Få lam er slakta og vi har ennå ingen oversikt over faktisk tilvekst på skogs- og fjellbeitene hverken for småfè eller storfè. Men utmarksbeitene vil i år trolig variere mer enn normalt. En nokså snøfattig vinter gav et anna utgangspunkt enn når det er mye snø. Mye snø gir snøsmelting over et mye lengre tidsrom og man kan finne god beitekvalitet over lengre tid enn når større del av beitet kommer samtidig. Våren var tørr og kald. Nokså lave temperaturer også i starten av fjellbeitesesongen (vidda) gav nok relativ sein planteutvikling som er bra for kvalitet. Men hele juli og fram til midten av august har vært svært tørr i vårt område og det er vann som da har vært minimumsfaktoren for plantevekst mange steder. Grasveksten har stoppa helt opp i lavlandet på skrinn jord. Det er trolig tilfellet i fjellet også der tilgangen på vann er liten. Lauvskogen har en del steder gulna veldig tidlig og i lavlandet har også planteutviklinga naturlig nok gått raskere enn på vidda.
Mye av sauen i Numedal går på Hardangervidda på sommeren. På store deler av Hardangervidda øst er det tynt og usammenhengende dekke av lausmateriale og dermed lite masse som holder på vatn. Mest nedbør på vidda bruker vanligvis å komme mellom juni og november, så langt har det vært svært lite i den perioden. Av værstasjonene i Østafjells sitt område viser faktisk Veggli og Uvdal de som har fått aller minst nedbør siden 1.juli, bare 30-40mm fram til regnet kom den 15.august. Det er også lite nedbør målt på Mår og Mogen i samme tidsrom. Lite snø, tørr vår og tørr ettersommer gjør oss noe betenkt på vekten på dyra som kommer fra fjellet. Dyra har nok også måtte gå langt for å finne vatn mange steder.
Vurder derfor tidligere sank om du har dyr i veldig skrinne, tørkeutsatte områder og heller få de hjem på godt høstbeite (for de som har det nå), eller godt vinterfôr og kraftfor. Slik kan du få utnytta prisløypa på kjøtt bedre.
