Grovfôrproduksjon i tørt vær – avlinger ved førsteslått i Vestvågøy!

13.08.2020 (Oppdatert: 14.08.2020)

Det har vært forsommertørke i store deler av Nord-Norge, og Vestvågøy er et av disse områdene. Her har mange grovfôrdyrkere tatt en tidlig førsteslått, mens andre har valgt en senere slått. Avlingsmengde ved tidlig 1.slått ser ut til å være noe redusert, målt mot normal førsteslått, men fôrkvaliteten ser ut til å være bra. De som har hatt sein 1.slått, har tilnærmet samme antall rundballer som i fjor. Her er mengde (kvantitet) viktigere enn kvalitet.

Grovfôrproduksjon i Vestvågøy. Foto: Barre Ibrahim

Den 28. juli 2020 besøkte undertegnede tre grovfôrdyrkere i Vestvågøy. Hensikten var å høre litt om avlingssituasjonen og diskutere mulige avvik fra et normalår. Her kommer en oppsummering av bøndenes egne vurderinger av avlingssituasjonen ved førsteslåtten. 

                                    

Bonde I & II – Reduserte avlinger:

Begge driver med konvensjonell grovfôrproduksjon. De valgte å ta førsteslåtten relativt tidlig, det vil si i uke 27 og uke 28. Grunnen til dette var klar; å sikre fôrkvalitet foran mengde.

Basert på informasjon fra disse bøndene er avlingsnivået betydelig lavere enn normalt (dvs. ca. 40% mindre) ved førsteslått. Hovedgrunnen er tørken som har rammet mange steder i Lofoten. Det ville vært mere gras på samme utviklingstrinn dersom det ikke hadde vært så tørt.

De to bøndene har ikke registrert avlingsmengde (kg ts/daa), og har ikke tatt prøver for surfôranalyser verken i år eller i fjor, men de mener at graskvaliteten er bra. Bonde I har inntrykk av at grasavlingen ved førsteslått hadde høyere ts-prosent i år sammenliknet med i fjor. I tillegg til årets tørke er noe av årsaken til færre rundballer en ny rundballepresse som kan presse graset hardere. Grovfôravlinger er vanligvis målt i kilo tørrstoff per dekar (kg ts/daa), men her bruker jeg for enkelhets skyld antall rundballer/daa.

 

Figur 1: Endring i avlingsnivå i førsteslått 2020 sammenliknet med i fjor, målt i antall rundballer/daa.

 

Ved siden av været er det andre faktorer som kan påvirke grovfôrproduksjonen med tanken på avlingsnivå og kvalitet. Eksempler på slike faktorer er blant annet alder på enga, jordtype og tilstedeværelse av ugress. Disse faktorene ble antatt å ikke ha endret seg siden i fjor, og bøndene har inntrykk av at hovedårsaken til endringen i avlingsnivå var tørken.

 

Bonde III – samme antall rundballer som normalt:

Den tredje bonden bestemte seg for å slå sent. Han hadde slått samme dag som undertegnede var på besøk – det vil si tre uker etter den ‘normale’ høstetiden på Vestvågøy. Ifølge ham var sen høsting nødvendig for å få mer fôr (kvantitet). Kvalitet var ikke prioritert i år, hevdet han. Han sa at han var fornøyd med avlingen så langt, og at han forventet samme antall rundballer som i et normalt år.

 

Sen slått har gitt større avlingsmengde hos bonde III. Foto: Barre Ibrahim.

 

Fôrprøver er viktig for deg og dyrene dine

Uttak av fôranalyser anbefales årlig for å finne næringsverdien av graset. Kjent energikonsentrasjon (FEm/kg ts) og proteininnhold gir bedre grunnlag for riktig fôrrasjon med hensyn til tilleggsfôr (kraftfôr), i tillegg til bedre avlingsberegning. Den optimale verdien av fôrenhetskonsentrasjonen er ca 0,90 FEm/kg ts.    

Får bøndene normalavlinger i 2020?

Det ser ut for at etterveksten etter førsteslått blir bra i dette området. Dette kan skyldes at vi hadde 10-12 mm nedbør gjennom to perioder i juli på Leknes, og dessuten litt nå i begynnelsen av august (se fig. 2). Så blir det et spørsmål om andreslåtten kompenserer for en redusert førsteslått, og om en totalt kan oppnå ei tilnærmet normalavling tross forsommertørken.

 

Figur 2: Nedbør og gjennomsnittstemperaturer på Leknes i perioden 14. juli - 9. august 2020 (kilde: www.yr.no).



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.