Økonomien i drenering

(Oppdatert: 07.02.2017)

  

Det er vanskelig å gi noe eksakt svar på hvor lønnsomhetsgrensen for drenering foregår. Så lenge egenprodusert grovfôr er en viktig del av fôrrasjonen på bruket vil det være behov for arealer som gir årssikre avlinger. Ved å forsømme drenering oppnår en i først rekk at:

  • grovfôravling og fôrkvalitet forringes
  • mindre kostnadseffektiv drift av arealene
  • sårbarheten for overvintringsskader øker
  • beregningsgrunnlaget for skadeerstatning reduseres

Ved å utsette nødvendig vedlikehold eller nygrøfting vil en før eller siden nå et punkt der investeringsbehovet melder seg med full tyngde. I denne situasjonen vil en samtidig oppleve at avlingsnivået reduseres og at det blir vansker med høsting. Dette vil skje i år med mye nedbør og vanskelige kjøreforhold. Spørsmålet er da om en er i stand til dekke utgiftene.

 

Finnes det en lønnsomhetsgrense?

Hvor lønnsomhetsgrensa går for at drenering skal lønne seg vil variere fra gård til gård. En skal være forsiktig med å finregne for mye ettersom dette er vedlikehold av gårdens grunnkapital. Problemet er at langsiktige investeringer som dette er vanskelig å lønnsomhetsberegne fordi avskrivingstida man benytter er for kort. Isolert sett lønner det seg lite å male en husvegg, men konsekvensen av å la det være vil melde seg etter et visst antall år.  Avhengig av hvor lenge man har valgt å vente vil behovet være alt fra skifting av kledning til bygging av nytt hus.

 

Det en med sikkerhet kan si er at drenering er dyrt og at en med dagens prisdifferanse på kraftfôr og grovfôr neppe kan regne det for å være lønnsomt på kort sikt. Men alternativet til drenering er i ytterste instans avvikling av hele drifta.

 

Når lønnsomheten er såpass lav må en bruke pengene der de gir størst avkastning. Dette betyr at en også må vurdere hvilke arealer som bør holdes i drift, og hvilke som helst bør tilbakeføres til naturen. God planlegging blir dermed avgjørende for å få mest mulig igjen for investerte kroner.

 

Spar ikke på shillingen

Et vesentlig punkt når en kostnadsberegner dreneringstiltak er hvor en velger å spare. Som nevnt tidligere er filter og avslutning mot kanaler to av de viktigste punktene når en gjennomfører tradisjonell grøfting. Utgiftene til disse utgjør hhv. 9 % (filter) og 7 % (beskyttelsesrør) av den totale grøftekostnad (figur 11). Det er ikke her en bør sette inn sparekniven. Da bør en heller bruke energi på en anbudsrunde med maskinentreprenør og rørforhandler eller samarbeide om både innkjøp av varer og tjenester.

 

 

Figur 11 Fordeling av grøftekostnader på ulike poster (FIN, 2000).

 

Kostnad ved ulike metoder og tiltak

Det er stor variasjon i kostnader fra område til område alt etter hvor presset maskinmarkedet er. Videre må en regne med stor variasjon etter hvordan forholdene på stedet er. Rent generelt vil kostnadene øke i retning

  • overflateforming
  • usystematisk grøfting
  • profilering
  • systematisk grøfting
  • omgraving

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.