Vil satse på grønt- og bærproduksjon i nord

21.01.2020 (Oppdatert: 21.01.2020)

Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge startet i 2019 opp et prosjekt som heter Grønt i nord. Prosjektet har som mål å øke produksjonen av potet, grønnsaker og bær i Nordland, Troms og Finnmark. Målgruppen er både etablerte produsenter som ønsker å øke produksjonen ved å utvide areal eller forbedre avlingsnivå, og nye produsenter som ønsker å starte opp med potet, grønnsaker og bær. Vi har intervjuet noen av deltakere om deres erfaringer med grøntproduksjon i Nord-Norge.

Dina og Henning mener at det er svært viktig å opprettholde grøntproduksjon i Nord-Norge. Foto: Åpentlandskap

Vi har spurt hvorfor de satser på produksjon av bær, grønnsaker og potet, hvor viktig de synes det er med lokalprodusert mat, og om det er lønnsomt å drive med grøntproduksjon i Nord-Norge.

 

Marianne og William Hagell ønsker å minske kunnskapsgapet mellom matproduksjon og forbrukerne

Marianne og William Hagell fra Alta dyrker jordbær på table-top i tunnel og har i tillegg testskala grønnsaksproduksjon. De har drevet med jordbær i 2 år. De valgte å være med i prosjektet Grønt i nord for å være del av et faglig nettverk, bli kjent med andre produsenter og få oppfølging av rådgivere i NLR. Personlig motivasjon for å bruke landbruksareal til matproduksjon og interesse for arktiske råvarer av høy kvalitet, er hovedgrunner at de satser på produksjon av bær og grønnsaker.

«Det er meningsfylt å drive med matproduksjon. Bondeyrket gir mulighet for konstant utvikling og fordypning samtidig som man driver rutinemessig produksjonsarbeid», forteller Marianne.

De har gjennomført en markedsundersøkelse og det viser seg at forbrukerne setter stor pris på lokalprodusert mat og usprøyta produkter. De mener det er lønnsomt å drive med grøntproduksjon i Nord-Norge.

For å garantere god kvalitet på produktene følger de opp produksjonen tett, samt følger råd fra NLR og andre dyktige rådgivere og produsenter.  De er med i et lokalt bedriftsnettverk med andre bønder og spisesteder, der fellesmålet er bærekraftig produksjon og sirkulær økonomi. En fremtidsvisjon for gården er å bli en stabil leverandør av arktiske bær og grønnsaker til restauranter og private kunder. De ønsker også å være med på å minske kunnskapsgapet som har oppstått mellom matproduksjon og forbrukere gjennom formidling og opplæring.

De vil anbefale andre å starte med grøntproduksjon. «Er du uerfaren, så snakk med erfarne produsenter (gjerne flere på ulike nivåer, ulik skala og med ulik bakgrunn). Ellers kan hospitering eller arbeid hos en produsent gi en bekreftelse, eller avkrefte, om dette er noe du virkelig vil», sier Marianne.

Som høydepunkt i en vekstsesong trekker hun fram første høsting og første levering til kunde. «Å se friske og fine planter med humler som svirrer ivrig rundt og pollinerer, er nok også et av favoritt-øyeblikkene», forteller Marianne.

 

Jordbær i tunnel. Foto: Marianne Hagell

 

Lange rader i tunnelen. Foto: Marianne Hagell

 

William og Marianne. Foto: Ingrid Myrstad

 

 

"Table-top" jordbærproduksjon. Foto: Marianne Hagell

 

Fonn-Holand gård ligger på Engeløya i Steigen hvor Dinna og Henning dyrker mandelpotet.

De overtok gården etter Hennings foreldre i 2018. De ser på potetproduksjon som en av de mest miljøvennlige produksjonene i forhold til at man får en stor avling med «mat» i forhold til f.eks. gress. «Veldig spennende produksjon. Det beste med å være potetprodusent er den varierte hverdagen og muligheten til å bestemme over egen hverdag», sier de.

Lønnsomhet kan variere veldig fra år til år. «Lønnen kan fort bli svært påvirket av været. Man trenger ikke tippe lotto som potetbonde. Vi har spenning nok i hverdagen», innrømmer Henning. For å sikre god kvalitet på produktet følger de opp produksjonen gjennom hele sesongen fra lysgroing til poteten sendes til pakkeriet. Det er mye som kan gå galt gjennom sesongen, så man må følge godt med.

 «Nord-Norge leverer grønnsaker, bær og poteter med svært god kvalitet og smak. Man bruker vesentlig mindre sprøytemidler enn det som blir brukt lengre sør hvor det er høyere temperaturer. Det er svært viktig å opprettholde produksjonen i Nord-Norge. Ikke bare på grunn av overnevnte forhold, men også for å redusere transport av matvarer og øke holdbarheten til matvarene i butikk», forteller Henning.

Fremtidsvisjon for gården er i første omgang å bli skikkelig god på potetproduksjon. «Vi har veldig mye vi kan forbedre og mye å lære. Vi tenker også å redusere risiko ved å prøve tidligere potetsorter.»

De vil absolutt anbefale andre å starte med grøntproduksjon. De syntes det er utrolig gøy og veldig givende å drive med matproduksjon. «I disse tider er det stort fokus på grøntnæringen i Norge. Det er derfor store muligheter for å få hjelp fra f.eks. Innovasjon Norge for å komme i gang. Vi tror også det er viktig å rådføre seg med andre. NLR, naboer, internett. NLR har jo en mentorordning for nye bønder som vi tror kan være bra.»

For Dina og Henning er selve potetopptakingen høydepunktet i en vekstsesong. «Spesielt når man har tatt opp den siste poteten i en sesong. Da er man ofte veldig sliten, men VELDIG glad.»

 

 

Gården Fonn-Holand. Foto: Åpentlandskap

 

Potetåker. Foto: Åpentlandskap

 

Dina Fonn Sætre. Foto: Åpentlandskap

 

Hopsgården Samvirke startet med jordbærproduksjon for å få litt liv i den nedlagte gårdsdriften

Hopsgården ligger i Hopen ved Tverlandet der venneparet Børge og Linda Wolden, og Tore og Anniken Solheim produserer jordbær på table-top i tunnel. I tillegg har de i år plantet et tindvedfelt med 300 tindvedbusker. De har nylig startet opp, og har valgt å være med i prosjektet Grønt i nord for å ikke stå alene. «For oss som er ny er det viktig å ha et nettverk i ryggen. Dette er et nytt område som krever mye fagkunnskap som vi ikke har. Råd, veiledning og tett oppfølging er svært viktig for oss», forteller Anniken. 

Det var landbrukssjefen i kommunen som informerte dem om prosjektet. Det var ingen andre som drev med table-top jordbærproduksjon i Salten, og de bestemte seg da for å få litt liv i den nedlagte gårdsdriften.

Det er store investeringer det første året når man begynner med table-top produksjon i tunnel, og venneparene hadde ikke fokus på lønnsomhet det første året. Men ønsket er å satse videre og neste år utvides produksjonen.  «Mange ser positivt på det at vi satser på grøntproduksjon. Man ser også gjennom Reko-ringene at det er stor etterspørsel etter lokalprodusert mat. Forbrukere er bevisst både på kvaliteten og historien bak produktene», sier Anniken videre.

De nye jordbærdyrkerne bruker mye tid på å følge opp produksjonen. «Som deltakere i Grønt i nord-prosjektet har vi et nettverk av rådgivere rundt oss som vi kan ringe når vi har spørsmål. Vi har også flere ulike fagpersoner på besøk gjennom sesongen og det setter vi stor pris på». En fremtidsvisjon for gården er å utvide produksjonen med andre bærtyper og vekster, som solbær og rabarbra, samt utvikle videreforedling av tindvedbær som skal gi første avling om et par år.

«Å smake på de første jordbærene og å kjenne hvor gode de er. Å selge bær og få umiddelbar tilbakemelding fra fornøyde kunder og at de kommer tilbake for å kjøpe mer jordbær, er høydepunkter i en vekstsesong», forteller Anniken.

De er fire som driver sammen og det har vært en nøkkel for dem, alle fire har familie og dagjobber ved siden av. Etter det første produksjonsåret har de fått mye erfaring å bygge videre på. De har møtt en del humper på veien, men har håndtert de etter beste evne og lært mye av det. Anniken vil anbefale andre å starte med grøntproduksjon: «Hopp i det og ta en sjans! Det er artig å være med på å skape noe».

 

 

Jordbærutsalg. Foto: Håpsgården SA

 

Tindvedfelt. Foto: Håpsgården SA

 

Utplanting av tindvedbusker. Foto: Håpsgården SA

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.