Etter inspirasjon fra bønder i Trøndelag, som har god erfaring med hvete til grønnfôr, kjører Per-Magnus Grønnaas i Målselv et prøveprosjekt i år - 50 daa med hvete. Årsakene er flere: Et ønske om å produsere bedre grovfôr til melkekyrne, åkre som legger seg om høsten, og mye areal som hvert år må fornyes på grunn av overvintringsskader.
Såtid viktig
Sorten heter Mirakel, en klasse 1 vårhvete. Når den høstes som brødhvete, har den en veksttid på ca. 126 dager. Per-Magnus bruker den som dekkvekst, og planlegger å la den stå til helgrøde. Det vil si høsting i starten av september. Hvetefrøene kom i jorda 10. juni, med sådybde omtrent 5 cm. Det ble sådd 10 kg/daa hvete sammen med 2 kg/daa med timotei. Grønnaas erfarer at såtid er essensielt for å oppnå ønska kvalitet og mengde. Hveteåkeren utvikles 1-2 uker etter byggåkeren på nabojordet. Hveten var i begynnende skyting ca. 17. august, men utviklinga er svært spredt.
Helgrøde
Med helgrøde menes korn med eller uten belgvekster som blir høsta på ei seinere utviklingstrinn enn grønnfôr. Dette kan gi et fiberrikt fôr med betydelig stivelse. Helgrøde høsta ved tidlig deigmodning kan sammen med tidlig høsta gras gi høyt fôropptak og høy produksjon. Hvete er den mest aktuelle kornarten på grunn av lav skallfraksjon og høyt innhold av stivelse. I vår landsdel, med kort veksttid, er bygg eller andre grønnfôrblandinger et alternativ, gjerne med innblanding av belgvekster for å øke proteininnholdet.
