Beite til sau

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Sauen har kløvd overleppe og smalere nese enn storfe. Dette gjør at den er flinkere til å beite selektivt og plukke ut bare de planter eller plantedeler den vil ha. Når sauen kan velge fritt, beiter den gjerne først urter. Gras kommer i andre rekke, deretter starr og andre halvgras. I mengde spiser sauen om lag halvparten gras, noe lauv og resten urter.

 

Vårbeite på eng

Våren er den aller viktigste tiden i saueholdet. Hvor store lammene blir om høsten avgjøres av stellet om våren. Det er viktig å utnytte vekstevnen til lammene om våren, fordi mesteparten av energien da går til å utvikle kjøttfylde. Vårbeite har derfor stor betydning for produksjonsresultatet. Målet i saueholdet er å få fram godt kjøttsatte lam som er slaktemodne rett fra sommerbeite. Lammetidspunktet bør planlegges slik at innefôringstiden ikke overstiger 14-20 dager før beiteslipp. Undersøkelser viser at tilveksten for lammene om våren går ned ved lengre innefôringstid. Dette skyldes at vinterfôret ikke er godt nok til å gi søya tilstrekkelig energi når lammene blir 2-3 uker gamle. God tilvekst på lammene om våren gir robuste lam med god evne til senere å utnytte sommerbeite til å holde oppe den gode tilveksten. Dessuten vil søyer som har gått på godt vårbeite melke mer og lengre utover sommeren.

Beiteslipp om våren kan skje når graset er 5-6 cm høyt. For en søye med to lam er dagsbehovet i vårperioden litt over 2 kg grastørrstoff. På godt vårbeite blir dermed arealkravet 0,7-0,9 daa pr to uker for denne søya. Beitet bør ikke overbelastes med dyr i starten. Arealet kan med fordel deles opp slik at det beites ei uke på hver halvdel.

Vårbeite med sau tærer hardt på grasplantene. Hvis man i tillegg høstbeiter samme enga, vil ofte de mest smakelige og ytedyktige artene gå ut. Spesielt timoteien vil bli kortvarig. En metode for å øke arealutnyttelsen er å vårbeite den eldste og svakeste enga for så å pløye den opp rett etter avbeiting. Skiftet kan enten legges igjen med gras eller såes med raigras eller fôrraps til høstbeite. Velges grønnfôr kan skiftet legges igjen seint høst.

 

Høstbeite på eng

Høstbeiting på eng kan være en fornuftig høstemetode av gjenveksten under visse forutsetninger. Der enga er ung og med mye timotei, bør man unngå beiting. Evt. kan man ta en lettere avbeiting etter at graset er ferdigherda, mot slutten av september/begynnelsen av oktober. Man bør ikke under noen omstendighet la sauen beite for snaut. For søyer i godt hold er grashå et godt egnet beitefôr.

 

Høstfeiting av lam

Ved hjemkomst fra sommerbeite om høsten er det på langt nær alle lamma som er slaktemodne. Det kan derfor være mye å oppnå økonomisk ved å få de letteste lamma opp i en tyngre vektklasse. Til dette trengs det et godt grovfôr. I forsøk har spesielt fôrraps kommet godt ut til høstfeiting av lam. Tett raigrasbeite kan også gjøre god nytte. Er det ettårig raigras bør dette ha vært maskinelt høstet i god tid før skyting eller tidligere avbeite minst en gang, for å få god busking og tett grasbunn. Toårig raigras setter ikke blomsterskudd første året. Det har en økende vekstkurve utover høsten og er mer konsentrert enn ettårig raigras, men bør ikke være for langvokst når lamma slippes utpå om høsten.

Ensidig rapsbeite er ikke å anbefale, da det finnes stoff i rapsen som i store mengder kan føre til forgiftning. Lam som brukes i avl bør tas vekk fra rapsbeite i god tid før paring. I moderate mengder og i blanda fôrrasjoner virker fôrrapsen gunstig på helsesituasjonen, og er godt egnet til feiting av lam. Lam som i utgangspunktet er feite nok bør imidlertid ikke få raps. Slike lam kan bli overfeite og få fettrekk.

Ved høstbeite med grønnfôr kan behovet settes til 3-5 m2 pr lam pr dag, alt etter grønnfôrvekst og volum. Regner man med å ha ca 100 lam på høstbeite i tre uker, får vi et minimumsbehov på 7 daa. Godt utvokst raps vil gi høyest arealutbytte. En bør ikke så for lite areal, da et eventuelt overskudd er nyttbart til maskinell høsting. Det kan være en fordel å dele opp grønnfôrbeitet slik at hvert stykke holder til ca ei uke med beite for å minske nedtråkking og tilsøling av fôret.

Det er en fordel å ha grønnfôret til høstbeite på et skifte i nærheten av kulturbeite eller eng med hå som kan beites. Da vil dyra selv regulere opptaket slik at uheldige virkninger av kraftig, lettfordøyelig grønnfôrbeite kan unngås.

  • Ikke slipp lamma på umarksbeite før de er en måned gamle og veier minst 13-14 kg
  • La søya gå på håbeite om høsten
  • Plukkslakt lammene når de når ca 45 kg levendevekt
  • Bruk raigras + hå eller raps + hå til høstfeiting av lam
  • Ikke nedbeit verdifull eng med slaktemodne lam                                                                                           


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.