene og suges med transpirasjonsstrømmen videre opp i vedvevet.
  • Opptaket skjer bare gjennom nydanna røtter og knoller. Derfor bør KalksalpeterTM legges i raden sammen med settepoteten slik at kalsiumet er oppløst i fåra over stolonene allerede fra knollsettingen.
  • Når forholdet mellom kalium og kalsium blir for stort kan disse stoffene motvirke opptaket av hverandre (antagonisme)
  • Fullgjødsel inneholder lite kalsium, men KalksalpeterTM er en god kilde
  • YaraVitaTM Solatrel er spesielt tilpasset næringsbehovet til potet for å sikre gode avlinger av god kvalitet og derved økt sorteringsutbytte

Svovel (S)

  • Viktig for å opprettholde gode avling og høg kvalitet
  • Mangel på svovel vises først på de yngste blada, mens mangel på nitrogen viser seg først på de eldste blada
  • Mangelsymptomene er avfarging og gulning av blada
  • Brukes Fullgjødsel® 12-4-18 eller Fullgjødsel® 6-5-20 Mikrovil svovelbehovet bli dekket

Bor (B)

  • Lav dekning reduserer kvaliteten fordi andelen indre defekter øker.
  • Kort veg fra mangel til forgiftning
  • Opptak av kalsium og bor skjer på samme måte, virker på samme egenskaper, men kan ikke erstatte hverandre
  • Ekstra tilførsel anbefales derfor gjennom Bor-KalksalpeterTM .
  • Alle fullgjødselslag er borfattig
  • Det bør ikke bladgjødsles med bor til potet!

Mangan (Mn)

  • Sjelden mangel på mangan i jorda, men der det er høg pH kan det bli mangel
  • Ekstra tilførsel gjøres gjennom bladgjødsling med 2 % oppløsning av mangansulfat

Mineralgjødsel

Et viktig tiltak for å oppnå matpotet med stor knollavling med høgt tørrstoff og gode kvalitetsegenskaper, er balansert gjødsling. De siste års forsøk har vist at det har stor betydning å sørge for gjødsling som gir kvalitetsforbedrende effekt og på samme tid optimerer avlingene med en mest mulig effektiv gjødslingsstrategi. Forutsetningene for lykkes er å balansere næringsstoffene både i mengde og tid med basis i jordanalyser, avlingspotensiale, sortsegenskaper og hva poteten skal anvendes til. I forhold til indre kvalitet og skall-knollkvalitet, er fokuset særlig rettet mot kalisum, magnesium og bor. Beste måten å sikre dette på er delt gjødsling med KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium), Svovel-KalksalpeterTM (nitrogen, kalsium, magnesium og svovel) og Bor-KalksalpeterTM  (nitrogen, kalsium, bor). Der jordanalysene viser lavere Ca.Al tall enn 80-10, er det anbefalt med delt gjødsling. På jordarter med lavt mold- eller leirinnhold er risikoen for underdekning av kalsuim stor, og derfor er delt gjødsling fordelaktig.

Tabell 2. Næringsstoffenes innvirkning på potetkvalitet

Knoll-størrelse Tørrstoff Mørk-farging Bløtkoking Sund-koking
Nitrogen øker reduseres øker øker Reduseres
Fosfor påvirkes øker svakt (reduseres) reduseres øker
Kalium øker reduseres reduseres øker Reduseres

Med bakgrunn i den forsking som har foregått de siste årene, tar dagens gjødslingsalternativene ta utgangspunkt i balansert gjødsling. 6-5-20 Mikro i kombinasjon med KalksalpeterTM gir også gode resultater, men denne gjødslinga faller noe dyrere enn bruk av Fullgjødsel® 12-4-18 Mikro i kombinasjon med Opti-Start 12-23-0 være aktuell.

Ved gode jordanalysetall på fosfor og kalium kan en nytteFullgjødsel® 12-4-18 Mikro som eneste gjødsel.

Der det dyrkes potet i omløp med eng, bør gjødslinga reduseres med 2 - 4 kg nitrogen. Første og andre året etter eng bør en være oppmerksom på at kaliumtilstanden ofte er dårlig. Det kan være god grunn til å tilføre 20-30 kg kalimagnesia pr. dekar de to første årene etter eng. Ved slik gjødsling får en også behov for å tilføre ekstra svovel.

 

Husdyrgjødsel

Potet kan nyttegjøre seg moderate mengder husdyrgjødsel svært bra. Kombineres Fullgjødsel med husdyrgjødsel anbefales 2 - 3 tonn blautgjødsel nedmolda om våren. Økes mengden husdyrgjødsel vil dette lett gå ut over avling og kvalitet. Det er imidlertid vanskelig å gjødsle rett med husdyrgjødsel, fordi næringsinnholdet varierer så sterkt og dessuten er det vanskelig å få dosert jevnt. Fosfor, kalium og magnesium i husdyrgjødsla har om lag like god virkning som samme mengde gitt i Fullgjødsel. Utnyttinga av nitrogen er som regel dårligere. I de fleste tilfeller er fosfortilstanden god på husdyrbruk. Kaliumtilstanden er ofte mer variabel spesielt etter ompløyd gammel eng. Dessuten kan det bli mangel på svovel dersom det ikke brukes i kombinasjon med svovelholdig Fullgjødsel.  Hovedprinsippet for bruk av husdyrgjødsel til potet er at en gir så mye husdyrgjødsel at fosforbehovet er dekket og kompletterer med mineralgjødsel.

 

Aktuelle gjødslingsalternativer i Nord Norge:

 

Gjødslingsmetoder

Gjødsling samtidig med setting (radgjødsling) har utviklet seg til å bli den ledende metode.  Erfaring tilsier at denne metoden gir bedre utnyttelse av gjødsla og lavere gjødselforbruk. Breigjødsling og radgjødsling ser imidlertid i forsøk ut til å være jamgode metoder. Normalt er det best å tilføre all gjødsla like før setting.. På lette jordarter med bruk av Fullgjødsel® 12-4-18 Mikro, kan det være aktuelt å gi 50-60 % av totalmengden ved setting og resten før siste hypping. Vanning er en forutsetning ved delt gjødsling! En nedbørsfattig periode uten vatning kan resultere i for sein gjødselvirkning, med nedsatt tørrstoff og forsinket modning som resultat.

En av grunnene for å velge en kombinasjon av Fullgjødsel® 6-5-20 Mikro med KalksalpeterTM, er å få tilført mer kalsium. Kalsium kan til en viss grad senke andelen av indre feil. For å få en optimal tilgang av kalsium til plantene, er det svært viktig at dette næringsstoffet er til stede i rotsonen på et tidlig utviklingsstadium (fra stolondanning), og at jordstrukturen og vanntilgangen er tilfredsstillende. Ved denne kombinasjonen bør halvparten av kalksalpeteren tilføres sammen med Fullgjødsel® 6-5-20 Mikro før setting.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.