En forståelsesramme - hovedsakelig fra jord til forbrett

01.09.2009 (Oppdatert: 07.02.2017)

 

For bare et par generasjoner siden så  var  forberging  en  viktig og meget arbeidsomfattende aktivitet på de fleste gårder.  Utallige  er historiene om slått, raking,  hesjing og arbeid med inntransport av tørt høy - det verdifulle vinterforet - til låven / forlageret. Vi kjenner  i grove trekk  til overgangene  fra ljåslåtten og  mot den nyere tid der helt andre  hjelpemiddel og metoder dominerer grashøstinga.

 

 

Kantslått og kulturlandskapsskjøtsel er også grashøsting. 
Berit Hundåla i Vefsn i aksjon (Foto Kolbjørn Eriksen).

   

 

I det alt vesentlige vil en i kapitlet om grashøsting fokusere på metoder og utstyr der graset/grovforet  tas rede på  for å sikre fortilgangen i inneforingsperiodene, hovedsakelig i vinterhalvåret.  Grashøsting  handler  i hovedsak om å innrette seg  på en  fornuftig måte der    grovforets kvantitet og kvalitet søkes bevart best mulig i verdikjeden fra  jordbruksrarealene og til dyrekjeften.  Det betyr at  en i kapitlet avstår fra  særlige vurderinger om grashøsting som er  relatert til kulturlandskapspleie. Videre  går  en ikke særskilt inn på  spesielle problemstillinger der  graset  høstes for direkte oppforing - nullbeiting.

 

Et hovedtrekk fra utviklingen tilknyttet grashøsting er den  svært sterke  mekaniseringa  som har foregått de siste  20 - 25 år.  Arbeidskraften er i betydelig grad blitt erstattet  og   avanserte tekniske  løsninger  og nye metoder har kommet  sterkt inn.

 

Tider skal komme…., også i grashøstinga. Mye nyttig 
grashøstingsutstyr er innhentet av moderniseringa (Foto Kolbjørn Eriksen).

 

 

   

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.