NORDNORSKE JORDBÆR PÅ GANG

10.07.2019 (Oppdatert: 10.07.2019) Steve Saltermark

En kald og hustrig vår og forsommer, over hele landsdelen, har gitt forsinket vekst og modning også for de nordnorske jordbærene. Men den som venter på noe godt tøyer gjerne tålmodigheten ekstra i påvente av godsakene. Og nå er ventetida over sør i landsdelen. Bård Tysnes i Sandnessjøen har vært i gang med høstinga fra de aller første julidagene og fram mot midten av måneden forventes det plukkestart hos flere dyrkere både på friland og i tunneler.

Fotograf: Ingrid Myrstad

I Jordbærløftprosjektet, som omfatter 17 «gårder» fra Brønnøy i sør til Sør-Varanger i nordøst, har det i vårmånedene vært stor og spent aktivitet.  De fleste prosjektdeltakerne er helt ferske jordbærdyrkere og gjennomgår en bratt erfarings- og læringskurve. Langvarig kaldvær har gitt utfordringer og bekymringer, men litt sol og noen dager med tosifrede plussgrader har satt fart i den nordnorske optimismen og plantene.  Etter tilbakemeldingene å bedømme er det grunn til å glede seg. Det blomster godt, innkjøpte humler gjør en god pollineringsjobb og kart og bær «spruter ut».

 

I år er det blitt plantet ca. 75.000 planter i prosjektsammenheng. Plantene er av ulike størrelser (avlingspotensiale) og sorter. Årets målsetting er å produsere over 30 tonn på disse plantene. Et betydelig volum, men langt ifra nok til å dekke etterspørselen. Et lavt anslag tilsier at hver «nordlending» spiser ett kilo norske jordbær hvert år, over 500.000 kilo. Og hvorfor skulle ikke disse bli dyrket i nord om vi lykkes med dyrkingsmetodene?

 

Et godt nordnorsk jordbær blir av mange betraktet som «verdens beste». Og jakten på den beste sorten er intensiv og også trolig evigvarende. Fra Japan meldes det om over 270 forskjellige sorter å velge mellom og det vil stadig komme nye til. I prosjektet prøves det i år ut følgende sorter: Korona, Salsa, Sonata, Polka, Rumba, Faith, Malling Centenary og Favori (remonterende sort). Ved sesongslutt blir det spennende å høre hva kunden har gitt av tilbakemeldinger.

 

Ved siden av gode, store og flotte bær, gir dyrking i tunnel og veksthus store fordeler i forhold til plantehelse og skadedyr. Behovet for sprøytemidler blir sterkt redusert når plantene vokser under tak og på «Tabel-top». Flere av dyrkerne har ikke benyttet «sprøytemidler» i de tre årene prosjektet har vart.

 

 

Vurderer du å starte opp med denne formen for jordbærdyrking er det beste, første skritt å besøke en dyrker nær deg. Kjenner du ingen kan du kontakte: Jordbærløft for Nord-Norge v/Steve Saltermark, st-salt@online.no



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.