Beitetyper

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Driftsopplegget i ei grasmark må alltid tilpasses de artene som dominerer i bestandet. Til en viss grad kan man bruke driftsmåten til å styre den botaniske sammensetningen i ønsket retning. For eksempel kan hyppig og tidlig høsting øke innholdet av engsvingel i forhold til timotei, og beiting kan gi større innhold av engrapp. Langvarig eng har ofte mer engrapp og tofrøblada urter enn ny eng. Disse artene er tidligere enn timotei, og det vil derfor normalt passe best å høste den langvarige enga først.

Avlingsnivået vil ofte være litt lavere på langvarig eng enn på ny eng med produktive arter som timotei, engsvingel og rødkløver. Gjødslingsstyrken bør derfor reduseres noe på langvarig eng. I et driftsopplegg uten fast omløp, som er det vanligste i Nord-Norge, må den dårligste enga fornyes, uten hensyn til engalder. Ofte kan ei fireårig eng være mer oppkjørt og ødelagt enn ei eng som ikke er fornyet på 15 år. I og med at avlingskvaliteten kan være like god i eldre som i ny eng, vil det i et slikt tilfelle være mest lønnsomt å pløye opp den yngste enga.

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.