Gjødsling til eng

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Hvor sterkt en kan gjødsle avgrenses i prinsippet av avlingspotensialet - hvor mye nitrogen enga er i stand til å utnytte.  Ei grasavling på 400 kg tørrstoff med 13 % råprotein vil inneholde ca 8,3 kg N. I praksis vil ikke plantene utnytte alt nitrogenet i gjødsla. I konvensjonelle gjødslingsnormer (generelle gjødslingsanbefalinger ved middels avlingsnivå) tar man i prinsippet utgangspunkt i hva som gir optimalt avlingsutbytte sett i forhold til gjødselkostnad. Til eng uten kløver vil anbefalt N-gjødsling/daa være høgere enn mengde N i avlinga. Ved forventa grasavlinger over eller under norm anbefales å justere N-gjødslingen opp eller ned med ca 2 kg N/100 kg tørrstoffavling.

 

Generelle gjødslingsanbefalinger til middels god eng ved middels tidlig slått i Nordland.

Vekst

Avling/daa Gjødslingsnorm, kg N/daa Kg P/daa Kg K/daa
Eng, 1 slått 400 kg ts 11-12 kg N 1,6 kg P 8 kg K
Eng, 2 slåtter 400 + 250 kg ts/daa 19 (12+7) kg N 2,2 kg P 12,5 kg K
Eng, 3 slåtter 400 + 250 + 150 kg ts/daa 22 (12+7+3) kg N 2,5 kg P 15,5 kg K

 

Ei råavling på 2000 kg gras/ daa med 20 % tørrstoff tilsvarer ei tørrstoffavling på 400 ts/ daa. 

  

Ved siden av avlingspotensialet påvirkes gjødselbehovet av jordart, moldinnhold og tidligere bruk av husdyrgjødsel, se kapittel 5 Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking. Eng som sjelden eller aldri får husdyrgjødsel vil ha behov for sterkest gjødsling. Eng som jevnlig har fått tilført husdyrgjødsel, kanskje både ved vår- og sommerspredning, vil kunne få tilført opptil 2-3 kg plantetilgjengelig nitrogen pr dekar fra restene av det organiske nitrogenet i husdyrgjødsla spredd foregående år. Det samme gjelder ny eng der det er spredd store mengder husdyrgjødsel i gjenlegget. Så sjøl om 1-2 års gammel eng har høgt avlingspotensiale, er det ikke sikkert den gir igjen for å gjødsles sterkere enn 3-4 års gammel eng.

 

Tidlig vårgjødsling

At graset har tilgang på nok næring ved vekststart har stor betydning for avlingsnivået. Eng og beiter som har fått lite eller ingen husdyrgjødsel år(ene) før, eller som er utpint ved hard nedbeiting utover seinhøsten, har små reserver å gå på. Her er det viktig med tidlig vårgjødsling - så snart veksten har kommet i gang - for å sikre en god vekststart og høgest mulig avling. Men dersom vi har store ettervirkninger etter husdyrgjødsel, vil graset ha tilgang på nok nitrogen tidlig på våren. I praksis ser vi det ved at enga blir tidlig grønn. Det samme kan vi se i eng som hadde stor gjenvekst og mye gras ved innvintringen høsten før.

Ved bruk av husdyrgjødsel på enga om våren bør en starte spredninga så snart jorda er lagelig for kjøring etter at veksten har kommet i gang og enga begynner å grønnes. Spredning av mineralgjødsla 1-2 uker etterpå vil i praksis gi delt vårgjødsling. Dersom husdyrgjødsla av ulike grunner ikke kan spres tidlig bør en spre mineralgjødsla først.

Forsøk med delt vårgjødsling av mineralgjødsla i eng til slått har gitt varierende resultat, men kan gi positiv avlingsgevinst på moldfattig sandjord i nedbørsrike vårer. Mye nedbør like etter spredning av mineralgjødsla gir størst fare for utvasking. Delt vårgjødsling av mineralgjødsla er mest aktuelt på skifter hvor det ikke spres husdyrgjødsel.

Sauebruk med eng som vårbeites før slått bør alltid dele vårgjødslinga i to, ihverfall hvis vårbeitinga varer en stund. Å vente med vårgjødslinga til etter avslutta vårbeite vil forsinke veksten og redusere avlingene til slått. Å tilføre all vårgjødsla før beiting kan medføre fare for graskrampe og/eller nitrat-forgiftning. Derfor bør 3-6 kg N/daa i form av f.eks NPK 22‑2‑12 tilføres før vårbeite, mest ved lang beiteperiode. Resten av gjødsla tilføres ved beiteslutt. Ved lang vårbeiteperiode der en stor del av avlinga tas opp som beite, samtidig som påfølgende 1.slått blir utsatt i 2-3 uker, kan det være riktig å øke samla vårgjødsling opp til 15 kg N/daa . Vårgjødslinga kan da fordeles med 5-6 kg N/daa før vårbeite og 9-10 kg N/daa etter vårbeite.

 

Fordeling av gjødsla gjennom sesongen

Tradisjonelt har vi i Nord-Norge spredd en forholdsvis stor andel av gjødsla på våren og overgjødsla moderat. Men ved stadig tidligere 1.slått og lengre vekstsesong pga klimaendringer, vil 2.slåtten utgjøre en større del av totalavlinga. Da vil en gjødselfordeling med svakere vårgjødsling og sterkere overgjødsling være bedre tilpasset grasvekstens behov.

Gjødslinga må også tilpasses engas artssammensetning. Sammenligna med ei tradisjonell timotei-engsvingeleng vil ei hundegraseng og delvis også ei bladfakseng komme tidligere i skyting, høstes tidligere ved 1.slått og ha større andel av totalavlinga i 2.slåtten. Da bør også en større andel av gjødsla gis ved overgjødslinga. Ei eng med flerårig raigras kan gi større avling i 2.slåtten enn i 1.slåtten, i hvert fall hvis 1.slåtten høstes ved begynnende skyting. Da vil ei fordeling med 7-9 N/daa om våren og 10 kg N/daa ved overgjødslinga være vel så fornuftig som en tradisjonell fordeling med 12 kg N om våren og ei overgjødsling på 6-8 kg N/daa.

Et argument for sterk vårgjødsling av enga har vært at eventuelt overskudd av nitrogen kommer gjenveksten til gode og gir rask gjenvekst. Men en slik gjødslingspraksis vil gi større fare for utvasking og lågere utnyttingsgrad av kostbar gjødsel. Høg stubbing og overgjødsling kort tid etter slått er et mer effektivt tiltak for å sikre rask og stor gjenvekst.

 

Gjødsling ved intensiv drift

Med intensiv drift mener jeg her optimal gjødsling for å oppnå maksimal forenhetsavling eller tørrstoffavling. I praksis innebærer det normgjødsling justert for høgt avlingsnivå. I ei god timotei-engsvingel eng på god jord med jevn tilgang på fuktighet og næring kan vi gjerne oppnå avlinger på 900-1000 kg ts/daa ved 2 slåtter. Ved normgjødsling kan det da tilføres 19 kg N pluss 6 kg N i tillegg for høg avling. Dette tilsvarer ei vårgjødsling med f.eks 3 tonn vannblanda storfegjødsel + 50 kg NPK 22‑2‑12 og overgjødsling med ytterligere knappe 50 kg 22‑2‑12 pr daa. Samtidig må man være påpasselig med å tilføre nok fosfor og kalium. På ei kaliumfattig jord bør overgjødslinga med ca 50 kg 22‑2‑12 erstattes av ca 60 kg NPK 18‑3‑15.

Ei så sterk gjødsling vil medføre at enga tynnes ut og taper seg etter noen år, så intensiv drift forutsetter jevnlig fornying av enga. Når enga taper seg må gjødslingsstyrken reduseres. Sterk gjødsling kan ikke kompensere for avlingsnedgang pga tynt og ugrasfullt plantedekke. For sterk N-gjødsling har mange negative effekter også agronomisk sett. Tørrstoffinnholdet i graset går ned. Råavlingen kan se større ut, men i praksis er det mye vann. For sterk N-gjødsling gir også legde, graset tørker seinere opp etter regn og blir fortere brunt i bunnen, og vi får økt problem med ugras som vassarve, høymole og hundekjeks.

 

Gjødsling ved ekstensiv drift

Gårdsbruk med stort grovforareal i forhold til dyretallet kan velge en strategi med ekstensiv drift av jorda og moderate avlinger, og redusere gjødselkostnadene og kostnader ved fornying av enga. Kombinert med krav til høg grovforkvalitet og stort grovforopptak kan denne drifta gi god økonomi. Forutsatt tidlig 1.slått ved begynnende skyting og 2.slått før gjenveksten danner for mye strå, kan N-gjødslinga i graseng reduseres betraktelig i forhold til norm uten at forkvaliteten går ned. Vi har mindre forsøksresultat å støtte oss på med tanke på gjødselanbefalinger og forkvalitet ved ekstensiv drift, men et gjødslingsregime med 8 kg N/daa om våren og overgjødsling med 4-5 kg N/daa skulle gå bra. Dette tilsvarer ei vårgjødsling med f.eks 3 tonn vannblanda storfegjødsel + 20 kg NPK 222‑12 og overgjødsling med ytterligere 20 kg 22‑2‑12 pr daa. Faren for kvalitetstap ved svak gjødsling er større på moldfattig enn på moldrik jord.

Ved ekstensivering av drifta velger mange en strategi med bare en høsting av enkelte skifter. Med den lange vekstsesongen vi har langs kysten av Nordland vil denne driftsformen lett gi problemer med for stor gjenvekst og mye dødt gras neste år. Skiftene som skal høstes bare en gang bør derfor gjødsles under norm.

Ved svak gjødsling under norm og moderate avlinger vil behovet for gjødsling av de andre næringsstoffene også gå ned. Ved bruk av husdyrgjødsel kan en mange tilfeller også gå over til billigere, P- og K-fattigere mineralgjødseltyper på eng med moderat avlings- og gjødslingsnivå, sammenligna med intensivt drevet eng med høge avlinger.

 

Kløvereng

Kløverinnhold

Red. N-gjødsling
10 % kløver 10 %
20 % kløver 20 %
30 % kløver 30 %

 

 

 

 

 

Aktiviteten hos rhizobiumbakteriene går ned ved økt tilgang på mineralsk nitrogen. I kløverenga må derfor nitrogengjødslinga reduseres for å kunne utnytte nitrogenet som kløveren og rhizobiumbakteriene produserer. Hvor stor reduksjonen kan være uten at vi får avlingstap avhenger av kløverandelen. Som en grov rettesnor kan N-gjødslinga reduseres som vist i tabellen. Gjødslinga av de andre næringsstoffene skal ikke reduseres. Kløver har samme krav til fosfor- og kaliumgjødsling som gras, så i praksis bør en bruke mer P- og K-rike gjødselslag i kløvereng enn i graseng.

En perfekt kløvereng inneholder ca 40‑50 % kløver. N-gjødslinga kan brukes til å styre kløverandelen. For å sikre kløveren gode konkurranseforhold og å øke kløverandelen til 40‑50% må gjødslinga reduseres til maksimalt 7-8 kg N/daa om våren og 3-5 kg N/daa i overgjødslinga. Etter et vellykka kløvergjenlegg vil et gjødslingsregime med denne svake gjødslinga i 1. og 2. (eventuelt 3.) engår, og så opptrapping av gjødslinga etter hvert som kløveren taper seg kunne gi ei billig og stor avling av god kvalitet.

 

Vellykka gjenlegg hvor kløveren utgjør 50-60%. Foto: Marit Dyrhaug



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.