Beitemetoder

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

 

Beiting kan utføres på mange vis. Om en velger å la dyra gå på et skifte hele sommeren eller flytter dyra til et nytt skifte hver 3. Til 4. Dag kan resultatet bli like bra. Det gjelder å bruke den metoden som høver til gården.

 

Skiftebeiting

Skiftebeiting er en intensiv beitemetode som gjør det mulig å oppnå en høy utnyttingsgrad av beitearealet. Skiftebeiting krever 5-12 beiteskifter. En løsning er 6-7 skifter om våren, økende til 8-12 om høsten. Graset bør få en hvileperiode på fra 3 til 5 uker mellom hver avbeiting. Mange skifter gir kortere beitetid og mulighet for mer ensartet kvalitet. Beitingen av skiftet bør ikke vare lengre enn 3-4 dager. Ved skiftebeiting vil kyrne først beite de mest næringsrike og smakelige plantene/plantedelene. Dras beitetiden ut og grasmengde og -kvalitet synker, vil melkeproduksjonen gå ned. Skiftestørrelsen kan være fra 3 til 4-5 daa. Mange beitedyr krever større skifter.

Skiftebeiting er ikke så følsomt for tørkeperioder som regulert kontinuerlig beiting. Graset på de ulike skiftene er i ulikt stadium i veksten, og det vil ta mye lenger tid før det blir grasmangel. Ved skiftebeiting vil det alltid være en buffer med gras, og metoden krever derfor mindre styring med planteveksten enn regulert kontinuerlig beiting. Forskjellen på skiftebeiting og kontinuerlig beiting er at graset får hviletid og kyrne får nytt tilskudd av gras i stedet for langt gras.

 

Beitestyring

Graset bør beites når det er 10-15 cm høgt (omtrent en håndsbredde). Ved skiftebeiting bør graset ikke blir høyere enn 25 cm. På dette stadiet er graset svært næringsrikt, og hyppige avbeitinger gir små avlinger av høy kvalitet. Man kan styre beitebruken etter grashøyden. Det anbefales at graset beites ned til 4-6 cm i første beiteomgang og 6-8 cm ved seinere beiteomganger. Blir graset høyere enn 20 cm, tyder det på at man har overskudd av beite. Dersom graset ikke når å vokse seg over 15 cm tyder det på at man har for lite beite.

Om våren vokser graset fort, og det er derfor viktig å komme tidlig i gang med beitingen slik at graset ikke blir for gammelt. Ved skiftebeiting bør graset ikke være høyere enn 8-10 cm ved beiteslipp om våren, ved kontinuerlig beiting enda kortere. Beiteslipp før det er noe særlig mat vil lette overgangsproblem. I begynnelsen bør det gis tilskuddsfôr før dyra kommer i gang med beitingen. Utover sommeren kan det også bli aktuelt å gi tilskuddsfôr, som bør være surfôr eller evt. høy. Ferskt gras vil redusere beiteopptaket.

 

Etterbeitere og beitepussing

Ved skiftebeiting kan etterbeitere brukes. Det kan være lavtytende kyr, sinkyr, kviger eller sau. Disse dyrene tar en avpussing, og utnyttingen av beitearealet blir bedre. Ved skiftebeiting uten etterbeitere bør beitet pusses etter annenhver beiterunde.

 

Stripebeiting

Stripebeiting er den mest intensive beitemetoden. En har skifter på samme måte som ved skiftebeiting. I tillegg har en et flyttbart gjerde for å dele opp skiftene i dagsrasjoner. Metoden vil på samme måte som skiftebeiting gi en hvileperiode på 18-27 dager, med kortest tid om våren og lengst om høsten. Tallet på skifter bør økes etter hvert som grasproduksjonen går ned. En kan bruke færre skifter enn ved skiftebeiting uten at dette går ut over melkekvaliteten. Kyrne beiter graset helt ned hver dag. Variasjon i graskvaliteten fra første til siste dag på skiftet blir derfor ikke stor.

Stripebeiting er den metoden som krever mest arbeid. En må regne med å bruke 10-15 minutter hver dag til å flytte gjerdet. For å få beitet rent må man gi noe mindre gras enn dyra klarer å ete. Stripebeiting er hardt for grasplantene, og bør derfor unngås om høsten.

 

Regulert kontinuerlig beite

Metoden kan brukes på ett skifte, evt. 2-3 skifter som beites kontinuerlig eller minst annenhver dag, slik at beitegraset hele tiden holdes kort og tett. Tilgangen på fôr blir regulert ved å øke eller redusere beitearealet etter graslengden, eller ved å endre beitetiden og supplere med rundballesurfôr. Systemet gir rolige dyr, stort fôropptak, lite tråkkskader og enkelt gjerdehold. For stort tilbud av beitegras resulterer i mye strå og nedsatt fôrkvalitet. For lite beitegras medfører lavere fôropptak, beitet blir snaubeitet og gjenveksten blir dårligere. Snaubeitingen resulterer også i dårlig utvikling av røtter, og plantene blir utsatt for tørke.

I nyetablert beite blir det anbefalt en konstant grashøyde på 6-8 cm, mens eldre beite med mye engrapp og svingel kan beites sterkere. Noe av beitearealet kan settes av til slått når grasveksten er så kraftig at graset blir høyere enn 12-25 cm, og beitearealet må reduseres. På forsommeren holder det ofte med 3 daa beite pr ku ved beiting dag og natt. Utover høsten når vekstintensiteten går nes og graslengden kommer ned mot 5-6 cm, må beitearealet økes eller så må dyretallet eller beitetiden reduseres. Reduseres beitetiden må det tilleggsfôres med grovfôr. Silofôr eller rundballer er bedre egnet enn direktehøstet gras. Årsaken er nedsatt beitelyst hos kyrne når de får annet ferskt gras.

Regulert kontinuerlig beiting kan i praksis være vanskelig. Været varierer, og grasveksten kan stoppe opp i en periode for så å eksplodere i neste. En må derfor følge nøye med både på grasveksten (plantehøyden) og melkemengden.

Regulert kontinuerlig beiting kan brukes på eng i gjenveksten etter 1. slått. Beitingen starter etter at enga er gjødslet og graset er blitt 8-10 cm høyt. Størrelsen på beitet blir regulert etter graslengden.

 

Kontinuerlig beite

Beitemetode med ett fast skifte. I et opplegg med kontinuerlig beiting får graset ikke hvile, og dyra går på skiftet gjennom hele beitesesongen. Dette er en ekstensiv form for beiting der utnyttelsen av graset for melkekyr er 20-40 % lavere enn hva en kan oppnå på for eksempel skiftebeiting. Arealkravet vil derfor være større enn for skiftebeiting. Mengden av gammelt gras og strå vil ofte øke utover sommeren. Metoden gir et godt beite på forsommeren, men etter 1 til 1,5 mnd bør man begynne å tenke på tilleggsfôring. Ofte ser man at slikt areal blir utnyttet til beite over mange år uten fornying, og ugrasvekster kan fort bli dominerende. Metoden er nok best egnet til kviger, sinkyr og sau, som ikke har det aller største kravet til fôrkvaliteten og fôrmengden. På dårligere jord og i ulendt terreng, samt på kulturbeite, kan metoden være å foretrekke. Man bør likevel vurdere andre beiteopplegg for høytytende melkekyr.

Kontinuerlig beite og regulert kontinuerlig beite har sine fordeler i mindre arbeid med gjerdehold, samt at det kan være lettere å oppnå en tett grasbestand. Som for regulert kontinuerlig beite stilles det store krav til gårdbrukeren med å styre plantehøyden. Grashøyden bør derfor måles minst en gang hver uke.

 

Nullbeiting

Nullbeiting var tidligere en vanlig sommerfôring til kyr. Metoden gir en svært høy utnytting av arealet. Dyra står i fjøset og alt graset blir kjørt inn. Hovedtyngden av arbeidet er å høste graset. På gårder med dårlig arrondering, eller på bruk der en må krysse trafikkert vei kan nullbeiting være eneste gode løsning. Det er mer kostbart å hente gras til kyrne enn å la dem hente det selv. Skal man innfri forskriftene av 1997 om beiting, må man ha en luftegård til dyra ved nullbeiting på båsfjøs.

 

Gjødsling

Ved skifte- og stripebeiting bør det gjødsles etter hver avbeiting. På kontinuerlig og regulert kontinuerlig beite bør det gjødsles med 3-4 ukers mellomrom. Ved beiting på nygjødsla areal bør man unngå å søle gjødsel i store porsjoner, eller gjødsle når graset er fuktig og gjødselpartikler vil klebe seg på bladverket. Det bør ikke gjødsles med mer enn 5-6 kg nitrogen om gangen for ikke å få for høy nitratkonsentrasjon i graset. Gjødsling av beitet må tilpasses det behovet en har for beite til enhver tid. En kan til en viss grad styre veksten med nitrogengjødsling ved å drøye gjødslingstiden utover våren på deler av beitet eller på spesielle skifter. En generell anbefaling er å tilføre 3-5 kg N etter hver avbeiting. Se ellers anbefalinger i kapittel 5- Plantenæringsstoffer, gjødsling og kalk.

  • Slipp ikke dyra for seint ut på vårbeite - engrappen vokser fort om våren
  • Vær nøye med overgangsfôring
  • Hold øye med både grasveksten og melkeytelsen
  • Gi tilskudd hvis beitet er utilstrekkelig
  • Pass på mineraltilskudd for dyr som ikke får kraftfôr
  • Tilgang på rent vann er viktig
  • Gi dyra mulighet til le for sterk sol og regn
  • Vedlikehold beitet

 

 

        

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.