Prosjekt NLR Dekningskart - har du dekning?

09.01.2020 (Oppdatert: 09.01.2020) Stian Sand Gunnarsen

Teknologi i landbruket er i rask utvikling og blir stadig tilgjengelig for flere. Ingen unntak er det med utstyr som kan hjelpe bønder med å kjøre rette drag på jordet, ja til og med styre traktoren for seg. Vi snakker selvsagt om posisjonssystemer, ofte omtalt som GPS. Men for at man skal kunne ha nytte av en slik investering er det noen forhold som må ligge til rette: Man må ha dekning av riktig type signaler! Norsk Landbruksrådgiving er i gang med et spennende prosjekt for å finne ut hvordan det står til med dekninga.

Bilen som er leid inn til prosjektet, en Toyota fullspekket med posisjonsutstyr. God dekkutrustning gjør det mulig å komme seg utpå eng og åker for å gjøre registreringer av dekningsforhold. Fotograf: Stian S. Gunnarsen

Bil spekket med posisjonsteknologi

For å gjennomføre prosjektet er en Toyota HiLux Arctic Truck leid inn, og denne er utstyrt med litt mer enn da den rullet ut fra fabrikken. På bilen er det nemlig oppkoblet flere forskjellige posisjonssystem brukt i landbruket. Dette gjør at det kan kjøres ut i eng og åker rundt i hele landet og loggføre tilstedeværelsen og kvaliteten på signalene som er nødvendig for å benytte systemene.

 

Hvilke signaler er det snakk om?

For å bestemme posisjonen vår på jordoverflata bruker vi signaler som sendes fra satellitter som går i bane rundt jorda. Satellittene er en del av et system, og samlebetegnelsen på disse systemene er GNSS (Global Navigation Satellite System). Det finnes flere slike system, men de vanligste benyttet i landbruket er russiske GLONASS, amerikanske GPS (Global Positioning System) og europeiske Galileo (som enda er i utvikling). GPS er kanskje det systemet som har vært mest kjent blant folk flest, og dermed har disse teknologiske løsningene ofte blitt omtalt som GPS. Satellittene i disse systemene sender ut posisjonssignaler som antenna på traktortaket mottar, og med mottak av signaler fra 4 forskjellige satellitter kan vi stedfeste vår posisjon på jordoverflata. Noe av utfordringen her er at ulike forstyrrelser på disse signalene gjør at posisjonsbestemmelsen som antenna mottar ikke blir helt lik den faktiske posisjonen. Dette avviket, som kan utgjøre noen meter feilmargin, gjør det vanskelig å utføre en nøyaktig nok jobb med landbruksmaskiner. For å øke presisjonen og minimere feilmargin er vi derfor avhengig av noe som kalles korreksjonssignal. Disse signalene gjør at avviket blir fra ca. 2 cm til 20-30 cm. avhengig av hvilken type korreksjon man henter inn.

Grovt sett kan vi skille mellom landbasert korreksjon og satellittbasert korreksjon.

Landbasert korreksjon består av et nettverk av basestasjoner som sender ut korreksjon. Kommunikasjonen mellom sender og mottaker foregår ofte over mobilnett, slik at man må ha et modem med sim-kort i traktoren. Egen basestasjon i nærheten av der en jobber kan også brukes. Korreksjonstypen omtales ofte som RTK (Real Time Kinematic) og har en høy nøyaktighet (avvik inntil ca. 2 cm). Her er det ofte en årlig abonnementskostnad på signalene.

 

Antennene er plassert på taket, og sørger for at man kan ta mot og nyttiggjøre nødvendige signaler. Med flere system oppkoblet kan man sammenligne dem mot hverandre og se om der er forskjeller i evne til å motta signaler.
Fotograf: Differmedia Aurora Hannisdal

 

Satellittbasert korreksjon er signaler fra geostasjonære satellitter som ligger i fast bane rett ut av ekvator. Disse satellittene skal dermed dekke både den nordlige og sørlige halvkule. Når man da kommer langt nok nord og sør på jordoverflata, vil geostasjonære satellitter ha en lav horisont. Dette gjør at mottaksforholdene for disse signalene kan være noe utfordrende, da topografi kan skygge for at signalene treffer mottakerantenna. Satellittbasert korreksjon, f.eks Egnos (korrigerer GPS posisjonssignal) har avvik på ca. 20-40 cm og er gratis i bruk.

Skal teste dekning over hele landet

Målet med prosjektet er å sjekke dekninga for både posisjons- og korreksjonssignal i hele landet. Det som kanskje er mest interessant å finne ut av er dekningsforholdene på satellittbasert korreksjon, siden mottaksforholdene på disse signalene er antatt å være vanskelig her nord på kloden. Her til lands har det ikke vært gjort undersøkelser på tilstedeværelsen av disse signalene før, så på mange måter er dette nybrottsarbeid.
Arbeidet er forholdsvis tidkrevende, da det er store arealer som skal dekkes. Foreløpig er prosjektet ettårig, noe som gjør at det i første omgang blir gjennomført en grovkartlegging med stikkprøver fra utvalgte lokasjoner. Det foreligger søknad om utvidelse på prosjektet, og kommer det gjennomslag for dette vil kartleggingen kunne gjennomføres i mer utbredt skala.

Prosjektet er i stor grad finansiert av Landbruksdirektoratets klima- og miljøprogram og leverandører av de ulike typene av posisjonsutstyr har stilt utstyret tilgjengelig i prosjektperioden. Det er de landbrukstekniske rådgiverne i NLR-enhetene som står for den praktiske utførelsen.

 

Funn etter turen i Nord-Norge

Dekningsbilen, som vi i NLR liker å kalle den, har allerede vært gjennom de 3 nordligste fylkene i landet. Så langt viser stikkprøvene som er tatt at vår beliggenhet så langt nord på jorda ikke i seg selv er til hinder for mottak av verken posisjons- eller korreksjonssignaler (med unntak av en type korreksjonssignal). De ulike systemene oppkoblet på bilen har tatt inn alt fra 8-36 posisjonssatellitter på samme tid, og hatt inne korreksjon fra geostasjonære satellitter. Men nordlig beliggenhet i kombinasjon med topografi har vist seg å kan ha utslagsgivende effekt. Siden satellittbaserte korreksjonssignaler kommer fra område rett ut av ekvator, vil høye fjell og tett høy vegetasjon som ligger mot sør kunne sperre for signalmottak på areal som ligger nord for disse.
Men jevnt over har signalforholdene for posisjon og korreksjon vært gode og med tilsynelatende god kvalitet. Når det er sagt kan mottaksforholdene variere innenfor relativt korte avstander. Dette gjør at en nøye dekningskontroll på gårdsnivå vil være å anbefale, noe vi i NLR håper på å kunne tilby som en rådgivingstjeneste i tiden fremover.
Det står nevnt over her det har vært unntak av mottak på en type korreksjonssignal.
Dette signalet er det leverandøren Trimble som står for, og signalet heter RTX. Dette signalet inntraff ikke før på sørsiden av Saltfjellet. Videre sørover i Nordland var det også lokasjoner med mottaksproblem av dette signalet, spesielt der topografiske hindringer lå mot sør.

De røde prikkene i kartet angir grovt de stedene i Nord-Norge som har hatt besøk av dekningsbilen. Ved eventuell forlengelse av prosjektet vil det bli tettere mellom dem.

 

Fokus på klima og økonomi

Med posisjonsutstyr i landbruket er målet å kunne utføre ulike arbeidsoppgaver med en høyere nøyaktighet og presisjon enn tidligere. Utstyret hjelper føreren til å kjøre med lik avstand mellom dragene, slik at man unngår unødvendig overlapp samtidig som man får behandlet hele arealet. På denne måten kan man oppnå en besparelse på ulike innsatsfaktorer, som igjen vil bety mindre miljøbelastning og bedre utnyttelse av ressurser.


Undersøkelser gjort av NLR viser at det er gode muligheter for å spare 10 % eller mer av ulike innsatsmidler som f.eks. kunstgjødsel, sprøytemiddel, diesel og arbeidstid med å ta i bruk posisjonsteknologi. 

Der finnes også teknologi som kan knyttes mot posisjonssystemer, som f.eks. seksjonsstyring av handelsgjødselspredere og åkersprøyter. Tar man det et skritt videre kan man variere mengder innenfor seksjonene eller punktbehandle deler av et skifte.  


I bunnen av all denne teknologien er det essensielt at systemet vet posisjonen, og at det har kjennskap til hvor det har vært og hvilket areal som allerede er behandlet.

Posisjonsutstyr hjelper fører med å kjøre lik avstand mellom dragene, for eksempel ved kjøring av husdyrgjødsel. På denne måten minimerer man overlapp, samtidig som hele arealet blir behandlet.
Fotograf: Stian S. Gunnarsen



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.