Nye potetsorter på prøve på Dønna

13.06.2019 (Oppdatert: 13.06.2019)

FORSØK. Nansen, van Gogh og Troll har så vidt landet etter å ha kommet luftveien fra Bodø. Nå skal de graves ned i en åker på Dønnes.

SETTER POTET FOR HÅND: Anne Marit Isachsen tok turen til Dønnes for å plante poteter i et forsøksfelt. Hun er også Jostein Skagas veileder i Norsk Landbruksrådgivings potetkamp.

PRESISJON.

Anne Marit Isachsen og Marit Dyrhaug la-ger forsøksfelt. Det består av ti rader og er 16 meter langt. Der skal de sette poteter. Ikke med tungt, maskinelt utstyr, men for hånd. Det krever nøyaktighet, for det skal være på centimeteren like lang avstand mellom hver av de nesten 800 knollene. De bruker ei trelist for å få samme avstand, 25 centimeter mellom noen, 30 centimeter mellom andre, avhengig av sort. I tillegg skal alle potetene ligge like dypt, for når det handler om forsøk må forholdene være like. Og derfor er det bare Anne Marit som graver potetene ned i molda. Om flere skulle gjøre jobben, er det større risiko for forskjeller. – Hvis du kan legge ut potetene . . . , sier hun til kollegaen.– Nei, for nå skal jeg ha mat, smiler sistnevnte på vei for å hente termos og matpakke. Det er tid for å rette ryggen.

 

FORSØK PÅ HJEMMEBANE

Anne Marit Isachsen og Marit Dyrhaug er rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge. Førstnevnte har Salten som arbeidsområde, og satte nylig potet på et tilsvarende forsøksfelt hos Henning Holand og Dina Fonn Sætre på Engeløya i Steigen. Henning har for øvrig aner i Alstahaug. Nå er Anne Marit på Dønna sammen med Marit, som har kontorsted på Tjøtta. De er litt forsinket på grunn av et fly som ikke kom ned da det skulle, men omsider i gang med arbeidet. Flyproblemene skyldtes vel å merke ikke at en av passasje-rene hadde uvanlig bagasje; ti små sekker med potet. Jobben tar noen timer. Etterpå skal potetene godgjøre seg i jorda mens en ny generasjon med Pimpernell, Asterix og åtte andre sorter vokser fram. Når avlingene blir høstet skal resultatet gjennom grundig gransking. Men før den tid, ei gang i begynnelsen av august, blir det markdag på feltene. Da får interesserte be-søke åkeren, se på veksten og diskutere potetdyrking. Det betyr fagprat på hjemmebane for Jostein Skaga, som ellers pleier å delta på markdager i Salten.

 

PÅ TRADISJONSRIK GRUNN

 

Han er den i Nord-Norge som har størst kombinert produksjon av poteter og grønnsaker. Jostein Skaga har rundt hundre dekar potet og 60 dekar grønn-saker. Grønnsakproduksjonen foregår i hovedsak på hjemgården på Skaga, mens potetene også vokser i leid jord på Sol-fjellsjøen og Dønnes. – Dønnes Gård er litt langt unna, men jorda er fantastisk. Det veier opp for avstand, sier bonden og forteller om sær-deles gunstige forhold på denne delen av øya. – Åkeren ligger i ei sørhelling og skjermet for nordavinden. Jorda er varm og lettvint med lite stein. Det er ikke uten grunn at Dønnesgodset lå der det lå. Jostein regner med at det er lenge siden de aller første potetene ble satt på stedet. Godseierne på Dønnes hadde tradisjon for å være tidlig ute med det som var nytt.

 

VERDIPRØVING

 

Nå er det nye potetsorter om å gjøre. Nansen er en av dem, van Gogh en annen. Noen har bare nummer, ikke navn. G09-1057, G08-1595, og G07-1147 står det på merkene i enden av hver rad. Nykom-mene blir vurdert opp mot kjente sorter som Pimpernell, Troll og mandelpotet. Det skjer i et verdiprøvingsforsøk som Nibio har ansvar for, og som handler om å teste hvor motstandsdyktige nye sorter er mot sykdommer som potetkreft, tørråte og skurv. I tillegg blir kvaliteter ved bruk under-søkt. Hvordan ser potetene ut når de er vasket? Egner de seg for skrelling? Går de i stykker ved koking? Er de melne? Å utvikle nye sorter krever omfattende arbeid, og tar år.– Hva med smak?– Det er ikke hovedsak i denne omgang. Smak er kjempeviktig, men sortene vi har her er smakstestet før, sier Anne Marit Isachsen.

 

NM I POTETDYRKING.

Våren er tidlig på ytre Helgeland. Temperaturen i åkeren er 13,5 grader– Veldig bra, synes Anne Marit. – Er det litt tørt, spør Marit.– Ikke spør om det, svarer Jostein Skaga, og minner om at ei tidligere antydning om det samme ble etterfulgt av en må-ned med regn. Forsøksfeltet befinner seg like ved Jostein Skagas NM-åker. Han er eneste nord-norske deltaker i Norsk Land-bruksrådgivings potetkamp. Den er den første i sitt slag og Norges bidrag i ei felles, europeisk satsing på potet. Konkurransearenaen, en ti mål stor åker, ligger altså på Dønnes.

 

– GIR INSPIRASJON . . .

 

Både forsøk og konkurranse krever ekstra arbeid og omtanke. For selv om Marit Dyrhaug og Anne Marit Isachsen står for oppmåling, inndeling i ruter, merking og setting av sortene, er det bondens jobb å stelle åkeren. Jostein Skaga har imidlertid ingenting mot å delta.– Jeg synes det er artig. Det gir ny kunnskap og ny inspirasjon, sier bonden som var fem år da han begynte å dyrke egne grønnsaker. Som skoleelev drev han ikke bare en ganske omfattende grønnsakproduksjon – han hadde også etablert seg som selger i nærmiljøet med flere av lærerne sine på kundelista..

 

 . . OG NY KUNNSKAP.

 

Han er ikke minst opptatt av å høste erfaring med bladanalyser og bladgjødsling. Det siste inne-bærer at næringsstoffer som det eventuelt er for lite av i jorda, løses opp i vann og påføres bladverket i vekstsesongen. Metoden gir mye raskere virkning enn om gjødsla moldes ned i jorda. – Det er viktig med et klima i endring. Økende nedbørs-mengder gjør at næringsstoffene vaskes fortere ut enn før. Da er det om å gjøre å ha kunnskap om bladgjødsling, sier Jostein, og nøyer seg med å se på mens de to andre arbeider. – Jeg skal sette poteter på Solfjellsjøen i ettermiddag. Med traktor. Det er best at Marit og Anne Marit tar seg av forsøksvirksomheten, sier han, og gleder seg antakelig over en aldri så liten pause. Dem er det ikke altfor mange av i ei travel våronn. – Natt til i går holdt jeg på til klokka 03.28.Ved ei anledning tok han traktoren og kjørte opp på Dønnesfjellet for å ta seg en hvil. – Det er vel første gang det har vært en potethenger på fjellet. Jeg var framme fem minutter før sola gikk ned. Det var dryppe stille og en fantas-tisk utsikt. – Det blir med andre ord ikke mye soving? – Sove kan jeg gjøre til vinteren. Sier potet- og grønnsakprodusenten som akkurat nå er vert for et forsøk som kan føre til at nye sorter etter hvert overtar for de gamle. Kanskje er røde, halvtidlige og helnorske Nansen – oppkalt etter polfareren Fridtjof – en framtidig favoritt i bondens åker og på nordmenns middagsbord?

 

Rådgiverne har også etablert spesialfelt på Engeløya og Dønnes. Der vokser nye sorter som foreløpig bare har nummer, ikke navn. – Vi skal se om det er noen som utmerker seg, sier Anne Marit Isachsen, som synes den oppgaven er ekstra morsom. Testen skjer på opp-drag for Graminor AS som har ansvar for å utvikle nye plante-sorter for norske forhold.

 

Tekst og foto: Kari-Ann

Dragland Stangen



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.