Næringsbehov

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Avlingsnivået bestemmer hvor mye næringsstoff som føres bort fra åkeren med avlingen. En avling på 300 kg korn og 400 kg halm per dekar vil føre bort 6,4 kg nitrogen, 1,05 kg fosfor og 6,0 kg kalium. Større avlinger fører bort mer næringsstoffer og dermed øker næringskravet.  3.2. GjødslingNitrogengjødsling har stor innvirkning på avlingsstørrelse og modning. Sterk nitrogengjødsling gir lett legde og dermed avlingstap.

 

Anbefalt gjødslingsmengde:

Nitrogen: 6-11 kg/daa

Fosfor: 1-2 kg /daa

Kalium: 6 - 8 kg/daa

Største N-mengde ved ensidig korndyrking og på skarp sandjord, og minste N-mengde på moldrik jord. Størst mengde fosfor ved lave P-AL-verdier (0-4). Dersom halmen pløyes ned kan en bruke de minste mengdene med kalium. Det er viktig at en vurderer N-behov på hvert skifte ut fra erfaring, forgrøde, sortsvalg, forventet avlingsnivå og værforhold.

Husdyrgjødsel kan brukes. Varierende næringsinnhold og usikker effekt av nitrogen og varierende spredejevnhet gjør imidlertid at en slik gjødslingspraksis er en større utfordring enn bruk av mineralgjødsel. Det er gjennomført en rekke forsøk med krossing i Nord-Norge de siste 10 årene og de fleste innen økologisk drift, men resultatene kan overføres til konvensjonell drift. Det er bl.a. gjennomført forsøk med ulik mengde nitrogen i tilført i husdyrgjødsel som tilsvarer 1,5 t og 3 t/daa blautgjødsel storfe. Utslagene for økt gjødsling varierte mye mellom feltene og i gjennomsnitt for 11 felt i årene 2001-2004 gav 3 t blautgjødsel/daa 50 kg mer korn pr dekar sammenlignet der det ikke var gjødslet til kornet.

Det har også vært utført noen forsøk i Nord-Norge med deling av husdyrgjødselmengden, der en del ble tilført om våren og en del på 1-2 bladstadiet til kornet. Dette har gitt noe varierende resultat, med tendens til høyere proteininnhold i kornet ved delt gjødsling og utsatt modning. Denne gjødslingspraksisen har gitt størst utslag på lettere jord og ved mye nedbør etter såing. I praksis bør en vurdere disse forholdene samt arbeidssituasjonen før en satser på en deling av gjødslingsmengden til korn. Kvitkløver kan brukes som underkultur. Underkulturen vil bl.a. bidra til næring til neste års vekst ved å samle nitrogen fra lufta, konkurrere med ugraset og hindre erosjon. Det er gjort få undersøkelser på dette i nord, og det er derfor lite kjent hvor effektivt underkultur fungerer hos oss.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.