Arter og sorter av grønnforvekster

(Oppdatert: 07.02.2017)


 
Korsblomstfamilien: Fôrraps, fôrreddik, fôrmargkål og grønnfôrnepe
Grasfamilien: Bygg, havre og raigras
Erteblomstfamilien: Fôrerter og fôrvikker 

 
Det finnes en rekke arter og sorter av grønnfôrvekster. I beskrivelsene under har en valgt å konsentrere seg om de meste aktuelle for Nord-Norge. Fôrmargkål og grønnfôrnepe er ikke tatt med i oversikten, ettersom disse har et svært marginalt omfang. En oversikt over anbefalte sorter og dyrkingsegenskapene finner du i denne samletabellen. Norgesfôr har også lagt ut en fyldig beskrivelse av raigrasarter, og andre grønnfôrvekster fra Strand Unicorn på sine nettsider. 


Fôrraps
På jord med god struktur, næringstilstand og kalktilstand (pH > 6,0) kan fôrraps gi god avling etter 60- 80 vekstdøgn. En lengre veksttid vil kunne gi større tørrstoffavling, men næringsverdien vil synke.

    
 
 
Fôrraps kan være en utmerket vekst for høstbeite til sau. (Foto:
Atle Horn) 

 

Det finnes høyvokste og lavvokste sorter. De lavvokste bladrike sortene bør velges til beiting, mens de høye har fordeler ved ensilering. Fôrraps kan være en utmerket vekst for høstbeite til sau. De korsblomstrete vekstene utsatt er for klumprot, og fôrraps er mer utsatt enn f.eks. fôrmargkål.


Fôrreddik
På lett og veldrenert jord med god kalktilstand (pH > 6,0) kan fôrreddik gi god avling. Den vokser raskest av de korsblomstra fôrvekstene, og passer godt i de tilfeller der man har en kort vekstperiode å benytte. Ved vårsåing blomstrer den alt etter 50-60 vekstdøgn. Etter blomstring taper den seg raskt i kvalitet, og den gir ikke gjenvekst ved slått rundt blomstring. Såingstidspunktet må derfor tilpasses ønsket høstetidspunkt. Dette gjør den aktuell som forkultur før for eksempel grasgjenlegg eller som etterkultur etter 1. høsting av enga. 
    

Ettårig raigras
Westerwoldsk og italiensk raigras blir ofte regnet blant grønnfôrvekstene. Westerwoldsk raigras er ettårig, mens italiensk raigras er vinterettårig. Selv om italiensk raigras egentlig er 2-årig vil det normalt under våre forhold ikke kunne overvintre. Begge raigrastypene kan gi store avlinger i innsåingsåret, såfremt vanntilgangen er god. De tåler sterk gjødsling og det er vanlig å bruke forholdsvis store mengder husdyrgjødsel. Westerwoldsk raigras etablerer seg raskt, og vil etter 55-60 vekstdøgn skyte og sette frøstengler. Etter skyting vil graset raskt tape seg i kvalitet. Det egner seg godt til ensilering, gjerne i kombinasjon med nullbeiting, og i gunstige områder er det ikke uvanlig med både 3 og 4 slåtter. Italiensk raigras etablerer seg senere enn westerwoldsk raigras, men vokser til gjengjeld langt
utover høsten. Det mangler struktur og egner seg ikke like godt til ensilering, men er et utmerket beitegras. Det vil ikke skje noen rask forringelse av kvaliteten, noe som gjør italiensk raigras godt skikket til høsting over et lengre tidsrom. De ulike egenskapene til westerwoldsk og italiensk raigras er mulig å kombinere med å så inn begge artene. En vil da kunne få muligheten til å ta en siloslått og samtidig ha et utmerket beitegras utover sensommeren og høsten. 
  

Havre og bygg
Både havre og bygg er aktuelle kornarter som grønnfôrvekst. Havre har ikke snerpet til bygget og den tåler noe lavere pH. Forverdien til havregrønnfôr går sterkt ned ved høsting etter skyting, og den må høstes i løpet av relativt kort tid for å gi et godt fôr. Bygg derimot kan stå 2-3 uker etter skyting før vi får noen vesentlig nedgang i fôrverdien. Dette gjør at vi står mye friere i valg av høstetid ved bruk av bygg enn ved bruk av havre. Samtidig vil bygg som står for lenge danne en strårik, stri masse som er vanskelig å pakke i siloen. Dette kan gi problemer med varmgang både ved innlegging og uttak. For å bøte på dette blir byggrønnfôr nå ofte dyrket sammen med fôrraps,  esterwoldsk raigras eller erter. Dette gir bedre pakking i siloen og høyere proteininnhold enn ved bruk av rent korngrønnfôr. 
 

Blandinger av grønnfôrvekster
Blandinger av flere grønnfôrvekster kan være særlig aktuelt om avlinga skal ensileres. Fôret blir mer tørrstoffrikt, og proteininnholdet kan stige noe.


Følgende blandinger kan være aktuelle:
 
* Korngrønnfôr + fôrraps
* Korngrønnfôr + raigras
* Korngrønnfôr + erter / vikker
* Korngrønnfôr + raigras + fôrraps 


Det  er fullt mulig å blande artene selv, men det vanligste er å velge ferdige grønnfôrblandinger fra såvareleverandørene. Ferdige grønnfôrblandinger kan kjøpes hos både Felleskjøpet og Norgesfôr. Et utvalg av grønnfôrblandingene (2009) vises i tabellen under:

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 Bruksområder

 Felleskjøpet

Strand Unikorn
 

Grønnfôr
  og dekkvekst


 

Spire Grønnfôr


 60 % Bygg Edel

20 % Grønnfôrert Javlo

20 % Grønnfôrert Bohatyr


 

Frøblanding nr. 41

 50 % Bygg Edel
 
50 % Grønnfôrert Bohatyr

Frøblanding nr. 42

 50 % Havre Belinda

45  % Grønnfôrert Bohatyr

5 % Sommervikker Nitra 

Grønnfôr
 

 

SPIRE Grønnfôr Pluss 15


 40 % Bygg Edel
 
20 % Grønnfôrert Javlo

15 % Grønnfôrert Bohatyr

10 % Fôrvikke Nitra

15 % Italiensk raigras Fabio / Barpluto
 

Frøblanding nr. 40


 45 % Bygg Edel
 
45 % Grønnfôrert Bohatyr

1
0 % Italiensk raigras Macho
 

Grønnfôr beite
 

SPIRE Raigras /
  perserkløver

 

85 % It. raigras Macho

15 % Perserkløver Accadia

Frøblanding 45
 

85 % It. raigras Macho

15 % Perserkløver

Økologiske blandinger
 

Natura Grønnfôr Bygg
 
60 % Bygg Edel

20 % Grønnfôrert Bohatyr

10 % Fôrvikke Nitra

10 % Italiensk raigras Fabio

Natura Grønnfôr Havre
 
60 % Havre Gere

20  % Grønnfôrert Bohatyr

10 % Fôrvikke Nitra

10 % Italiensk raigras Fabio


 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.