Planlegging av dreneringstiltak

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

I de fleste tilfeller krever drenering grundig planlegging. En må da se bort fra mindre tiltak som lett overflateforming og reparasjon av tette grøfter og grøfteutløp. Generelt sett bør vedlikehold av drenssystemene inngå som en del av skifteplanen på bruket.

I det følgende er planleggingen presentert ut fra at totalvurdering av dreneringsanleggene på et bruk.

 

Innløp og avløp

Den første utfordringen ligger i å finne ut hvor vannet kommer fra og hvor det skal. I mange tilfeller vil avskjæring av tilsig fra høyereliggende områder være et tilstrekkelig tiltak på tidligere drenert jord. Avskjærende kanaler er derfor det første tiltaket en bør vurdere.

Like viktig er det å sørge for avløp for vannet. Det nytter verken med profilering eller andre tiltak dersom vannet ikke har avløp. Dersom vannet står så høyt i kanalene at det er mindre enn 1,0 m fra vannspeilet til markoverflata bør en vurdere å gjøre noe med avløpet. Jo finere masser i undergrunnen jo viktigere blir dette tiltaket. 

Dette er vanligvis et kostnadskrevende prosjekt som krever avsetninger over flere år og ofte samarbeid med naboer. En kan spare relativt store beløp på å kombinere en avløpsplan med profilering. Senking av avløp kan føre til at gamle drenssystemer får nytt avløp og dermed redusere behovet for ytterligere tiltak.

 

Grunnundersøkelser og markvandringer

Undersøkelse av grunnforholdene har ofte vært forsømt når dreneringsanlegg er planlagt. Dette har fått svært alvorlige konsekvenser på myrjord der overflata oftest er slett og fin mens undergrunnen kan være svært ujevn. På slike arealer må en så langt det ellers er mulig plassere kanaler og grøfter i de dypeste partiene.

Vanligvis undersøker en undergrunnen ved hjelp av et skovelbor eller stikkstang. Dersom en treffer på mye stein må en i tillegg få gravd prøvegroper med gravemaskin for å sjekke hvor mye stein det er og hvor dypt det eventuelt er til fjell.  Ofte kan det ligge et tynt sjikt med stein over fast fjell. Det lønner seg å se i veiskjæringer, grustak og gamle kanaler for å få et inntrykk av undergrunnen.

Ellers er grunnundersøkelser viktige for å:

  • ha et grunnlag for vurdering av erosjonsfare
  • beregne kostnad forbundet med avløp - behov for sprenging.
  • finne kornstørrelse og omdanningsgrad - betydning for grøfteavstand/kanaldybde
  • vurdere lagdeling i jord
  • finne dybde til fjell, grunnvann
  • vurdere variasjoner i myrdybde og omdanningsgrad

Markvandringer er nyttige når en skal avsløre tette grøfter, kildefremspring og vannårer. Disse er lettest å se når den første snøen kommer om høsten eller i forbindelse med snøsmelting og perioder med lett snøfall på bar mark. Da vil jordvannet være varmere enn overflata og en vil se hvor vannet kommer fra og hvor det tar veien. På våren vil en også ha nytte av en tur langs utkanten av jordene for å se hvor opptørkingen er sein og hvor en derfor vil ha nytte av avskjærende grøfter.

En bør også ta seg en runde mens det regner eller like etter store mengder regn for å se hvordan stikkrenner og kanaler fungerer. En vil da også se små forsenkninger hvor vannet samler seg og der det ofte blir overvintringsskader selv under relativt fine vinterforhold.

 

Vurdering av løsninger

Det er sjelden at bare en løsning er aktuell. Det er fristende å se over gjerdet til naboen, den løsning maskinføreren har spesialisert seg på eller den man har god erfaring med fra før. Dette kan fungere svært bra, men være dyrere enn nødvendig. I de fleste tilfeller lønner det seg å gå systematisk til verks og forsøke å finne ut hva som er hovedproblemet. I det følgende er det satt opp en sjekkliste etter hva en bør sjekke først og sist:

  • når ble grøftene spylt sist
  • er det tilstrekkelig avskjæring mot utmark
  • er det avløp for vann fra kanaler og grøfter
  • har overflatevannet fritt løp
  • bør gamle bekkeløp eller kanaler gjenåpnes
  • er det mye spordannelse

Dersom svaret er ja på siste punkt må en vurdere kjørerutiner, dekkutrustning og akseltrykk samtidig med iverksetting av andre tiltak. Ofte er det vel så stort behov for bygging av driftsveier som rene dreneringstiltak.

 

Valg av maskinfører

En god maskinfører er gull verdt.  Dersom en tenker langsiktig i forhold til drenering er det større mulighet for å få tak i en god fører enn dersom en tar beslutningen om å sette i gang dagen før arbeidet skal utføres. Langsiktig tenking hos kunden fører til at maskinføreren også kan planlegge langsiktig. Dersom vedlikehold av dreneringen blir en del av skifteplanen vil bonden bli en stabil kunde og dermed mer interessant enn den som bare ringer hvert femte år og skal ha jobben gjort i dag.

Selv om maskinføreren kan sitt fag er det viktig å trekke inn fagfolk innen drenering og jordforhold for å drøfte løsninger. Maskinføreren er først og fremst ekspert på å vurdere masseforflytning, fallforhold og lignende. En god fører vil etter hvert også opparbeide lokalkunnskap som fører til at han i de fleste tilfeller velger en fornuftig løsning.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.