Klima og landbruk - utfordringer og muligheter

29.01.2020 (Oppdatert: 29.01.2020) Are Johansen

Det er inngått en klimaavtale mellom jordbruksorganisasjonene og staten. Målet med avtalen er å redusere klimagassutslippene og øke bindingen av karbon. Dette var noe av bakgrunnen for et klimaseminar i Bodø.

De 17 FNs bærekraftsmålene. Foto: FN-Sambandet

Noe av det som ble presentert vil irritere, noe vi virke forvirrende og noe vil inspirere til handling. Kort oppsummert viste innleggene at nordnorsk landbruk både står overfor utfordringer og muligheter.  Forskeren fra Nordlandsforskning viste det store bildet der vi blant annet ser at vi Nord-Norge kan produsere betydelig mer av potet og grønt.  Han hevdet at selvforsyningsgraden kan økes dramatisk ved at vi reduserer kjøttforbruket kraftig.  Fra landbruksdepartementet fikk vi en oppsummering av hvordan man registrerer utslipp. Målet om landbruk over hele landet står fast, men utslippsreduksjon vil være i fokus.  Dette er komplisert stoff og jeg vil anbefaler leseren å se gjennom presentasjonene.   Lenke til disse ligger sist i artikkelen.

 

Utfordringer og muligheter for norsk landbruk. 

Bjørn Vidar Vangelsten fra Nordlandsforskning startet med å vise at klimaendringene bare er ett av til sammen 17 bærekraftsmål som FN har definert.  Utryddelse av sult, god helse, ansvarlig forbruk og anstendig arbeid og økonomisk vekst er blant de 17 disse.  Her er det viktig å finne en god l balansere.  Han viste en god statistikk over arealbruk i verden før han gikk over til å vise matproduksjon og forbruk i Norge.  Økningen i forbruk av kjøtt skyldes i første rekke kylling og svin.  Han viste hvor mye energi man får igjen fra ulike produksjoner.  Poteter ligger på topp.  Så kommer korn og grønt og husdyr som utnytter grovfôr og beite kommer på bunnen.  Han poengterte også at storfe og småfe kan utnytte beite og grovfôrarealer der det ikke er mulig med annen dyrking.  Så mente han at løsningen for Norge ligger i å redusere kjøttforbruket og spise mer grønt, produsere matvekster der vi kan og melk og kjøtt der de naturgitte forholdene er best egnet for dette.  Ifølge beregninger som han har gjort kan man øke norsk selvforsyning dramatisk på denne måten.  Det forutsetter sannsynligvis at korn som i dag gis til svin og kylling kan brukes til menneskemat.  Han viste også statistikk på hvor de ulike produksjoner i Norge foregår og at det er rom for en kraftig økning i produksjon av poteter og grønt i Nord-Norge.  En av konklusjonene på hans innlegg var at politikken og markedet må fremme produksjon basert på norske råvarer.

 

Klimaavtalen mellom staten og landbruket. 

Line Meinert Rød fra Landbruks- og matdepartementet gikk gjennom klimaavtalen som er inngått mellom jordbruksorganisasjonene og staten.  Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser, matsikkerhet og mattrygghet, økt verdiskaping og landbruk over hele landet er overordnede mål for norsk landbrukspolitikk.  Utslippene fra jordbruket er gått ned med ca 5 % siden 1990 på grunn av mer effektiv melkeproduksjon og mindre bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel.  Utslippene fra jordbruket utgjør ca 8 % av de nasjonale utslippene.  Metan fra husdyr er den største kilden.  Dette er en kraftig klimagass som har kort oppholdstid i atmosfæren mens COշ har en mer langvarig virkning. Det er verdt å merke seg at utslippstallene er usikre.  Utslipp beregnes ut fra antall enheter som dyr eller areal ganget med en utslippsfaktor.  Vi har god kunnskap om antall, men varierende data på hvor mye som slippes ut pr. enhet.  Dette gjelder særlig på arealsida.

 Registrering av utslippene i jordbruket er delt mellom jordbruksproduksjon og arealbruk.  Grovt sett er utslipp fra gjødsel og dyr knyttet til jordbruksproduksjonen mens binding og utslipp i jord knyttes til arealbruk.  Dette er vanskelig å forklare på en kortfattet måte, men godt illustrert i plansjer i presentasjonen.

Det er viktig at politikken er kunnskapsbasert og at denne kunnskapen er relevant for norske forhold. Den 21. juni 2019 ble klimaavtalen mellom staten og landbruket signert.  Jordbruket skal arbeide for å oppnå økt karbonopptak og redusert klimagassutslipp.  Handtering av gjødsel, avlsarbeid og overgang til fossilfri energi er eksempler på dette.  Staten skal arbeide for redusert matsvinn og endringer i matforbruket gjennom kostholdsråd.  Det er gjort beregninger som viser at dette vil utgjør en stor andel av reduksjonen.  Dette kan bli utfordrende fordi økt plantebasert kosthold betyr lavere etterspørsel etter kjøtt. 

Det er også utfordringer knyttet til hva som registreres i klimaregnskapene og hva landbruket gjør og kan gjøre.  Her jobbes det aktivt med dokumentasjon som kan brukes senere for å vise utvikling.  I årene fremover vil det bli større fokus på kunnskapsutvikling på karbonbinding og karbonlagring i jord; beiting som klimatiltak; grasproduksjon kontra åpenåker; avl, dyrehelse og fôring, herunder bedre grovfôrkvalitet; god agronomi;  energibruk  og forbedringer i utslippsregnskapet.  I jordbruksavtalene fremover vil det blant annet være fokus på tilskudd for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, husdyrgjødsel i biogassanlegg, drenering, bygge i tre, teknologiutvikling, rådgiving og midler til FoU.

 

Husdyrproduksjon og teknologisk utvikling.

Harald Volden fra Mimiro fokuserte også på fremtidige utfordringer og muligheter.  Norge ligger langt fremme i dyrehelse og dette er i seg selv viktig også i klimaperspektiv.  Friske dyr har større ytelse pr. enhet enn syke dyr.  Melkeku i kombinasjon med kjøtt gjør at norske utslipp av COշ ligger betydelig lavere enn internasjonalt, særlig på melk.  Omkring 60 % av norsk landbruksareal brukes til grovfôrproduksjon.  I tillegg kommer utnyttelsen av beite.  Både korn, oljevekster og potet viser nedgang i areal, mens grønnsaker på friland viser en liten økning fra et lavt nivå.  

Volden viste resultater fra et forskingsprosjekt som konkluderer med at økt melkeytelse pr. ku vil ha store negative konsekvenser for selvforsyningsgraden og utnyttelsen av jordbruksareal og fôrressurser.  Han viste figurer som dokumenterer sammenhengen mellom økt avdrått og importert kraftfôr. 

Selv om det norske utslippet pr. kilo melk og kjøtt er lavt i global sammenheng kan det fortsatt gjennomføres tiltak.  Endret fôring, bevare god dyrehelse, utnyttelse av husdyrgjødsla, økt produktivitet og karbonbinding i grasmark og beite er viktige bidrag.   Som i innlegget fra landbruksdepartementet pekte Volden på betydningen av å få flere elementer inn i beregningsmodellene. 

 Optimal avlingskvalitet og avlingsmengde er viktige bidrag til reduksjon i utslipp.  Unødvendig kjøring er også en faktor.  Til slutt viste Volden til teknologisk utvikling som vil forenkle registreringer på gårdsnivå. Dette vil skje både gjennom sensorer ute på jordet, i traktoren, fjernmåling og bondens egne registreringer.  I løpet av 2020 lanseres en dataløsning på mobiltelefonen som vil gjøre det enklere å registrere avlingsmengde, kjøremønster, endringer i gjødsling etc.

I tillegg til disse tre innleggene fokuserte Camilla Risvoll fra Nordlandsforskning på beiteressursene.  Eirin Sannes Sleteng viste eksempel på hvordan man kan øke avdrått basert på lokalt fôr og samtidig redusere utslippene.  Stian Sand Gunnarsen fra NLR Nord Norge presenterte mulighetene innen presisjonslandbruk.

Seminaret ble arrangert av Nordland Landbruksselskap i samarbeid med Nordland Bondelag og Nordland Bonde- og Småbrukarlag.   Det samlet rundt 70 påmeldte og 6 innledere.  Presentasjonene fra seminaret og klimaavtalen vil være nyttige for den som ønsker å sette seg nærmere inn i et svært komplisert felt.   Presentasjonene ligger på hjemmesida til Fylkesmannen  i Nordland.

https://www.fylkesmannen.no/Nordland/Landbruk-og-mat/Landbruksselskapet/klima---utfordringer-og-muligheter-for-landbruket-i-nord/ 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.