Høstetidspunkt

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Klimaets betydning for ideelt høstetidspunkt

Muligheten for å styre grovfôrkvaliteten er stor ettersom både energi og proteininnholdet forandres over tid i en voksende plantebestand. Energiinnholdet styres av utviklingsstadiet som igjen styres av temperatur, daglengde, grasart og sort. Høy temperatur og lang dag medfører at energiinnholdet i graset synker raskere. Sol før og under innhøsting av graset øker sukkerinnholdet. Høyt sukkerinnhold gir smakelig fôr og sikrere ensileringsresultat. Også lave temperaturer vil være gunstig for sukkerinnholdet. Disse forhold gjør at sukkerinnholdet kan varier betydelig gjennom døgnet. Ved totrinnshøsting er det gunstig å slå graset på formiddagen. Da får graset sol-eksponering før slått, samtidig som fortørkinga kommer raskt i gang etter slått. Ved fortørking er det viktig med god og effektiv start på fortørkinga, slik at åndinga blir så kort som mulig, og næringstapet blir minimert.

Mye nedbør vil redusere innholdet av sukker. Et lavt sukkerinnhold i graset vil føre til en usynkronisering mellom frigjøring av energi og protein til mikrobeveksten i vomma, noe som kan føre til en høy ammoniakk konsentrasjon i vomma og dermed en dårligere energi og proteinutnyttelse.

 

Utviklingstrinn

Daglig reduksjon i FEm-konsentrasjon er ca. 0,01 FEm pr. dag fra skyting til to uker etter skyting hos timotei. Reduksjonen er størst de første dagene etter skyting, for deretter å avta. Figuren nedenfor viser fordøyelighet og FEm pr kg TS, for tre utviklingstrinn hos gras. Figuren viser at høstetidspunktet er den viktigste faktor for energiinnholdet i grovfôret.

 

 

For å få en bedre vurdering av grovfôrets ernæringsmessige verdi behøves det en metode for å få klassifisert NDF i fôret. Det blir da nødvendig å dele NDF i 2 fraksjoner: En ikkefordøyelig NDF fraksjon (iNDF) og en potensielt fordøyelig NDF fraksjon (PNDF). 

Utviklingsstadiet er den faktoren som har størst betydning for innholdet og fordøyeligheten av NDF i gras og belgvekster. Det er påvist forholdsvis store forskjeller i fordøyeligheten av NDF mellom gras og belgvekster. Det er også noe forskjell mellom ulike grasarter. Som tidligere nevnt har belgvekster et lavere NDF-innhold og en raskere fordøyelseshastighet av PNDF enn gras. Vom fordøyeligheten av NDF avhenger av fordøyelseshastigheten av PNDF. Denne hastigheten er også påvirket av utviklingsstadiet på graset. Innholdet av iNDF og fordøyelseshastigheten av PNDF har stor betydning for energi- og proteinverdien av grovfôret.

NDF består av cellulose, hemicellulose og lignin. Forsøk viser at AAT-verdien (proteinverdien) av grovfôret er påvirket av fordøyelsesandelen av NDF fraksjonen. For å oppnå et høyt grovfôropptak og et høyt energi- og proteinbidrag fra grovfôret, kreves det at grovfôret har høy vomfordøyelighet. Siden NDF utgjør den største kjemiske  fraksjonen i grovfôret, er det svært viktig å ha grovfôr med høy fiberfordøyelighet.

        

 

iNDF er påvirket av klimatiske forhold. For eksempel har høy temperatur i dagene før høsting av graset vist seg å øke innholdet av iNDF og redusere fordøyelseshastigheten av PNDF. Denne effekten kan bl.a. forklare forskjellene i grovfôrkvalitet mellom år.

Foropptaket hos drøvtyggere er i stor grad bestemt av vommas størrelse. Av komponentene i fôret er det først og fremst NDF som skaper en fylleffekt i vomma, og 65-90 % av NDF-innholdet i fôrrasjonen kommer fra grovfôret. Ut fra disse betraktninger vil det være ønskelig med lavest mulig innhold av NDF i grovfôret for dermed å sikre et høyest mulig fôropptak.

Det en derimot må huske på er at NDF er svært viktig for å opprettholde en normal vomfunksjon, og dermed en høy fordøyelighet av den totale fôrrasjonen og en god fôrutnyttelse. Innholdet av NDF i fôret har en nær sammenheng med tyggeaktiviteten til dyra og dermed for spyttproduksjonen og buffringa av vomma. En høy spyttproduksjon er helt avgjørende for å unngå at vomma blir for sur og dermed virke hemmende på aktiviteten til de fiberfordøyende bakteriene. For å få en høy energi og proteintilførsel til drøvtyggerne er det derfor viktig å ha et grovfôr som har et lavt innhold av iNDF, en høy fordøyelseshastighet av PNDF og samtidig ha en rasjon som har tilstrekkelig innhold av NDF for å sikre et godt vommiljø.

 

Gjæringskvalitet

For å bevare næringsinnholdet i graset best mulig ved slått er ei god konservering svært viktig. Som mål på god konserverting bruker vi gjæringskvalitet i ferdig surfôr. Rask senking av pH og god pakking/pressing er nøkkelordene for å få ei vellykket konservering. Et surfôr med god gjæringskvalitet vil være velsmakende, og føre til bedre fôropptak hos dyrene. Det bør taes minst en gjæringsanalyse per år for å få bedømt gjæringskvaliteten. Hvordan man oppnår god gjæringskvalitet er omtalt mer utdypende i kapittel 16 - konserveringsmetoder.

 

Vedlegg

Grovfôrkvalitet - Powerpointpresentasjon fra fra fagmøte vinteren 2008-2009.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.