Gjødslas virkning på forkvaliteten

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Nitrogen

Det meste av nitrogenet fra vårgjødslinga blir tatt opp av plantene tidlig i vekstperioden. Ved store avlinger får vi derfor en fortynningseffekt, slik at ved sein slått og gunstige vekstforhold vil innholdet av råprotein, og derav PBV-verdien, bli mye lavere enn ved tidlig høsting og ved små avlinger. Inneholder jorda mye husdyrgjødsel vil denne kunne frigjøre næringsstoffer utetter i vekstsesongen. Proteininnholdet vil da kunne stabilisere seg på et høyere nivå også ved økte avlinger.

Gjødsling har også indirekte virkning på fôrkvaliteten, da gjødslinga påvirker sammensetninga av plantebestanden. Sterk nitrogengjødsling reduserer innholdet av kløver og øker grasmengden i enga. Da kløver har høyt proteininnhold og høyere innhold av magnesium (Mg) og kalsium (Ca) enn gras, vil nitrogengjødsling føre til lavere innhold av Mg og Ca, og proteininnhold vil ikke øke i samme grad som ved N-gjødsling i ei graseng.

Sterk N-gjødsling vil føre til at andelen reinprotein går ned. I stede øker andelen av andre N-holdige forbindelser; som frie aminosyrer, amid og nitrat. I eng er det sjelden at nitratinnholdet blir så høyt at det medfører helseproblemer hos dyra. Sterk N-gjødsling kan fører til lavere sukkerinnhold i fôret. Da vommikrobenes oppbygging av protein er avhengig av energi-tilgangen, kan sterk N-gjødsling resultere i lavere AAT-verdi i grovfôret. Derimot vil N-gjødslinga føre til stigende PBV-verdi i fôret.

 

Kalium

Graset har stor evne til å ta opp kalium (K) utover det som er nødvendig for veksten, og et slikt luksusopptak kan lett gi negative sideeffekter for fôrkvaliteten og dyrehelsa. Dyra blir mer utsatt for graskrampe ved sterk K-gjødsling. Virkningen kommer av at kaliumopptaket gir lavere opptak av mineralene magnesium (Mg), kalsium (Ca) og natrium (Na). Sterk kaliumgjødsling fører også til reduksjon i tørrstoff-innholdet i grovfôret. Sterk kaliumgjødsling vil også føre til et høyt kation/anion-forhold (KAB). Fôring i sinperioden med surfôr som har høyt KAB øker risikoen for melkefeber.

 

Selen

Selenmangel, gjerne i kombinasjon med vitamin-E mangel, er og har vær et latent problem i norsk husdyrproduksjon. Bakgrunnen er at berggrunnen i Norge innholder lite selen og at innholdet av selen i grasveksten, som følge av dette, ikke er så høyt at dyra får det de trenger. Svært lave selenverdier finner vi i innlands områder.

For å forebygge mangel hos dyrene, har selen blitt tilført gjennom mineraltilskudd i kraftfôret. Undersøkelser har vist at selen-nivået i blod til storfe og sau kan bli for lavt i perioder der det ikke gis tilskudd av selenholdig kraftfôr, mineraltilskudd eller ved direkte Se-injisering. Dette kan gi økte sykdoms- og fruktbarhetsproblemer, så som økt mastittfrekvens og svak brunst. Ekstra selen og vitamin-E tilskudd bør derfor gis i sinperioden, og til ungdyr.

Organisk oppbundet selen i plantematerialet har gunstigere virkning på dyra enn mineraltilskudd (uorganisk) og slikkestein med selen på beite. Det er derfor utviklet en fullgjødseltype; 21-3-8 tilsatt selen og natrium. Den gjødseltypen er spesielt egnet for gjødsling på beiter som beites av dyr med liten eller ingen tilskudd av kraftfôr.

 

Kobolt

Kobolt er viktig for dyrenes produksjon av B12-vitaminet. B12 er nødvendig for både protein- og sukkerstoffskiftet. Mangel kan føre til kvitleversyke hos lam på beite. Dette medfører at tilveksten stopper opp. Typiske symptomer er at lammene blir slappe, og ulla kan virke ru og tørr. De kan ha småskorper på øynene og det kan renne av dem. I verste fall kan lammet dø. Sykdommen hos lam har vært særlig sterk på beite med raigras som har høyt sukkerinnhold og samtidig lavt koppernivå. Storfe er mindre følsom. På bruk med mistanke om koboltmangel, fordi man har stor produksjonstap p.g.a. vantrivsel, ketose og fruktbarhetsproblemer, bør en ta blodprøve. Ved mangel må en gi tilskudd til dyra. Som tilskudd kan man bruke gul slikkestein med kobolt, selen, jod, sink og mangan. Til lam kan det være aktuelt med langtidsvirkende koboltkuler.

 

Vitaminer

A-, D- og E-vitamin i surfôr påvirkes mest av fortørkingsgraden. Betakaroten (provitamin A) blir gradvis inaktivert under fortørking. E-vitamin er antioksidant og blir redusert av sollyset under fortørking. Direktehøstet surfôr er rik på E-vitamin, mens høy har svært lite. Mer bruk av totrinnshøsting, og at surfôret vårt er lavt på selen, gjør at behovet for tilskudd av E-vitamin de senere år er blitt større. Rundballer har lavere innhold av E-vitamin enn silosurfôr, og nivået i rundballene er lavere ytterst kontra kjernen av ballen. Ved fortørking av gras i sollys vil det bli syntetisert D-vitamin, dermed kan nivået av D-vitamin øke i fortørket gras.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.