Plantesammensetning i enga

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Engalder

I langvarig eng finner man ofte bladrike grasarter med høyere innhold av mineraler og proteiner enn i ei rein timoteieng. Forekomsten av protein- og mineralrike tofrøblada urter ("ugras") er også høyere i ei gammel eng enn i ung eng. Gammel eng med mye ugras vil normalt ha mer protein (mye blad vs. stengel) og lite NDF. Ei ensartet eng, som for eksempel timotei i reinbestand, vil ha større kvalitetsforandring på kort tid enn ei blandingseng. NDF-innholdet vil gå raskt opp, og energiinnholdet vil gå raskt ned etter skyting. I ei blandingseng vil noen arter være ferdig med skytinga, når andre begynne. På  grunn av dette vil kvaliteten i ei blandingseng ikke falle og  forandre seg så fort.

 

Grasarter

Det er forskjell på det stofflige innholdet og smakeligheten av ulike grasarter. Også ytre egenskaper kan resultere i at dyra velger noen grasarter framfor andre. For eksempel blir engsvingel, som har høyt sukkerinnhold og derfor burde være smakelig, vraket på beite framfor engrapp, sannsynligvis pga. plantens rue blad. Spesielt raigras men også timotei innholder mye sukker. Derimot er sukkerinnholdet i hundegras vesentlig lavere.

Høyt innhold av silisium gir dårligere fordøyelighet av gras. Blant våre grasarter er timotei, engsvingel og raigras de silisiumfattige. Hundegras og rødsvingel har noe høyere innhold, mens sølvbunke har svært høyt innhold. Dette er årsaken til at sølvbunke blir svært dårlig avbeitet.

Kvaliteten på graset er også avhengig av artens evne til å motstå ulike sopparters angrep på bladverket. Bladverket på hundegras og kveke blir lett angrepet av meldugg i tørre perioder. Derfor bør ikke disse artene stå for lenge før de høstes. Engsvingel blir ofte angrepet av sopp på bladverket i håa. Det samme kan observeres på enkelte sorter engrapp litt senere på høsten. Da er det spesielt rustsoppen som er problemet. Lavang er forøvrig sterk mot rustsopp.

Selv om engrapp har lavere innhold av NDF en timotei, er fordøyeligheten av organisk stoff omtrent lik for de to artene. Detter henger sammen med at fordøyeligheta av NDF er lavere for engrapp.

 

Belgvekster

Belgvekster har en annen oppbygning enn gras, og dette fører til at kjemisk innhold og fôrkvalitet blir forskjellig. Dette får konsekvenser for både for fôrkonservering og fôring.

Den kanskje største fordelen med kløver og andre belgvekster i fôringa, er et lavere innhold av NDF og derfor raskere fordøyelse av fiberfraksjonen. I forsøk har kløverinnblanding i eng gitt høyere grovfôropptak og melkeproduksjon ved appetittfôring med surfôr. Kløver har derimot negativ virkning på grovfôrets innhold av sukker.

Et veldig høyt innslag av belgvekster kan være uheldig. Spesielt skal man være oppmerksom på trommesyke, som forekommer på kløverrikt høstbeite. Rødkløver innholder i tillegg østrogenlignende stoffer som kan gi fruktbarhetsproblemer. Sau er mer utsatt enn storfe. Fôring med tidlig slått belgvekster kan også gi et proteinoverskudd som dyra må kvitte seg med. De mulige negative virkningene med et høyt kløverinnhold fører til at det ikke er ønskelig med mer enn max 30 - 50 % kløver i avlinga.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.