Klimafaktorer

07.06.2012 (Oppdatert: 07.02.2017)

  

Temperatur

I Nord-Norge vil temperaturen vanligvis være den klimafaktoren som begrenser og eller fremmer planteveksten mest. Plantefysiologiske forhold bidrar til at de vanlige kulturvekster bare vokser ved temperaturforhold som er 5 ◦C eller høyere. Derfor vil  det være temperaturintervallet fra 5 og oppover til 20-25 grader som har størst interesse i forbindelse med planteproduksjon.

I tillegg vil frost i løpet av året kunne influere på vekstenes utviklingsmuligheter. Særlig frostfølsomme vekster vil i løpet av vinteren kunne fryse i hjel. I beskjeden grad gjelder dette ordinære grasvekster. En rangering av frosttoleransen hos en del vanlige vekster er som følger; mest frosttolerant er engrapp, så følger timotei, engsvingel, hundegras, flerårig raigras og til sist rødkløver. Det betyr at rødkløver lettere kan fryse i hjel enn f.eks timotei. Bildet er imidlertid noe mer sammensatt i og med at det er ulike klimaraser/ proveniens innen de ulike vekster. Nord-Norske sorter er mer hardføre enn Sør-Norske.

Særlige problemstillinger er knyttet opp mot overvintring, isbrann og frost. For nærmere info om dette viser en til følgende, se faktaarkserien "Vinterskader på eng", lengre ned på siden her.

 

 

Isbrann. Tøffe overvintringsforhold har lagt plantedekket dødt. (Foto: Atle Horn)

       

I vekstsesongen vil lave temperaturer naturlig gi redusert vekst. Blant de særlig følsomme vekstene er potet. Potetriset er svært frostutsatt, og potetknollene kan lett skades av frost. Det samme gjelder for bær, men her er sammenhengene mer sammensatte.

 

Døgnmiddeltemperaturen er et viktig begrep innenfor meteorologien. Sommeren er pr definisjon den delen av året da døgnmiddeltemperaturen overstiger 10 grader C. Tilsvarende er vinteren definert som den tiden av året da denne går under 0 grader C. Det betyr at de meteorologiske årstider er definert slik at de i gjennomsnitt ligger nærmere 5 uker etter de astronomiske. Den tiden der døgnmiddeltemperaturen overstiger 5 grader regnes i landbruket som vekstsesong. Vekstsesongens lengde er angitt her. Dette kartet viser en sammenstilling med bakgrunn i data for perioden 1961-1990. Det er grunn til å anta at de siste års endringer i temperaturer vil bidra til at kartet må justeres litt til fordel for lengre vekstsesong. Videre er dette kartet litt grovmasket, og dekker over lokale og regionale variasjoner.

 

For å måle samlet varmemengde brukes begrepet varmesummen. Varmesummen blir målt i døgngrader. Døgngrader er summen av gjennomsnittstemperaturen for alle de enkelte døgn i perioden med et døgngjennomsnitt over 5 grader C. I Norge vil varmesummen for veksttida variere mellom 900 til 2300 døgngrader. I Nord-Norge vil dette tilsvarende variere mellom 900 - 1700. De høyeste verdier finnes ved kysten sør i landsdelen. Følgende tabell indikerer krav til døgngrader for en del vanlige jordbruksvekster.

   

Vekst

Døgngrader

Tidlig bygg, modning

1200

Havre og hvete, modning

1600

Engvekster, Fra vekststart til 1. slått

750 - 800

Tidlige potetsorter

1300

Seine potetsorter, modning

1700 - 2500

Nepe, utvokst

1700

Kålrot, utvokst

2200

 

Praktiske tilpasninger - temperatur og plantevekst

Riktig arts- og sortsvalg er sentralt hva angår temperaturtilpasning. De lokale enhetene av Norsk Landbruksrådgivning har fagfolk som kan gi oppdaterte råd om hvilke arter og sorter som er mest aktuelle. Videre har de store frøvareselskapene, Felleskjøpet og Norgesfor hjemmesider med sortslister.

Ulike tiltak for å forlenge vekstsesongen, ved "kunstig" å tilføre varme, kan være aktuelt. Innenfor rotvekster og grønnsaker er det normalt å bruke forkultur, dvs drive fram småplanter i veksthus og drivbenker for seinere utplanting.  For potet er lysgroing en del av normal dyrkingspraksis.

 

Lysgroing av potet. En vanlig metode for å forlenge vekstsesongen (Foto: Kolbjørn Eriksen).

    

Innledningsvis ble det fremholdt at mikroklimaet kunne spille en viktig rolle i plantedyrkinga. Særlige tilpasninger her vil være viktige for å oppnå gode resultater. Spesielt fremheves det faktum at sør og sør vestvente bakker og områder som er avskjermet fra kald vind fra nord ofte har langt høyere varmesum enn tilgrensende, men ikke fullt så gunstige områder.

Det økonomiske utbytte fra planteproduksjon er på et overordna nivå et spørsmål om inntekter med fratrekk av kostnader som er relatert til produksjon. Bak dette skjuler det seg ofte mange variabler. En faktor som har meget stor underliggende betydning for de økonomiske resultater er knyttet opp til å gjøre de ulike arbeidsoperasjoner til riktig tid. Å så til rett tid, å sprøyte til rett tid, å gjødsle til rett tid, å høste til rett tid osv. Alle disse faktorer, som i nokså stor grad er temperaturrelatert, har betydning for sluttresultatet.

Nedbør

Nedbør er den meteorologiske betegnelse for vann som treffer jordens overflate, i hovedsak som regn og snø. Dette er former som er en del av det store vannkretsløpet.

Nedbør måles vanligvis i millimeter med en desimal og viser hvor høyt vannet i flytende form vil stå over bakken om det ikke synker i jorda, renner vekk eller fordamper. 1 millimeter nedbør er det samme som 1 liter/m2.  Kommer nedbøren i form av snø eller sludd smeltes dette til vann før en måler mengden i millimeter.

I vinterhalvåret måles vanligvis snø både som nedbørmengde og som snødybde. Snødybde er imidlertid en mindre eksakt størrelse i og med at snø vil ha meget store variasjoner i sammensetning og struktur.

Måling av nedbørsmengder følger internasjonale standarder der oppsamlet nedbør 1- 4 ganger i døgnet helles over i målebeger som avleses manuelt eller automatisk. Meteorologisk Institutt koordinerer disse målinger nasjonalt, og driver omfattende samarbeid med tilsvarende institusjoner utenlands. 

 

Vann er normalt en overskuddsressurs i nord-områdene (Foto: Kolbjørn Eriksen).

     

Norge er et nedbørrikt land. Med endrede klimaforhold forventes at framtidsværet vil bli enda med nedbørrikt. Et hovedmønster hva angår nedbør er at fuktige luftmasser, fra sør - sørvest,  kommer inn fra havet og presses opp i høye kystfjell. Her skjer det en kondensering slik at nedbør blir dannet, og en får nedbør i form av regn eller snø. Vestlandet er svært nedbørrikt. Enkelte steder, i en del avstand fra kysten, kommer det over 3000 millimeter nedbør i året. Østlandet kommer i le, og nedbørsmengdene er her langt mer moderate. Enkelte områder er så nedbørsfattige at det nærmer seg Saharalignende forhold, bl.a Lesja og Skjåk der det kommer mindre enn 300 millimeter som årsnormalnedbør.  De samme forholdene gjør seg langt på vei gjeldende i Nordland. Forholdene lengre nord i landsdelen er mer avdempet med tanke på variasjon fra kyst til innland..   

En oversikt over årsnedbør, målt i millimeter, for Nordland vises her. Isolinjene viser områder med lik årsnedbør for perioden 1961-1990. Kartet bekrefter betydelige variasjoner innad i fylket. De nedbørrike områdene er først og fremst fjellområdene mellom Grane - Brønnøy, fjellområdene mellom Lurøy - Rana og fjell i Lofoten. På den andre siden iakttar en at de mest nedbørfattige områder ligger på indre deler av Helgeland, Susendal, Saltdal og i Narvikområdet.

Et annet forhold som ofte kan være av stor betydning er de årsvariasjoner som kan oppstå på ulike steder. Værstasjonen i Saltdal i Nordland er den stasjonen som har fått målt den minste nedbørmengden i løpet av et år. I 1996 fikk den bare 118 millimeter i løpet av hele året. Årsnormalen for Saltdal ligger om lag 8 - 9 ganger høyere.

 

Tåke som legger seg i dalbotnen er ikke et uvanlig verfenomen utpå høstparten (Foto: Atle Horn).

     

I plantedyrkingssammenheng så vil selvfølgelig årsnedbøren være av interesse. Imidlertid antas nedbøren i vekstsesongen å være av særlig interesse. Følgende tabell viser normalnedbørsmengder for utvalgte værstasjoner i Nordland - perioden 1961 - 1990. Tall i millimeter nedbør.

Stasjon

April

Mai

Juni

Juli

Aug

Sept

Sum

April - September

RELA-TIV

Hadsel - Raftsund/Ulvøy

114

102

102

140

147

243

874

175

Hamarøy - Oppeid

52

53

66

86

68

110

453

91

Saltdal

14

13

19

37

31

40

154

31

Alstahaug - Tjøtta

86

65

75

108

119

175

628

126

Hattfjelldal - Bjormo

43

38

46

70

72

107

376

75

 

 

 

 

 

 

 

497   =100

100

Middel - Stasjoner

61,8

54,2

61,6

88,2

87,4

135

82,8  =100

 

RELATIV

75

65

74

106

105

163

100

 

Kilde: DNMI Det bemerkes at mai generelt er en nedbørsfattig måned, mens juli og august er noe mer nedbørrik. September er ofte svært nedbørrik, ifølge statistsikken.

     

Praktiske tilpasninger - nedbør og plantevekst

Normalsituasjon for de fleste steder i fylket er nedbørsoverskudd. Det betyr at tiltak som grøfting, drenering, kanalisering, profilering er viktige tiltak for å legge forholdene best mulig til rette for god planteproduksjon. Noen landbrukskontor og enheter av Norsk Landbruksrådgivning vil kunne være behjelpelig med planlegging av slike prosjekter. Bioforsk tilbyr også et nettbasert opplæringsprogram innenfor temaet.

 

Vannets herjinger kan bidra til erodering av jordbruksarealer (Foto: Atle Horn).

   

I områder med nedbørsunderskudd så vil vatning være et aktuelt tiltak der vannkilder finnes. Det finnes mange ulike metoder og teknisk utstyr som kan være aktuelle. Her må en kontakte maskinfirmaer for nærmere informasjon om aktuelt utstyr.

 

Vanningsutstyr kan være aktuelt i nedbørsfettige områder. Her fra Susendal på Indre Helgeland (Foto: Kolbjørn Eriksen).

     

Nedbørsunderskudd er mest aktuelt i indre strøk med sandjord på elvesletter. Typisk kan være ved Saltdalselva i Saltdal eller ved Vefsna i Susendal. Tilleggsvatning kan være aktuelt i ulike kulturer og ved ulike tidspunkt i vekstsesongen. Generelt er det viktig at vatning igangsettes tidsnok, slik at verdifull avlingsmengde og - kvalitet ikke tapes.

På samme måte som ved temperaturtilpasninger så er  nedbørstilpasningene viktige i den løpende jordbruksdriften. I mai  vil det vanligvis være kort tid fra jorda er godt vannmetta til vår- og forsommertørke kan melde seg. Rettidig innsåing er viktig slik at fuktigheten i jorda kan utnyttes slik at plantene får best mulig start. Utover i vekstsesongen så forfølges en av kravet til rettidig praksis ift nedbør. Kritisk faktor vil være å unngå innhøsting i perioder med store nedbørsmengder. Negative effekter av dette kan bli betydelig avlingsredusksjon, stort forbruk av arbeids- og maskintid samt ødeleggelse av innsåinger som konsekvens. Særlig utfordrende kan august og september bli. Nordland er et marginalt område for korndyrking. Det betyr at  det kan være særlig spennende å rekke over innhøstingene ift de begrensninger som nedbør og temperatur setter.

I snørike områder har det vært bruk av åtingsmidler for å framskynde avtininga av snø. Sand eller sort kalk har vært brukt. I slik områder og i gunstige år kan en slik metode forlenge vekstsesongen med opptil 14 dager. Dette er også en tilpasning ift nedbør som har akkumulert seg i en uønsket form. For nærmere info om forsøk med åtingsmiddel trykk her.

 

Forsøk med snøåtingsmiddel har vist at  vekstperioden kan forlenges betydelig i de snørike områdene (Foto: Kolbjørn Eriksen).

   

Vind

Vind er definert som kvasi-horisontale luftbevegelser i atmosfæren som kommer av ujevn oppvarming av jordens overflate. Slike bevegelser kan være av lokal art eller som bevegelser av mer global karakter.

De mer detaljerte årsakssammenhenger vedrørende fenomenet vind, både lokalt og globalt, er nokså sammensatte og kompliserte. Sentralt står forhold tilknyttet ulike trykkforhold og trykkmessig utjamning av og i luften. Dette vil en imidlertid ikke gå nærmere inn på her.

 

Vindmøller i nord. Vindens energi kan være både til gagn og skade (Foto: Kolbjørn Eriksen).

    

Vindens betydning er nært knyttet opp til de øvrige klimafaktorene nedbør og temperatur, og må derfor til en viss grad relateres til disse. Vi kjenner til fenomener som solgangsbris ved kysten der ulik hurtighet ift oppvarming av land og vann bidrar til dette fenomenet der landområdene raskere varmes opp om dagen og blir raskere avkjølt om natten. Tilsvarende mer lokale vindfenomener har vi i form av dalbris og fjellbris. Kalde nordavinder er også kjente fenomener der dette kan være bidrag til uttørking og jordtempertaursenking. Vestlige og sørvestlige vinder bringer ofte med seg nedbør i form av regn inn fra havet. Østlige vinder betyr ofte klarvær, med lite eller intet skydekke. Under østlige vinder kan dagtemperaturen om sommeren bli høy, mens på vinteren skjer i noen grad det motsatte. Særskilt om natten vinterstid kan østlige værlag bidra til sterk utstråling og nattekulde.

Ved måling av vind måles både vindretning og vindstyrke. Vindretning er den retning vinden kommer fra. Vindstyrke kan måles i knop, m/s, km/t eller i Beaufort.

Både vindretning og -styrke vil kunne variere en god del over kort tid. Derfor bruker man gjennomsnittlige målinger, over 10 minutter, når vindfenomener skal måles eller når vindvarsling skal gis.

Praktiske tilpasninger - vind og plantevekst

Planter har ulik toleranse ift vindpåvirkning. Særlig for krevende kulturer som bær, potet og grønnsaker er det viktig med god vindskjerming. Naturlig eller kunstig le er aktuelt. Som kunstig le er det aktuelt med leplantinger og leskjermer.

 

Levegger og annet le kan gi gode betingelser for gunstige klimatiske oaser (Foto: Kolbjørn Eriksen).

    

For  de dominerende vekster i norsk landbruk, gras og korn, er vindforholdene vanligvis ikke kritiske ift muligheter for å produsere gode avlinger av god kvalitet. På de mest utsatte steder er det imidlertid helt klart at god vindskjerming vil kunne ha positiv effekt.  

Særskilte forhold kan oppstå i enkelte områder, kanskje særlig i kyststrøk, som blir snøbare i løpet av vinteren grunnet sterk fralandsvind. Her kan det oppstå utfrysing av kulturvekstene. Her vil f.eks kløver være mer utsatt enn tradisjonelle grasvekster. Videre er det blant grasartene  forskjeller, bl.a er vanligvis hundegras mer utsatt for utfrysing enn timotei.

I korndyrkinga vil legde, dvs. at kornåkeren legger seg, kunne medføre store tap i form av redusert avling og kvalitet. Årsaksforholdene er sammensatte. Gjødselstyrke, plantevern og plantevalg representerer viktige årsaksvariabler i samvirkning med vind.

Hager, både på gårdstun og generelt, er verdifulle steder for opplevelser og rekreasjon. Ved anleggelse av hageanlegg er det visse grunnregler som gjelder. Av de viktigste reglene er å sikre at mikroklimaet i hagene blir best mulig. Dette gjøres vanligvis ved bruk av ytre beplantinger og ved etablering av levegger. Dette  er viktige bidrag for å kontrollere og avdempe vindpåvirkningen slik at hageanleggene blir lune og trivelige områder for rekreasjon og trivsel.

I tillegg til de forhold som er nevnt ovenfor så er vinden en viktig faktor som setter begrensninger for en del arbeidsoppgaver innen landbruket. Sprøyting med plantevernmiddel er en særlig vindfølsom arbeidsoppgave. Her er hovedregelen at sprøyting ikke skal foretas dersom det er sterkere vind enn liten bris dvs 5 m/s. Ved andre arbeidsoperasjoner som husdyrgjødselspredning og såing vil det også være viktig å ta hensyn til vindens mulige påvirkning. Detaljer avhenger av teknisk innretning av utstyret.

 

God fortørke gir rundballer av god kvalitet (Foto: Kolbjørn Eriksen).

   

På samme måte som vinden setter begrensninger i mer negativ retning er det viktig at  man i den løpende jordbruksdrift også prøver å innrette seg slik at vindens plusseffekter utnyttes. Det betyr at det f.eks ligger mye økonomi i god fortørking av gras til rundballer samt hesjing med god vindtørk.. Sist men ikke minst er det viktig at  riktig og god jordarbeiding skjer på arealer som er lagelige, dvs er optimal for slikt arbeid. Her vil god vind kombinert med andre klimafaktorer som nedbør og temperatur være viktige.

Lys

Ved fotosyntesen blir energi fra sollyset brukt i en prosess der vann og karbondioksyd brukes til å produsere organiske stoffer og oksygen. Dette er den fundamentale prosess i alle planter inneholdende klorofyll.

Fotosyntesen og derved planteveksten vil inntil en viss grense forløpe raskere desto mer lys som er tilgjengelig. I det store bildet vil bl.a disse fem faktorene være viktige når det gjelder lystilgangen:

  • Breddegrad
  • Skydekke
  • Årstidsvariasjon
  • Døgnvariasjoner
  • Terrengforhold

Det har gjennom evolusjon skjedd en utvikling av plantemateriale der det bl.a er tilpassede forhold mellom plantenes lyskrav og de faktiske lysforhold som eksisterer. I tillegg til slik tilpasning i naturlige økosystemer så har man en rekke tilpasninger der moderne planteproduksjon drives innenfor kulturbaserte rammer der  særlige dyrkingstekniske tiltak må iverksettes bl.a for å tilfredsstille plentenes særskilte lyskrav.

Praktiske tilpasninger - lys og plantevekst

Ulike planter setter ulike krav til lysforholdene. Innen veksthusproduksjoner det mange spesifikke lys- og klimakrav som må dekkes særskilt slik at man får den ønskede vekstutvikling. Tilsvarende vil en innen potetdyrking fokusere på riktig lystilgang under lysgroingsfasen.

Riktig sortsvalg innenfor av de vanlige jordbruksvekster, som gras og korn, er også basert på at dette er vekster som har genetisk tilpasning til lys av ulik kvalitet. Valg av tilpasset sortsmateriale er viktig.

Utover lyset relatert til  fotokjemiske forhold og genetiske forhold så vil selvfølgelig det løpende arbeid i planteproduksjon måtte tilpasses lysforholdene. Å streve på som "måneskinnsbonde"  er vanligvis et dårlig tilpasningsalternativ. En god del gårdsarbeid må gjøres når lysforholdene er gode.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.