Tradisjonell grøfting

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Tradisjonell grøfting har fått et ufortjent dårlig rykte på grunn av to forhold. Metoden er i stor grad benyttet på områder der den ikke er egnet. I tillegg er det utført mye dårlig håndverk både ved planlegging, gjennomføring og vedlikehold. I det videre presenteres de viktigst faktorene for å få et godt resultat. Det som skiller tradisjonell grøfting fra profilering, omgraving og overflateforming er i første rekke at anlegget ligger i bakken og at selv småslurv ved anlegg gir store utslag og er ulønnsomme å reparere.

 

Systematisk eller usystematisk grøfting

Ved systematisk grøfting legger en drensgrøftene med jevn avstand og en drenerer hele feltet (figur 4). Ved usystematisk grøfting legges drensgrøftene til områder som er vassjuke (figur 5), mens de øvrige deler av arealet enten ikke dreneres eller en drenerer ved hjelp av avskjærende kanaler og overflateforming.

 

Systematisk grøfting egner seg i første rekke på noenlunde ensartet mineraljord og grunn myrjord med liten til middels omdanningsgrad. På grunnlag av gamle forsøk er det satt opp anbefalte avstander i tabellform. Ved nydyrking bør en i stor grad følge disse tabellene. Ved nygrøfting kan en fravike fra anbefalingene, men dette bør bare skje etter en drøfting med fagfolk. En må særlig være oppmerksom på at grunnvannet står i bue mellom grøftene og at for stor grøfteavstand dermed kan føre til bæresvak jord midt mellom grøftene . Se figur 3 - Grunnvannsbue.

 

Figur 4. Systematisk grøfting (SFFL, 1990).

 

En vurdering av grøfteavstand ved nygrøfting baseres på:

  • tilstanden på feltet - hvor er det vått
  • tilstanden til gamle grøfter - i første rekke dybde
  • alder på grøftene - plastrør fra før 80- tallet er gjerne dårlig
  • grøfter der det er brukt glassvatt som filter fungerer ikke
  • jordart

Usystematisk grøfting er den mest aktuelle metoden når en skal drenere mindre felter på tidligere dyrka jord. For eksempel små myrpartier eller forsenkinger i terrenget. Ved usystematisk grøfting må en passe på at grøftene ikke legges slik at de hindrer senere suppleringsgrøfting. Det kan bli behov for flere grøfter enn en først tenkte, og ingen ting er verre enn grøfter som går på kryss og tvers.

 

Figur 5. Usystematisk grøfting (SFFL, 1990).

 

Gjennomføring av grøftearbeidet

Ved tradisjonell grøfting er det særlig viktig å gjøre et grundig arbeid. Det er vanskelig å komme til i ettertid for å forbedre det arbeidet som allerede er gjort.  De viktigste momentene ved selve arbeidet er satt opp i tabell 2. I tillegg til de punktene som er nevnt i tabellen er det svært viktig å sikre fast og jevn grøftebunn. Selv små ujevnheter kan føre til avleiring av finpartikler i drensrøret og etter hver tilstopping. Større ujevnheter gir fare for vannlås. For å unngå dette brukes grøfteskop eller spade. Dersom bunnen er blaut sørger man for avstivning med å fylle større groper med pukk eller stein før det legges et sandlag over. Det er svært viktig at rørene ikke legges direkte på stein og pukk på grunn av fare for sundskjæring.

I tabell 2 finner du en oversikt over viktige faktorer for å få et vellykket resultat (FIN, 2000).

 

Et godt filter er avgjørende for resultatet

Uten å bruke et godt filter er mye av grøftearbeidet bortkastet. Moderne drensrør har et svært begrenset innløpsareal hvor vannet kan strømme inn i rørene. Mange overfører erfaringene fra stein- og torvgrøfter ukritisk uten å tenke på at i disse grøftetypene hadde vannet fritt løp over et mye større areal. Slike grøfter kunne bare gå tett hvis det ble for mye slam og rust i hovedløpet. Drensrør kan gå tett på grunn av små rottrevler, rustutfelling i slissene mm.

 

Filteret har tre viktige funksjoner:

1.     Beskytte røret mot fysisk skade - for eksempel stein direkte på røret. Plast tåler ikke direkte trykk på et punkt over lang tid. Filteret bidrar til å fordele trykket over hele røret.

2.     Filtrere fra finpartikler slik at disse ikke avsettes i røret. Finsand er verst.

3.     Fungere som "rundkjøring" slik at vannet får lettere adgang til slissene i rørveggen.

Det er gjort forsøk som viser hvor viktig filteret er for å utnytte rørenes kapasitet. Dette er sterkt forenklet vist i figur 6.  Figuren viser at bare en ubetydelig del av drensrørets kapasitet utnyttes dersom det ikke ligger filter over slissene. Dette skyldes at vannet må lete seg frem til en åpning i rørveggen for så å strømme inn i røret. Et tynt filter gir litt bedre effekt, mens et filter med stort volum fører til at rørets diameter blir fullt utnyttet. Vannet får rett og slett lettere adgang til røret og hele kapasiteten utnyttes. Filteret blir på en måte en del av røret.

Det er særlig grunn til å advare mot bruk av torv dannet av røsslyng og rein grastorv direkte på drensrøret. Forsøk har vist at røsslyngtorv er svært tett.

Filter av torvmose eller sagflis er særlig viktige når det er mye rustutfelling. Men disse filtermaterialene må ikke brukes der en vet at de blir liggende under vann store deler av året. Da er det bare grus som duger.

 

Figur 6. Filterets betydning for utnyttelse av rørets kapasitet.

 

Grøfting i hellende terreng

Ved grøfting i hellende terreng må en være særlig oppmerksom på faren for at sigevannet slår ut mellom grøftene. Som hovedregel bør det være overlapping mellom bunnen i en grøft og toppen i grøfta nedenfor

 

Figur 7 Betydning av grøfteavstand og dybde i hellende terreng (FIN, 2000).

 

Som figur 7 viser er det svært viktig at grøftene får riktig dybde eller avstand. Øverste tegning viser hva som skjer dersom grøfteavstanden er for stor. Vann vil slå ut før det når neste grøft. Ved å øke dybden fra 0,8 til 1,2 m løser man dette problemet. Alternativt kan grøfteavstanden reduseres.

Ved omgraving i hellende terreng har man hatt stor suksess med å legge steinfylte grøfter eller drensrør i bunnen av "omgravingsgropa" når man får vannutslag. Dette er nærmere beskrevet under avsnittet omgraving.

 

Grøfting i flatt terreng

Dersom arealet er helt flatt er det viktig å sikre fall i drensgrøftene. Tabell 2 viser at det er behov for å øke rørdimensjonen når fallet i grøfta blir for lite. For å sikre fall i grøfta kan det være behov for oppflising slik som det er vist i figur 8 eller det brukes lasermåler ved graving. 

 

Figur 8. Graving av fall (SFFL, 1990)

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.