Årets unge bønder er fra Steigen!

18.11.2020 (Oppdatert: 18.11.2020) Anne Marit Isachsen

Vi gratulerer Hennig Andreas Holand og Dina Fonn Sætre fra Bø på Engeløya i Steigen som ble kåret til årets unge bønder 2020! Det er første gang prisen er tildelt begge driverne av gården. Etter en henvendelse til arrangøren om at de faktisk var to som drev Fonn Holand gård, endret juryen raskt «den nominerte» til flertallsform: Henning og Dina fikk prisen sammen for innsatsen!

Foto: Anne Marit Isachsen

Kriterier som må tilfredsstilles for å bli med i kåringen av årets unge bonde er at du er «matprodusent, under 35 år og er et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk»

Spennende finale

Det var flere hundre unge bønder som i år ble nominert til tittelen «årets unge bonde». Til slutt var det tre driftsenheter igjen i konkurransen, og det var knyttet stor spenning til hvem av de tre finalistene som skulle stikke av med seieren da de møttes på Bogstad gård i Oslo tidligere i november. 

Prisen ble overrakt av landbruks- og matminister Olaug Bollestad og hun framhevet målet til Fonn Holand gård om å minske matsvinnet – dvs. levere hele potetavlinga til mat - som et bærekraftig argument for å velge paret fra Steigen til årets vinnere. Gårdbrukerne har et stort engasjement og er satsingsvillige, de har tatt i bruk ny teknologi i produksjonen og jobber for en god utnyttelse av jorda. De er ekte gründere med stor interesse for å skape noe nytt og bærekraftig.

Prisen er delt ut 10 ganger før, og i 2011 fikk Hennings søskenbarn Elisabeth Holand fra Vestvågøy utmerkelsen.

Foreldrene til Henning fikk i 2018 tildelt Nordland Landbruksselskaps «Pris for veldrevet gårdsbruk». M.a.o. ligger det til familien å være framoverlent, synlige og ikke redd for å satse innen landbruket. 

Markdag på Fonn Holand gård, bl.a med besøk av søskenbarn Elisabeth Holand (orange jakke). Dina har rød lue og Henning gul jakke. Her studeres mandelpotet og ulike sorter fra sortsforsøksfeltet. Foto Anne Marit Isachsen

Ingen selvfølge at de skulle drive potetproduksjon

Henning og Dina hadde i utgangspunktet ikke tenkt å overta gården da Hennings foreldre ønsket å avslutte sin yrkeskarriere i 2018. Men da de skulle hjelpe til med utforming av salgsannonsen, ble de selv betatt av muligheten for å jobbe og bo i Steigen. Og fant ut at de skulle ta sjansen og prøve. Trivdes de ikke så hadde de iallfall prøvd. De har beholdt leiligheten i Oslo som de tidvis leier ut og bor der selv noen måneder på vinteren når Dina fremdeles jobber som landskapsarkitekt.

Tre utfordrende driftsår

Nå har de tre vekstsesonger bak seg med potetproduksjon på Bø, og ingen har vært like! Det eneste likhetstrekket er «utfordrende». Første sesongen kom de flyttende i mai og selve produksjonen gikk greit. Men da opptaket av poteteten startet opp i september ble det bare regn, og det var håpløse høsteforhold helt til frosten kom. I fjor ble det svært tørt i juni og en del av åkrene som ikke kunne vatnes fikk små avlinger fordi potetriset kollapset på de tørreste flatene. I år var det også ekstremt tørt i juni og juli, men da var det investert i mer vanningsutstyr som fikk kjørt seg i sesongen – sammen med arbeidsstokken! Tre uker med regn i september da de var klare til å starte høstingen utfordret potetkvaliteten der vannet ble stående. Mye av ventetiden før været tillot potetopptak i år ble brukt til å drenere ut vannet med krafse og spade i potetåkrene.

Arbeidsstokken på Fonn Holand gård

De har tilsatt verdens beste gårdsarbeider - Bogdan fra Ukraina (som de «arvet» etter Hennings foreldre). Han er gull verdt i de 8-9 månedene i året han er i Norge og jobber på Engeløya. De siste par årene har også broren hans vært med i høste-sesongen. I tillegg har de Marius som også jobber i sesongen (pluss litt ekstra). Når en er på besøk på Fonn Holand gård er det ikke vanskelig å forstå at Henning og Dina er et godt team og at det er svært hyggelig og givende å jobbe sammen med dem i potetproduksjonen.

Henning sjekker mandelpotetene mens Dina og Bogdan ser fornøyd på avlingspotensialet. Foto: Anne Marit Isachsen

Gode på planlegging og registrering

Henning og Dina er begge gode på planlegging og raske til å tilegne seg ny kunnskap. Henning er en mester i å bruke regneark som gir en god oversikt på økonomien i potetproduksjonen. Her kalkuleres det meste inn, og det er store summer som skal ut og inn og bør sjekkes nøye på en så stor driftsenhet med 350 dekar potet. Drone sendes opp jevnlig for å få en god oversikt over tilstanden i potetåkrene. Leiejorda ligger spredd på Engeløya og sikrer et godt vekstskifte. De investerer jevnt over i brukt utstyr, siden Bogdan er landbruksmekaniker. Han er dyktig i å drive vedlikehold, samt forbedre og bygge om maskinparken. De har også satset på nydyrking for å ha mer eget areal slik at det blir enda enklere med å få til et godt vekstskifte og korte inn avstanden mellom gård og potetareal. I dag dyrker de bygg på ca 100 dekar til modning. Dette krosses og brukes som kraftfor i melkeproduksjonen hos en gårdbruker ikke langt unna.

Flere bein å stå på

I år prøvde de seg med en liten produksjon av løk og gulrot. Dette ønsker de å utvide framover, men i første omgang for å kunne supplere potetsalget i den lille gårdsbutikken under gammelfjøset. Her er det selvbetjening hvor kjøperne kan stikke innom hele døgnet og betale med Vipps for potetposene de tar med hjem.

I potetproduksjonen satser de fortsatt på mandelpotet som hovedprodukt. Tidligpotet og bruk av fiberduk gjør at de kan starte potetopptakinga i august slik at de fordeler risiko og har arbeid til alle i sesongen. Andre seine sorter kan også komme på tale da det er etterspørsel etter flere sorter i markedet.

Poteten skal smake godt!

En kjepphest for Henning og Dina er at forbrukerne i dag tilbys poteter som ikke smaker godt. Noe som fører til at vi spiser for lite potet! Potetforbruket er svært lavt i dag og i snitt spiser vi årlig ikke mer enn 20 kg potet pr år mot 80 kg på begynnelsen av 1900-tallet. Årsaken til det lave forbruket er forklart med at vi er for travle til å koke poteter og heller spiser pizza, pasta og ris. Og at poteten har et dårlig rykte siden den er rik på karbohydrater. Men mange – både unge og eldre - er opptatt av miljøvern, spise lokalproduserte produkter og ønsker å ta vare på jorda. Svaret på dette ønsket er å ta tilbake markedsandelen til poteten, fordi den næringsmessig inneholder det meste av hva kroppen trenger. Poteten er den jordbruksveksten som gir største energiavling pr dekar. Vi kan bruke knollene til utrolig mye spennende mat! Jobben framover blir å framsnakke den norske poteten og bruke den. Da må vi produsere smakfulle sorter av god kvalitet, og kunne kjøpe potetene både i gårdsbutikker og hos matvarekjedene.

Tidligpotetsorten Solist sjekkes – både størrelse og antall. Denne er dyrket under fiberduk. Foto: Anne Marit Isachsen

Det blir spennende å følge med på matproduksjonen på Engeløya, og vi ønsker Henning og Dina lykke til videre med satsing på potet, andre jordbruksvekster og nye prosjekter! Reisestipendet og tilskudd til avløsning som de vant som premie i årets unge bønder, settes på vent til koronafrie tider. Men en studietur til potetens hjemland frister…!



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.