Innledning

13.10.2009 (Oppdatert: 07.02.2017)

 

Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige beiter med raigras eller andre grønnfôrvekster eller innmarksbeite med og uten slått.

Beiting er en utfordrende og kunnskapskrevende driftsform, blant annet fordi plantebestanden hele tiden blir påvirket av beitende dyr ved selektiv beiting, tråkk og spredning av gjødsel og urin. I tillegg vil kvalitet og mengde av beitegras variere gjennom sesongen.

Målet er å bruke beitearealet slik at en kan utnytte potensialet i beiteplantene til å sikre en jamn tilgang på gras av god kvalitet. En av de største utfordringene er nettopp ubalansen mellom dyras behov og tilveksten av beitegras. I tillegg må man vurdere behovet for supplering med kraftfôr og grovfôr. Hvor godt man har lyktes med planlegging og gjennomføring av beitinga kan avleses i melkeytelse og melkekvalitet.

Beiteopptaket er avhengig av mengde tilgjengelig beitegras. Men både energiverdien og fôropptaket reduseres ettersom graset blir eldre. Dette betyr at beitet ikke må bli for gammelt før det utnyttes.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.