Arter/ sorter

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Luserne

Aktuelle flerårige arter til eng og beite er luserne, alsikekløver og rød- og kvitkløver.

Luserne er i verdensmålestokk er en av det viktigste engbelgvekstene. Den har et kraftig rotsystem og veletablerte planter har evne til å samle store mengder nitrogen. Arten er tørkesterk, men krever høy pH - ca. 6,5. Områder med kalksand med høy pH, vil være egnet for lusernedyrking. Luserne har lavere energiverdi enn rødkløver spesielt ved sein høsting. Derfor bør luserne høstes tidlig. Luserne er best egnet til eng.

Forsøk og praksis har vist at luserne kan slå bra til på kysten av Helgeland. Med den bakgrunn, kan den som har jord med høy pH, bor langs kysten av Nordland og dessuten liker noen utfordringer prøve å så 0,5-0,8 kg lusernefrø/daa i blanding med grasarter og andre belgvekster.

 

Sorter:

Live er en norsk sort som anbefales brukt. Det finnes foredlingsmateriale som er bedre enn Live, men sortsforedling for å få tilgjengelig frø av nye sorter er et omfattende arbeid som tar mange år.

 

Alsikekløver

Alsikekløver er mindre enn rødkløver av vekst, og gir derfor noe mindre avling enn rødkløver. Stenglene er tynnere og mer bladrike enn hos rødkløver. Alsikekløver går bedre på fuktig jord en rødkløver og kan også tåle lavere pH, men tilgjengelige sorter av alsikekløver har jevnt over dårligere overvintringsevne enn rødkløver. Alsikekløver kan sås i lag med grasarter og andre belgvekster.

Fôrkvaliteten av alsikekløver er omtrent som rødkløver, men proteininnholdet er høyere. Blanding av timotei og alsikekløver tørka som høy er fra gammelt kjent som godt hestehøy.

Praktisk dyrking viser at det er mulig å få til alsikekløver selv i marginale områder som f.eks. på myrjorda i Pasvikdalen, men den vil nok være sikrest å få til langs kysten av Nordland. En kan blande inn inntil ca. 10 % alsikekløverfrø på vektbasis i frøblanding til eng.

 

Sorter:

Alpo er en norsk sort og eneste tilgjengelig sort som kan anbefales.

 

Rødkløver

Rødkløver er vår viktigste engbelgvekst. Den har kraftig pålerot som kan gå dypt ned i jorda. Rødkløver trives best på moldrik jord med pH på omkring 6,0. Den kan vokse på skarp sandjord, men vil der gå svært fort ut. På tett/pakket jord vil ikke kløverrøttene kunne utvikle seg nedover i jorda. Myrjord passer ikke særlig godt for rødkløver, da det ofte blir problemer med overvintringen. Rødkløver passer best til kortvarig eng til høsting for surfôr (rundballe/silo) eller høy. Det er høyere innhold av protein og viktige mineraler som kalsium og magnesium i rødkløver enn i grasartene. Det finnes flere ferdige frøblandinger med rødkløver også økologiske som er tilsatt inntil 10 % rødkløver. For å øke andelen rødkløver kan en blande i ekstra med kløverfrø. Dersom en ønsker å blande i rødkløverfrø i en rein grasblanding kan en bruke 0,4-0,5 kg rødkløverfrø/daa. Det finnes noen anbefalinger av hvor mange kløverplanter det må være per m2 for at potensialet til kløveren for nitrogenfiksering kan utnyttes best mulig. 50 planter pr m2 og 100 planter/m2 i såingsåret er tall som nevnes.

 

Rødkløver - vår viktigste engbelgvekst (Foto: Gunnlaug Røthe).

Flere forsøk har vist at rødkløversorten Betty gir god avling og overvintrer bra i hele Nord-Norge. Denne sorten er nå ute av markedet, men det er å håpe at det er tilgjenglig frø av Betty igjen i 2011. Den gamle sorten Bjursele har erstattet Betty. Den er den mest hardføre rødkløvesorten som er tilgjengelig frø av i dag. Reipo kan brukes i Nordland og under gode lokalklimatiske forhold i Sør-Troms. Forsøk viser at den blir kortvarig i under mer marginale forhold. I Nordland kan også sorten Lea være et alternativ

 

Sorter:

Nord-Norge: Bjursele og Betty (frø fra 2011)

Nordland og sørlige deler av Troms: Reipo

Nordland: Lea

 

Kvitkløver

Kvitkløver er en mindre plante enn rødkløver og den har først en kort pålerot som dør ut og erstattes av overjordiske utløpere. Etter som kvitkløver kan spre seg med utløpere har den større sjanse til å klare seg i enga over lengre tid enn rødkløver. Forsøk viser at kvitkløver kan være noe sårbar de første årene etter såing. De overjordiske utløperne kan skades av tråkk, men mange vekstpunkt i dvale kan aktiveres ved lystilgang og erstatte de skadde utløperne. Kvitkløver kan klare seg med pH omkring 5,5. Etter som planten er mindre og har mindre rotmasse vil den også ha evne til å samle mindre nitrogen enn rødkløver. Kvitkløver tåler beiting og flere gangers slått godt når den er godt etablert, og den kan bli en varig engplante. Forsøk har vist at energiinnholdet i kvitkløvereng kan bli høyt, og med lavt fiberinnhold kan slik fôr gi høyt fôropptak og mulighet for høy produksjon. I dag finnes det tilgjengelig frø av norske kvitkløversorter, som begge har bedre overvintringsevne enn utenlandske sorter som Milkanova og Sonja. De norske sortene Norstar og Snowy kan brukes i alle tre nordlige fylker, men Norstar bør foretrekkes i Troms og Finnmark.

Det finnes ferdige frøblandinger med inntil 10 % kvitkløver. Dersom en vil blande kvitkløver med grasblandinger kan det brukes 0,2-0,3 kg/daa.

Forsøk i Troms og Finnmark viser at avling av eng med kvitkløver (Norstar) i blanding med grasarter gav like stor avling som eng med rødkløver (Bjursele/Betty) i blanding med grasarter det 4. engåret.

 

Sorter:

Troms og Finnmark: 1. Norstar 2. Snowy

Nordland: 1. Snowy, 2. Sonja, 3. Milkanova



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.