Studietur bær til Åland 19–22. september 2019

04.11.2019 (Oppdatert: 04.11.2019) Mirjana Sadojevic

NLR Nord Norge arrangerte studietur til Åland i september med tema tindved og substratdyrking av bær. Studieturen ble arrangert som en del av prosjektene "Grønt i nord", "Jordbærløft" og "Tindved", og støttet av økomidler fra NLR, Grofondet og prosjektmidler fra Fylkeskommunene og Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark.

Foto: Mirjana Sadojevic

Åland er en øygruppe med over 6500 øyer som ligger i Østersjøen mellom Finland og Sverige. Åland er en selvstyrt del av Finland med svensk som hovedspråk.  Hvert år, i slutten av september, organiserer de Skördefesten, høstens høydepunkt på Åland. Under Skördefesten kan man dra fra gård til gård, spise og drikke sesongens produkter, møte produsenter og lokale håndverkere. Målet med fagturen var å kombinere Skördefesten med besøk hos enkelte bærprodusenter. Reisefølget talte 13 personer, og bestod av dyrkere, rådgivere og forsker.

 

Ålands Hushållningssällskap

Fagturen begynte med et besøk til Ålands Landsbygdscentrum hvor vi møtte rådgiverne fra Ålands Hushållningssällskap, Pernilla Gabrielsson (frukt og bær rådgiver) og Dennis Grönroos (grønnsaksrådgiver). Pernilla og Dennis sammen men sjefen Magnus Stark fortalte oss litt om landbruksnæringen på Åland.

 

Åland har 138 000 daa åkerareal, hvorav 39 000 daa er økologisk mark og 780 daa økologiske grønnsaker, potet, frukt og bær. Hovedproduksjonen er melk, frukt, potet og løk. Åland produserer 80% av finske pærer, og 72% av finske epler. Salg av frukt og grønnsaker skjer hovedsakelig gjennom Ålands trädgårdshall (ÅTH).

 

Bærproduksjonen er betydelig mindre enn produksjon av frukt. Alt av bær som produseres på Åland selges lokalt. Jordbær og bringebær produksjon foregår hovedsakelig med produksjonsklare planter fra Nederland og Belgia. Selv om de har lang erfaring med rådgiving innen frukt og bær, velger de likevel å kjøpe inn substratrådgiving fra Sverige og Nederland. De mener at substratdyrking er ganske spesielt og går på helt andre prinsipper enn friland.

 

Bilde 1: Demonstrasjonsfelt.  Bilde 2: Smaksprøving av årets epler og pærer.

 

Pernilla viste oss rundt i demofeltene hvor de har forskjellige eple-, pære og plommesorter, og vi fikk mulighet å smake på årets avling. Vi så også på alt utstyret de bruker til sortering og kvalitetsanalyse av frukt.

 

Södebergs i Ämnäs - Bær i substrat

Første produsentbesøk hadde vi hos Harry Söderberg som har 50 års erfaring med bærdyrking. Han dyrker Ribes (solbær og rips) på friland, bringebær både i veksthus og tunnel (substrat), jordbær på friland, tunnel (substrat) og på table-top i veksthus.

 

Bilde 3: Rips i espalier plantet på mypex duk.

 

Harry driver ikke økologisk produksjon men har likevel valgt å ikke bruke kjemiske plantevernmidler. Han bruker i stedet forebyggende tiltak som plantemateriale av høy kvalitet, trygge, stabile sorter i tillegg til biologisk bekjempelse av eventuelle skadedyr.

 

Harry dyrker bringebær (Glen Ample) på ca. 2500 m2 både i tunnel og veksthus, med en avling på 10000 – 12000 kg/ha. Han hadde første året i veksthuset litt problemer med bladlus, men klarte å holde kontroll på dette med hjelp av nyttedyr. Har de siste 2 årene ikke hatt større problemer med verken sykdommer eller skadedyr.

 

Harry har ca. 15 daa med jordbær på friland, sortene Honeoye, Sonsation og Malwina var han mest fornøyd med. Han hadde også en prøverperiode med Faith, men sorten viste seg å ikke tåle regn like bra som andre og Harry mener at den passer best for dyrking i tunnel. Neste år er planen å erstatte Honeoye med Dahli.

 

Bilde 4: Torvsekker er nedsenket i bakken i tunnelene for å bedre overvintring

 

I tillegg til friland produserer Harry jordbær i substrat på bakken i tunneler, ca. 3000 m2. Her brukes jordbærplantene over to sesonger. De plantes i torvsekker som er senket ned i renner for å bedre overvintring. Dreneringssystem er plassert i bakken under sekkene for å hjelpe med drenering og samle avrenning. Her er Sonsation den sorten han er mest fornøyd med, i tillegg til Faith som er en senere sort.

 

I et veksthus på ca. 500 m2 har han jordbær på table-top. Her hadde han den remonterende sorten Favori i år, var veldig fornøyd og skal fortsette med samme sort til neste år. Table-top systemet hans var i form av "pyramide", som besto av den høyeste raden i midten og to lavere rader på hver side som vist på bilde 5. Han har ikke hatt noen problemer med stengelknekk så langt, og har heller ikke brukt støttebånd. Han bruker bakker tilpasset table-top produksjon med bøyde kanter (bilde 5).

 

Bilde 5: Table-top system i veksthus og. Bilde 6: Bringebær system i veksthus

 

Utgård - Tindved

Dag 2 begynte med besøk til Utgård-Havtorn Håndverk, gården til Agneta og Tage Wilhelms. De begynte tindvedproduksjon i 1995 med den russiske sorten Ljubitelskaya. Året etter plantet de sorten Prozrachnaya, og i begynnelsen av 2000-tallet plantet de to finske sorter Raisa og Rudolf. Nå har de et felt med ca. 50 busker av ulik alder.

 

Bilde 7 og 8: Bærene høstes manuelt eller med en bærsuger

 

De plukker bær for hånd, noe som er veldig tids- og arbeidskrevende. Derfor ønsker de å finne sorter som gir store bær. De har dermed valgt å fjerne sorten Raisa og erstattet den med sorten Eva, som forhåpentlig vil gi større og noe søtere bær. Tage har også laget en maskin som fungerer som bærsuger (Bilde 8), den brukes til å effektivisere bærplukkingen, uten at det påvirker kvaliteten på bæra eller forårsaker skader på buskene.

 

De bruker ikke gjødsling eller kjemiske plantevernmidler på tindved buskene, det eneste tiltaket mot skadedyr er viltgjerde for å beskytte buskene mot hjortedyr. Bærene høstes i løpet av september og avlingen kan bli opptil 10 kg per busk/tre.  

 

Det er Agneta som er ansvarlig for viderefordeling. Hun lager mange ulike produkter som Råsaft, gelé, puré, tørkede bær, nektar, gløgg, og hun kommer stadig på nye ideer.

 

Bilde 9: Tindvedbær. Bilde 10: Smaksprøving av ulike tindveprodukter.

 

 

Hallonparken – økologisk bringebærproduksjon

Siste besøk hadde vi hos Maria og Michael som driver økologisk bringebærproduksjon nær Uppsala i Sverige. De begynte bringebær produksjon i 2016, uten at de hadde noe erfaring med bærdyrking fra før. Nå har de totalt 10 tunneler og selger det meste av bærene via selvplukking.

 

Bilder 11 og 12: For å unngå skader ved plukking er det viktig at alle følger plukkereglene.

 

De hadde problemer med spinnmidd i tunnelene. Bruk av nyttedyr ga ikke tilstrekkelig resultat. De har nå installert sprinklere i taket for å dusje plantene og dette mener de har god effekt, men det er fortsatt veldig mye middskade å se på bladene (Bilde 12). De har ikke hatt problemer med bringebærbille så langt. I en av de tunnelene fant vi larver som ser ut til å være bringebærbladvepslarve. Den har gjort veldig mye skade, på enkelte planter var nesten alt av bladene snauspist. (Bilde 13)

 

Bilder 13: Middskade på bringebærblad og Bilde 14: Larveskade på bringebærblad

 

Plasten på tunnelene ligger på hele vinteren og dette fungerer helt greit. De har valgt tunneler med gotisk form, for at snøen skal gli lettere ned. Et par ganger var det nødvendig å stramme plasten på tunnelene etter vinteren, men ellers hadde de ikke noe skade på tunnelene.

 

Maria prøver seg med forskjellige bærsorter og har plantet i en av tunnelene Goji bær, men får veldig lav avling, ca. 200g per rad.

 

Bilde 15: Goji bær kan selges til en høy pris, men buskene gir veldig lav avling

 

Maria og Michael selger det meste av bærene via selvplukk. Prisen er 180 SEK/kg, og kundene får utdelt emballasje for plukking som de da blir bedt om å returnere ved neste besøk for å bruke om igjen. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.