Med profilering mener vi en omfattende overflateforming der terrenget bygges opp i bueform mellom åpne kanaler. I anleggsfasen bør en tilstrebe "mønespiss" langs midten mens en tilstreber en slak bueform ut mot kanalene. Anbefalt avstand mellom kanalene er 40 m og overflatefallet mot kanalene 2 - 5 %. Metoden kan brukes både på fastmark og myr. Den anbefales i første rekke på myrjord, men kan brukes på de fleste jordtyper. Metoden har sin største begrensning når det gjelder faren for erosjon i kanalene. Mange tror at myrdybde ikke er noen begrensning for metoden. På faglig grunnlag kan en ikke anbefale større myrdybde enn 1,5 - 2,0 m.
Forutsetninger for godt resultat
Profilering er et svært omfattende inngrep og det er særlig viktig med grunnundersøkelser og planlegging. For å oppnå godt resultat må naturforholdene ligge godt til rette. Videre kreves godt arbeid både fra maskinfører og gårdbruker.
Naturgitte forhold
Profilering er først og fremst en metode for myr og dette setter sitt preg på anbefalingene. For de punkter der myr ikke er spesielt nevnt gjelder anbefalingen også andre jordarter.
Ved profilering må en være oppmerksom på myrsvinnet. Dette er en samlebetegnelse på sammensynkingen som skjer på grunn av drenering av grunnvann og den mikrobielle forbrenning av torvmaterialet som skjer når luft og næring tilføres nedover i myra. På myr som er 1,5 - 2,5 m dyp må en regne med et myrsvinn på 1.2 - 2.0 cm pr. år ved nygrøfting. Ved nydyrking er variasjonen betydelig større, men 1,3 - 3,6 cm pr. år er vanlig.
Forhold ved anlegg
Arbeidet bør utføres av maskinfører med erfaring fra denne typen arbeid. Et minimumskrav er at føreren har vært på en godt fungerende felt før arbeidet settes i gang. De anbefalinger som er gitt nedenfor er et resultat av lang tids erfaring fra profilerte felter i hele Nordland.
Figur 9 Skisse av et idealprofil (LTI, 1989).
På flate områder kan det være vanskelig å finne tilstrekkelig med masser til å bygge profilrygg. Her er det viktig å holde fast på kravet til kanaldybde på 1,0 m. I slike tilfeller må en enten redusere teigbredden ned mot 30 m eller redusere overflatefallet ned mot 2 %.
Det er en nær sammenheng mellom kanaldybde/vannstand i kanalene og grunnvannsnivået i profilryggen. Jo mer finkornige massene i undergrunnen er, jo brattere blir grunnvannsbuen og jo større er faren for kjøreskader ut mot kanalsidene.
Figur 10 Grunnvannsnivået på profilert areal (FIN, 2000).
På grunn av formen på teigene kan en av og til bli tvunget til å øke feltbredden opp mot 50 m. I slike tilfeller må en være særlig nøye med jevnt og godt overflatefall. Videre kan det bli behov for tilleggsdrenering.
Andre forhold som påvirker drifta av profilerte arealer
En profilert myr er fortsatt å regne som myrjord. Dette er en sannhet som får større gyldighet jo dypere myra er ved anlegg. For å utnytte de fordeler profileringen gir er det viktig:
Når det gjelder selve anleggsmetoden henvises til Faginfo fra Fagtjenesten nr. 22 1994. Profilering av Myrjord, Småskrift 3/90, Drenering II eller Norden nr. 3 1987.
Omgraving
Ved omgraving foretar en gjennomgraving av hele jordmassen for å bryte tette sjikt. Jordmassene tilbakeføres på en slik måte at en sikrer infiltrasjon av vann og et toppsjikt med organisk materiale.
Omgraving er både aktuell for større arealer med tett overflate eller tykke aurhellelag og for å fjerne flekker med bæresvak myr inne på fastmarksarealer.
Naturgitte forhold
Ved omgraving har en stort behov for å vurdere undergrunnen. Metoden er særlig egnet på områder:
Metoden har også vært benyttet på områder med myr over leire der man begraver torva under leirelaget. Forfatteren er skeptisk til om dette er tilrådelig. Selv om dette gir jord med god bæreevne for maskinene vil den være sterkt utsatt for pakking og elting. Dersom metoden skal ja noe for seg er det viktig å få blandet inn torv i topplaget for å sikre god strukturutvikling.
Når det gjelder naturgitte forhold er det særlig viktig at:
Forhold ved anlegg
Ved anlegg bør en vurdere behovet for suppleringsgrøfting fortløpende. En bør også i mest mulig grad sikre avløp for overflatevann ved å kombinere omgraving med en viss overflateforming. Ved tett undergrunn bør en også vurdere en kombinasjon av omgraving og profilering. Når det gjelder selve anleggsarbeidet henvises til en artikkel av Knut Lindberg i Norden nr. 4/1987 eller Småskrift 4/90 Drenering III.
De viktigste forhold en bør merke seg er:
Anders Hovde som har arbeidet flere år i Jord- og Myrselskapet og Jordforsk anbefaler at en starter omgravingsarbeidet slik at en får eventuelt grunnvann med seg nedover. Dersom grunnvannet slår ut i bunnen av arbeidsgrøfta legges drensgrøft på urørt bunn. Det er viktig at en ikke legger dren oppe i masser som er omgravd før disse har fått satt seg skikkelig. Dette tar minimum 1 år. Dersom det er mye stein i undergrunnen brukes denne til å bygge steinsatt grøft med overdekke av fiberduk/storsekk.
NLR Nord Norge
Meieriveien 5, 9510 Alta
Telefon: 976 93 064
E-post: nordnorge@nlr.no
Org.nummer: 894085452