Slåttesystem med og uten beiting

(Oppdatert: 07.02.2017)

 

Hvor mange høstinger (slåtter og/eller avbeitinger) en skal planlegge, vil bl.a. være avhengig av lengden på vekstsesongen, høstetidspunkt for førsteslått, evt. kombinasjon av slått og beiting og risiko for overvintringsskader. I Nord-Norge vil valget normalt stå mellom en eller to slåtter. Med unntak for deler av Nord-Troms og Finnmark, vil det vanligvis ligge godt til rette for to slåtter hvis man velger høsting rundt ei uke etter skyting av timotei. Med hensyn til avlingsmengde og overvintring kan det likevel være lønnsomt å ta bare en slått også i sørlige deler av Nordland.

Beiting av fulldyrket eng med sau eller storfe i tillegg til en eller to slåtter er vanlig i nord. Beiting med sau om våren vil normalt gi mindre avling i førsteslåtten sammenlignet med ubeitet eng. I beiteforsøk har man funnet 15-50 % avlingsnedgang. Når man tar hensyn til fôropptaket til beitedyra, vil det reelle avlingstapet trolig ligge mellom 5 og 20 %. I et driftsopplegg med to uker sauebeiting om våren bør man utsette førsteslåtten med omkring 10 dager for å redusere avlingstapet mest mulig. En slik utsetting vil ikke føre til dårligere fôrkvalitet, mest fordi beitingen gir en større andel blad i bestanden sammenlignet med eng som bare blir slått.

 

2 ukers sauebeiting om våren,- da bør du ta førsteslåtta 10 dager seinere!

 

En lett beiting med storfe i gjenveksten etter en eller to slåtter behøver ikke ha negativ virkning. På Tjøtta ga 2-4 dagers beiting med storfe etter to slåtter en avlingsøkning på omkring 10 % i forhold til to slåtter uten beiting. Selv etter sju års beiteforsøk på Tjøtta, Bodø og Tromsø ga enga som hadde vært beitet omtrent samme produksjon som ubeitede ruter. Disse forsøksresultatene viser at det er mulig å styre beitingen slik at skadene blir små. Men i praksis ser man ofte at enga blir fort ødelagt av beiting. Det skyldes delvis feil opplegg, med for hard beiting til ugunstig tidspunkt og at det blir beitet på areal som ikke er egnet til det, for eksempel pga dårlig drenering.

Beiting i tillegg til 1-2 slåtter vil påvirke den botaniske sammensetningen i enga. Endringene vil selvsagt være avhengige av hvor lenge beitinga foregår og hvor gode forholdene er. Under relativt gunstige forhold på Tjøtta ga sauebeiting noe lavere innhold av timotei og engsvingel og mer engrapp og vassarve enn de andre høstesystemene. I Bodø og Tromsø fant man de samme endringene, men sauebeiting førte til sterkere nedgang i innholdet av timotei og større økning i innholdet av sølvbunke og andre ugras enn på Tjøtta.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.