Markdag i Børselvs kulturlandskap

28.08.2020 (Oppdatert: 28.08.2020) Ellen-marie Winther

14. august 2020 arrangerte NLR Nord Norge markvandring på gammel slåttemark i Børselv/Pyssyjoki/Bissojohkas i Porsanger kommune. Slåttemark er en naturtype som blir sjeldnere og sjeldnere, og er avhengig av tradisjonell skjøtsel. På grunn av effektivisering i landbruket – som vi også nyter godt av – har Miljødirektoratet gjennom naturmangfoldloven gitt slåttemark status som Utvalgt naturtype. Sammen med kystlynghei, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer og slåttemyr utgjør disse de Utvalgte naturtypene som kan få støtte til skjøtsel mm. For oss i Nord-Norge er det naturtypene slåttemark, slåttemyr og kystlynghei som er de mest aktuelle.

Kulturmarksarter på slåttemark: (visna) rødkløver, småsyre, krypsoleie, hvitkløver, harerug, jåblom, vikkeart, småengkall, ryllik, og bakkesøte. Foto: Ellen Marie Dalhaug Winther

I tillegg til at naturtypen slåttemark er blitt sjelden, er den også vert for mange arter. Noen av disse igjen kan være på rødlista over trua arter! Med andre ord; et lite kinderegg.

Fredag 14. august kl 12.30 møtte 15 interesserte grunneiere opp på Kvensk institutt i Børselv for mer informasjon om naturtypen, skjøtsel og støtteordningene.

NLR NN orienterte om de forskjellige støtteordningene som kan benyttes dersom du eier slåttemark. Vi hadde også vært så heldig å få med oss vegetasjonsøkolog Geir Arnesen fra Sállir Natur AS for å hjelpe oss videre inn i tematikken.

Kainun institutti/Kvensk institutt i Børselv

Først så vi på slåttemarka utenfor Kainun institutti/Kvensk institutt i Børselv. Denne har vært slått på tradisjonelt vis, og ikke gjødsla, de siste årene. Ved hjelp av Geir så vi på sammensetninga av arter i enga. Den fortalte oss at her har det vært oppdyrka og pløyd for en tid tilbake. Dette kan man se ut fra hvilke arter som er til stede, og hvor stort mangfoldet av arter er. Det var ikke en voldsom stor variasjon i urter, og forskjellige arter gress var i overtall. Lokale deltakere kunne bekrefte tidligere bruk av marka.

Hestnes utenfor Børselv

Neste stopp var hos Jan Daleng, på Hestnes utenfor Børselv. Jan eier en gammel slåttemark som får støtte gjennom ordningen Utvalgte naturtyper. Jan har vært vert for flere slåttedager med hesjing og ljå for barna på nærskolen siden 2013. Gården har, i likhet med mange av gårdene i Børselv, røtter i det kvenske landbruket. Her så vi nærmere på den mulige dannelsen av enga: i stedet for at enga har oppstått etter hogst av vegetasjon, beite og slått, er den dannet av tilført organisk materiale. Husdyrgjødsel, torv, kompost, tang og tare, danner trolig grunnlaget for denne enga. Nitidig og møysommelig arbeid av Jans forfedre gir oss i dag slåttemarkseng med høyt biologisk mangfold, blant annet den flotte blomsten silkenellik (Dianthus superbus). Denne måten å lage slåttemark på er en relativt ny oppdagelse – eller gjenoppdagelse – for forvaltningen, og vil trolig bli et videre tema for landbruks- og miljøforvaltningen. Enga har i dag B-verdi, det vil si nest høyest prioriteringsverdi for bevaring.

Båtneset ved Børselvnes

Siste post på programmet var den utrolig store slåttemarka hos Idar Johansen, på Båtneset ved Børselvnes. Her fikk vi se påvirkning på slåttemark av kildevann, samt effekten av skjøtsel. Flere faktorer påvirker slåttemark, og her så vi at stor tilgang til kildevann kan gi en helt annen flora og fauna, enn liten tilgang. Enga var stor, og med stort artsmangfold. Denne enga har A-verdi, det vil si at man legger stor vekt på å bevare enga og artsmangfoldet her.

NLR NN takker grunneiere av slåttemarkene, Geir Arnesen fra Sállir Natur AS, Porsanger kommune og alle interesserte deltakere for at dagen ble både informativ og givende. Og at Børselv har enda flere gamle slåttemarker som kan kartlegges og få støtte til skjøtsel – det er vi ganske sikre på!

Nysgjerrig? Har du også slik mark? Eier du en gammel slåttemark som ikke har blitt gjødsla med kunstgjødsel? Kanskje har du hørt historier fra «gamle dager»? Da kan det hende du kan bidra til å ta vare på den utvalgte naturtypen slåttemark. Ta kontakt med oss i Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge for å få vite mer om prosessen og veien videre. Obs! Både grunneiere med landbruksforetak og grunneiere uten landbruksforetak kan ta kontakt.

 

Et utvalg av arter vi fant i slåttemarkene

Småengkall

Vanlig arve

Skogsstjerneblom

Småsyre

Engsyre

Harerug

Engoleie

Krypsoleie

Smeller (sp)

Engkvein

Løvetann

Følblom

Hvitkløver

Blåklokker

Silkenellik

Slåttestarr

Korallrot

Jåblom

Fuglevikke

Svever

Gullris

Fjelltistel

Rødkløver

Søtearter

Ryllik

Øyentrøstarter

 

Avblomstret korallrot (orkidéfamilien, Corallorhiza trifida) på slåttemark i Porsanger kommune. Korallrot er nesten finere avblomstret enn i blomst, da blomsten er unnselig og grønn. Ikke en karakteristisk slåttemarksart, vokser oftest på våtere og mer torvrik jord. Forteller oss derfor en del om underlaget. Foto: Ellen Marie Dalhaug Winther

 

Beitemarkssoppen beiterødspore (Entoloma sericeum) på artsrik slåttemark i Porsanger kommune. En vanlig beitemarkssopp i Finnmark. Mange beitemarkssopper er sårbare, nær trua eller trua og står på rødlista over arter vi bør passe på. Foto: Ellen Marie Dalhaug Winther

 

En fin samling av eldre landbruksverktøy står utstilt utenfor Kainun Institutti/Kvensk institutt i Børselv, Porsanger kommune. Foto: Ellen Marie Dalhaug Winther

 

Silkenellik på slåttemark i Porsanger kommune. Et flott skue! Foto: Ellen Marie Dalhaug Winther



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.