Snø- og telemålerne består av et ytre rør, med en tynnere slange inni. Den indre slangen er fylt med vann og litt metylenblått som farger vannet blått. Når vannet fryser, blir dette blankt. Den indre slangen er inndelt i centimeter, og slik vi kan enkelt sjekke hvor dypt tela går. Se bildet under.

Telemaling vinter barmark foto ellen reiersen
Vannet i den indre slangen blir blankt når det fryser. Foto: Ellen Reiersen

Telemåleren settes ned i jorda, helst ned til 1 meters dyp. Det ytre røret er også inndelt i centimeter på den delen som er over jordoverflata, slik at snødybde kan leses av.

Snø- og telemålerne må settes ned i god avstand fra grøfter, gjerdestaur, husvegger og annet som kan påvirke tela. Den må også settes ned slik at det ikke blir luftlommer rundt røret som kan gi feilregistreringer. Vi har i høst plassert ut èn telemåler i Kvæfjord, Målselv og Malangen, og to på Sortland og i Nordreisa.

Telemaling batnes 2021 januar foto ellen reiersen
Lite snø den 6. januar 2021 på Båtnes ved Storslett. Foto: Ellen Reiersen

Nordre Nordland og Sør-Troms

På Sortland, ligger tela nå nede på 33 cm på Holand og på 37 cm på Elvenes. Her var det henholdsvis 32 og 25 cm snø den 19. mars.

I Kvæfjord er det bare registrert noen få cm snø fram til den 12. februar, da det ble målt 55 cm snø. Teledybda lå da på 87 cm. Over en måned senere, den 25. mars, lå nedre telefront på 70 cm dyp, og den øvre fronten lå på 7 cm under jordoverflata. Her har altså tininga starta, både nedenfra og ovenfra. Snødekket var gått ned til 27 cm ved siste registrering.

Midt-Troms

På Grundnes i Målselv er det nå mer enn 1 meter tele, mens det på Bjerkeng i Malangen var 55 cm tele i slutten av februar. Her var det da 20 cm snø.

Nord-Troms

På Båtnes (Storslett) ble det heller ikke målt særlig med snø før uti februar. Da ble det registrert 52 cm, den 11. februar, og mer enn 96 cm tele. Tela ligger fremdeles på under 96 cm, og i slutten av mars er snødybda på 24 cm. På Grubbli mot Kildalen ser vi noe av det samme mønsteret, her ligger også tela på under 1 meters dybde. Februar og til dels mars, har her vært preget av mye kald østavind, som til dels har tatt med seg mye snø bort fra jordene. Lite snø gir dårlig isolasjon og da stikker tela fort dypere.

Vi følger med utover våren!

Selv om det er mye tele flere steder, vil overvintringa avhenge mye av tininga framover. På et tidspunkt (noen har en eksakt dato i slutten av mars!) begynner tela å tine nedenfra på grunn av jordvarmen. Når overflata tiner, starter også tininga ovenfra. Det er ennå tidlig å si noe om overvintringa, som også vil avhenge av snøsmeltinga, og om det var is på bakken før snøen kom, eller om det danner seg is til våren.

Snøsmelting i stille og grått vær er bra. Da tiner snøen sakte, og eventuell is blir grå og porøs i stedet for å bli hard og blank. Blank is utover våren slipper sollyset gjennom og plantene begynner å vokse. Siden luften ikke slipper gjennom, kveles plantene av sitt eget CO2 og dør. Dette er det vi, litt feilaktig, kaller «isbrann».

Jordtype har betydning for hvor dypt tela går. Den går ofte ikke så dypt på moldholdig og moldjord, (Holand og Elvenes), men tiner ofte seinere her enn på mer sandholdig jord. På mineraljord (som på begge stedene i Nordreisa,) setter tela seg raskt når frosten kommer, men tiner også raskere på våren. Vanninnholdet er som regel større i moldholdig jord enn i sandjord, og jo mer vann, jo saktere tining.

Vi fortsetter med registreringer utover våren, helt til tela er borte. Oppdateringer kommer, følg med!