Profilering

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Med profilering mener vi en omfattende overflateforming der terrenget bygges opp i bueform mellom åpne kanaler. I anleggsfasen bør en tilstrebe "mønespiss" langs midten mens en tilstreber en slak bueform ut mot kanalene. Anbefalt avstand mellom kanalene er 40 m og overflatefallet mot kanalene 2 - 5 %. Metoden kan brukes både på fastmark og myr. Den anbefales i første rekke på myrjord, men kan brukes på de fleste jordtyper. Metoden har sin største begrensning når det gjelder faren for erosjon i kanalene. Mange tror at myrdybde ikke er noen begrensning for metoden. På faglig grunnlag kan en ikke anbefale større myrdybde enn 1,5 - 2,0 m.

 

Forutsetninger for godt resultat

Profilering er et svært omfattende inngrep og det er særlig viktig med grunnundersøkelser og planlegging. For å oppnå godt resultat må naturforholdene ligge godt til rette.  Videre kreves godt arbeid både fra maskinfører og gårdbruker.

 

Naturgitte forhold

Profilering er først og fremst en metode for myr og dette setter sitt preg på anbefalingene. For de punkter der myr ikke er spesielt nevnt gjelder anbefalingen også andre jordarter.

  • Myrdybde maksimum 1,5 -2,0 m.
  • Det må være avløp fra feltet.
  • Best egnet for myr med moderat til sterkt omdannet torv.
  • På myr med lite omdannet torv må en få innblanding av mineraljord i overflatesjiktet
  • Myr på fjellgrunn har kort levetid som dyrkingsjord - torva tæres bort.
  • Siltrik undergrunn gir stor erosjonsfare - må ta med erosjonssikring i kostnadsvurderingen.

Ved profilering må en være oppmerksom på myrsvinnet. Dette er en samlebetegnelse på sammensynkingen som skjer på grunn av drenering av grunnvann og den mikrobielle forbrenning av torvmaterialet som skjer når luft og næring tilføres nedover i myra. På myr som er 1,5 - 2,5 m dyp må en regne med et myrsvinn på 1.2 - 2.0 cm pr. år ved nygrøfting. Ved nydyrking er variasjonen betydelig større, men 1,3 - 3,6 cm pr. år er vanlig.

 

Forhold ved anlegg

Arbeidet bør utføres av maskinfører med erfaring fra denne typen arbeid. Et minimumskrav er at føreren har vært på en godt fungerende felt før arbeidet settes i gang. De anbefalinger som er gitt nedenfor er et resultat av lang tids erfaring fra profilerte felter i hele Nordland.

  • Beltemaskin på 15 - 20 tonn er best egnet til dette arbeidet.
  • Gravemaskinen skal forme overflata som et møne med jevnt fall til sidene. Mot kanalene bør en tilstrebe en svak bue.
  • Slodden brukes til å foreta en siste sletting av overflata.
  • Kanalene skal som en hovedregel være minimum 1,0 m dyp etter at profilet er formet. Dette innebærer en kanal på ca 1,5 m dybde før profilering når feltet er 40 m bredt.
  • Kravet til kanaldybde på 1,0 m er ufravikelig når undergrunnen er siltrik eller når den består av tett morene eller leire. På grovere undergrunnsmasser kan en tolerere kanaldybde ned mot 0,5 m.
  • Det ideelle overflatefallet ligger på omkring 5 %. Det er ikke behov for større fall.
  • Dersom kanalene er grunne slik at det blir knapt med masser til å bygge profilrygg, kan overflatefallet reduseres ned mot 2 % .
  • Kanalsidene legges i forholdet 1 : 1,5 for å sikre høsting helt ut i kanten.  

 

 

Figur 9 Skisse av et idealprofil (LTI, 1989).

 

På flate områder kan det være vanskelig å finne tilstrekkelig med masser til å bygge profilrygg. Her er det viktig å holde fast på kravet til kanaldybde på 1,0 m. I slike tilfeller må en enten redusere teigbredden ned mot 30 m eller redusere overflatefallet ned mot 2 %. 

Det er en nær sammenheng mellom kanaldybde/vannstand i kanalene og grunnvannsnivået i profilryggen. Jo mer finkornige massene i undergrunnen er, jo brattere blir grunnvannsbuen og jo større er faren for kjøreskader ut mot kanalsidene.

 

Figur 10 Grunnvannsnivået på profilert areal (FIN, 2000).

 

På grunn av formen på teigene kan en av og til bli tvunget til å øke feltbredden opp mot 50 m. I slike tilfeller må en være særlig nøye med jevnt og godt overflatefall. Videre kan det bli behov for tilleggsdrenering.

 

Andre forhold som påvirker drifta av profilerte arealer

En profilert myr er fortsatt å regne som myrjord. Dette er en sannhet som får større gyldighet jo dypere myra er ved anlegg. For å utnytte de fordeler profileringen gir er det viktig:

  • å pløye slik at plogfåra gis fall mot kanalene, diagonalt eller rett opp og ned - plogsålen blir bunn i "drensgrøft"
  • å unngå dannelse av kjørespor, særlig i gjenleggsåret

Når det gjelder selve anleggsmetoden henvises til Faginfo fra Fagtjenesten nr. 22 1994. Profilering av Myrjord, Småskrift 3/90, Drenering II eller Norden nr. 3 1987.

 

Omgraving

Ved omgraving foretar en gjennomgraving av hele jordmassen for å bryte tette sjikt. Jordmassene tilbakeføres på en slik måte at en sikrer infiltrasjon av vann og et toppsjikt med organisk materiale.

Omgraving er både aktuell for større arealer med tett overflate eller tykke aurhellelag og for å fjerne flekker med bæresvak myr inne på fastmarksarealer.

 

Naturgitte forhold

Ved omgraving har en stort behov for å vurdere undergrunnen. Metoden er særlig egnet på områder:

  • med tett myr over sandrik undergrunn der aurhelle gjerne er årsaken til dårlig drenering
  • hvor blanding av svært grove masser i overflata og finmasser under kan gi mer tørkesterk jord
  • hvor en ønsker å bryte et tett overflatsjikt i mineraljord
 

Metoden har også vært benyttet på områder med myr over leire der man begraver torva under leirelaget. Forfatteren er skeptisk til om dette er tilrådelig. Selv om dette gir jord med god bæreevne for maskinene vil den være sterkt utsatt for pakking og elting. Dersom metoden skal ja noe for seg er det viktig å få blandet inn torv i topplaget for å sikre god strukturutvikling.

Når det gjelder naturgitte forhold er det særlig viktig at:

  • vannet har avløp fra området
  • det ikke er for mye stien i undergrunnen
  • en bør komme omkring 0,5 m ned i mineraljord på myr
  • lønnsomhetsgrensen ligger vanligvis omkring 2,0 - 2,5 m myrdybde

 

Forhold ved anlegg

Ved anlegg bør en vurdere behovet for suppleringsgrøfting fortløpende. En bør også i mest mulig grad sikre avløp for overflatevann ved å kombinere omgraving med en viss overflateforming. Ved tett undergrunn bør en også vurdere en kombinasjon av omgraving og profilering. Når det gjelder selve anleggsarbeidet henvises til en artikkel av Knut Lindberg i Norden nr. 4/1987 eller Småskrift 4/90 Drenering III.

De viktigste forhold en bør merke seg er:

  • sørg for skråstilte lag av grov undergrunn og torv/leire for å lette infiltrasjon
  • bland inn torv/matjord i overflatesjiktet
  • åpen avskjæringsgrøft i øverste del av feltet
  • en bør komme godt ned i grov undergrunn, helst 0,5 m

Anders Hovde som har arbeidet flere år i Jord- og Myrselskapet og Jordforsk anbefaler at en starter omgravingsarbeidet slik at en får eventuelt grunnvann med seg nedover. Dersom grunnvannet slår ut i bunnen av arbeidsgrøfta legges drensgrøft på urørt bunn. Det er viktig at en ikke legger dren oppe i masser som er omgravd før disse har fått satt seg skikkelig. Dette tar minimum 1 år.  Dersom det er mye stein i undergrunnen brukes denne til å bygge steinsatt grøft med overdekke av fiberduk/storsekk.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.