Erosjonsforebygging

07.06.2012 (Oppdatert: 07.02.2017)

 

Ved anlegg av kanaler vil man ofte støte på problemer med erosjon. Silt er den fraksjonen som er mest utsatt for erosjon ved at den flyter ut så snart det tilføres vann. Stiv leire og sterkt omdannet torv er i utgangspunktet lite erosjonsutsatt. En grøft som graves i sterkt omdannet torv kan stå med nesten rette vegger. Det som imidlertid bestemmer erosjonsfaren er om man når ned i undergrunn eller ikke. Dersom en ved anlegg skjærer gjennom torvlaget er det undergrunnen som bestemmer om det blir erosjon eller ikke. I tilfeller der det oppstår erosjon vil torva "kalve" og bidra til oppdemming av vann og ytterligere erosjon.

De ulike jordartene er stabile inntil en gitt vinkel. Ut fra dette har man utarbeidet anbefalt sidehelling for kanaler, se her. Det er viktig å merke seg at dette er sidehelling som gir stabilitet under påvirkning av vann med liten til ingen strømningshastighet. Anbefalt sideskråning er mer til hjelp i forhold til sikkerhet enn til å hindre erosjon. Ved stor vannføring må kanalløpet sikres ved tilsåing, plastring med torv eller ved å legge fiberduk og pukk eller stein, se her. Fiberduken er viktig som et skille mellom vannet og erosjonsutsatte masser og er særlig viktig i siltjord og sandjord. Dersom sidehellingen består av torv er det tilstrekkelig å foreta sikring til man er kommet over fra mineraljord til torv.

Dersom en kanal legges i hellende terreng i erosjonsutsatte masser må det foretas avtrapping i løpet. Det fins gode arbeidsbeskrivelser på dette i form av typetegninger (eksempel 1, eksempel 2). Problemet med slike tiltak er at de ofte er svært kostbare og at man derfor har en tendens til å sløyfe sikring. Dette kan få alvorlige følger dersom løsmassene er dype fordi vannet graver seg bakover og får stadig større gravekraft. I løpet av få timer kan det oppstå store kratre.

Dersom man ikke har råd til erosjonssikring i slike masser har man i alle fall ikke råd til å ta konsekvensen av skader som følger av erosjon!

Erosjon er også et stort problem i forhold til stikkrenner og avløp. Dersom stikkrenna ligger i erosjonsutsatte masser vil den være utsatt for erosjon i utløpet som følge av at vannet får større hastighet gjennom røret. Og den vil være utsatt for erosjon i innløpet når vannstanden i kanalen har steget over røret og det begynner å tømmes. Ved tømming vil det oppstå en strømvirvel som vil dra med seg mineralmateriale. I løpet av kort til kan dette føre til store skader på veier og overganger og stikkrenna kan bli ødelagt.

Ved utløpet av vanlige drensgrøfter kan det også oppstå erosjonsskader dersom undergrunnen er erosjonsutsatt. Det samme gjelder selvsagt for større avløpsledninger. For alle slike tilfeller gjelder det å legge fiberduk og pukk under rørenden og så langt ut at vannet ikke har gravekraft.

Kombinasjon med rensetiltak

Ved større investeringer i drenering er det viktig å vurdere hvordan man kan redusere avrenning av næringsstoffer. Dette kan gjøres ved å etablere en større rensedam eller flere mindre i forbindelse med åpne avløpssystemer. Befinner man seg i et område med stor erosjonsfare og har behov for å utdype kanaler eller bekker kan en del av anlegget kombineres med rensetiltak. I slike tilfeller kan SMIL-ordningen være et alternativ. Inntil 60 % av kostnadsoverslaget kan dekkes over denne ordningen. I Nordland fylke vil man i tillegg kunne søke om tilskudd til vedlikehold gjennom regionalt miljøprogram. Dersom man ser slike muligheter anbefales det å ta kontakt med den lokale avdeling av Norsk Landbruksrådgivning.

Grasdekte vannveier og kummer

Som nevnt tidligere er det viktig å foreta en grundig vurdering av årsaken til problemet før man forsøker å løse det. Videre er det ofte slik at det enkle ofte er det beste.

I områder der man ikke ønsker å anlegge åpne kanaler kan det være aktuelt å etablere grasdekte vannveier. Disse etableres i forsenkninger i terrenget. For eksempel over gamle bekkelukkinger. Poenget med disse vannveiene er å transportere vann til nedløpskummer eller ut i åpne avløp.

Kummer er aktuelle på større flater som koblingspunkt for drensgrøfter og samlegrøfter. Kummer gir også mulighet for nedløp av overflatevann. En av de viktigste forutsetningene for at en kum skal fungere over tid er at den har tett bunn og at alle rørgjennomganger er tette. I forbindelse med store nedbørmengder vil vannet i kummen ha stor erosjonskraft fordi det oppstår strømninger i rør og kum. For kummer som står i hellende terreng kan man oppleve at vannet spruter opp gjennom åpninger i lokket. Da kan man bare tenke seg til hva som vil skje dersom en slik kum er åpen i bunnen eller har åpninger i rørgjennomføringene.

Kummer er aktuelle i markerte forsenkninger i terrenget som samler mye vann under snøsmelting og i perioder med kraftige nedbør. Selv om undergrunnen har god infiltrasjonsevne vil toppsjiktet ofte være mindre gjennomtrengelig på grunn av gjødselrester, opphoping av finpartikler mv. I lange hellinger med markerte forsenkninger vil vannet strømme inn mot lavere partier og etter hvert danne en liten bekk. Kombinasjon av grasdekt vannvei på åkerarealer og kummer med jevne mellomrom vil sikre at vannet ikke oppnår så stor hastighet at det blir erosjon.

Kummer kan etableres som reine synkekummer der undergrunnen er selvdrenerende. Slike kummer sikrer at vannet kommer gjennom et tettere overflatesjikt. Med mindre kummen står på pukk eller stein må den ha tett bunn. I grus sikres avløp gjennom drensrør som legges ut fra kummen.

Det er også mulig å lage enklere utgaver av kummer ved å grave et hull som kles med storsekk og fylles med stein eller pukk. Også slike kummer må sikres avløp via rør. Fordelen med denne løsningen er prisen. Ulempen er at man risikerer at finmasser etter hvert fyller opp hulrom mellom stein/pukk. Dette unngår man i åpne kummer hvor kammeret kan tømmes for slam.

For mer grundig informasjon om kummer henvises til ITF rapport 123/2002 "Bedre hydrotekniske løsninger. Nedløpskummer og utløp."



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.