Ottar Brox med viktige historiske påminnelser om den nord-norske småbruker

21.03.2018 (Oppdatert: 19.06.2018) ,  Kolbjørn Eriksen | Nyhet

Ottar Brox, tidligere forsker og professor i sosiologi, er en av nestorene i den nord-norske samfunnsdebatt. 15 mars holdt han et foredrag i Mosjøen der utgangspunktet var befolkningsveksten i Nord-Norge på 1800 tallet, og den sterke fremveksten av småbruka, både i landsdelen og i landet. Foredraget er til ettertanke, på veien inn i det postindustrielle samfunn, der kunnskap om forfedrenes løsninger og tilpasninger er viktig å ta med på ferden.

Ottar Brox, engasjert samfunnsdebattant gjennom årtier med stort fokus på nord-norsk mangesysleri og tilpasning i landbruket. Foto: Kolbjørn Eriksen.

Befolkningsveksten fra 1801-1900

For  Norge  var  den årlige  befolkningstilveksten i denne  perioden på 0,9 %.  I Nord-Norge var  den på 1,2 %, og for Finnmark  hele 1,5 %.  Med dette som utgangspunkt leder  Brox   oss inn på viktige  deler av landsdelens historie.

Før utvandringa  til Amerika skjøt fart  så fikk  landsdelen innvandring fra  områder sør i landet. Fra deler av Østlandet, Gudbrandsdalen og Østerdalen  kom  det tilflyttere nordover. Videre   var det tilflytting fra Finnmark, etter stadige uår med avlingssvikt. Særlig  der den finske rugdyrkinga feilet.

 

Tilgang på jord  -  viktig for å hindre fattigdom

I nord var det tilgang på jord og ikke minst fisk i vann og hav. Dette lokket mange til en ny tilværelse.  Selv  om   jordressursene var  meget knappe og av marginal beskaffenhet så  valgte  mange  dette framfor  en tilpasning  til industrialisering og  kanskje knugende byfattigdom.  Byfattigdommen  var beskrevet som  langt mer knugende en  bygdefattigdommen.

Tall   som viser omfanget av fattigdomsunderstøttelse  midt  på 1850 tallet viste at  omfanget  av slik hjelp var på ca 10 %  i landområdene, mens  i Kristiania var den  på nærmere 15 %.

En vanlig oppfatning var  også at  byfattigdommen var mer institusjonalisert en bygdefattigdommen;  byfattigdommen hang  sterkere i.

 

Jorda og småbrukarlivet

Ofte var  det meget knappe jordressurser som ble stilt til rådighet. Kanskje  bare 10-15 dekar dyrkbar jord og noe utmark ? Men med slit og strev så  var det  mulig å dyrke opp jordlappene og  holde 1-2 kyr, noen sauer, geit, høns.  Da denne jord   ofte grenset mot hav og fjord så var ofte  fisken en viktig  ressurs for familiens  livsunderhold i denne småbrukets tilværelse.

Fjordfiske med enkelt redskap,  arbeid på småbruket og kanskje  andre  sesongpregende gjøremål  bidrog til at  mangesysleriet gav mening i  en større helhet. En helhet der  fattigdom og nød ble  holdt  på avstand.

I sitt foredrag  fastholdt  Brox  at  etableringa  av disse småbruka var et meget viktig bidrag som et fattigdomsreduserende tiltak  som gav   stor følelse av frihet og selvstendighet.  Her  i  dette marginale landskapet med ubrukelig myr, stein og berg, krattskog og ytterst knappe  dyrkbare jordressurser ble  livet levd. Ifølge Brox, i et impediment som  sammenlignet med  den rike kulturjord ellers i Europa er fullstendig kommersielt verdiløs. Historien  fra nord er  en utrulig historie der  fattigdom  ble holdt  på avstand, og  der befolkningsveksten  var størst i landet.

 

Arbeidskraften  - mangesysleriet

I tillegg til tilgang på jord så viste  disse småbrukerens bufaste stor evne  til å få store familier.  Det betød etter hvert at  tilgang på arbeidskraft ofte var rikelig, og fleksibel.  Dette gav grunnlag  for  økt omfang av mangesysleriet, der  fiske, gårdsarbeid, husflid o.a gav denne særnorske tilpasning i rammen  rundt  et  selvforsyningshushold.  Dette var en dominant tilpasning  til etter andre verdenskrig. Med krigen  og  etterkrigstidens  fokus på  å bygge det nye  Norge  kom nye lover som  satte i gang omfattende rasjonaliseringsprosesser både innenfor jordbruks- og fiskerisektoren.  Råfisklov og jordlov kom på plass, og bidrog  til å skape helt  andre rammer for tilpasning.

Den særnorske, og spesielt den  nord-norske  småbrukarlagstilpasning kom på vikende front.   Å  drive  med  1-2 kyr og andre dyr måtte  vike til fordel for  stordriftens  rasjonalitet, der  man  skulle øke produksjon  og fordele kostnader på flere enheter. Det var for mange  kort vei ilø av 1950 tallet fra den lille småbrukarfjøsen  til  å kjøpe sin melk på  den lokale butikken. Lønnsarbeidet kom etter hvert for fullt.

 

Jordbruk og industriarbeid

Ottar Brox dveler  med et viktig punkt ved den særnorske tilpasning i nord, nemlig at  ilø av 1800 tallet og fram til andre verdenskrig  så var det om lag lik vekst i  antall gårdsbruk og i antall  industrisysselsatte. Dette var helt unikt ift Europa for øvrig.  Ellers i Europa økte  antall industrisysselsatte langt sterkere en antall jordbruksenheter.  I  Norge fikk man denne framveksten  av småbruk, både ved oppdeling av eksisterende bruk og særlig  ved bureising på Statens grunn  i mellomkrigstiden.

Det som også var  et særtrekk  i den norske modellen var at   man i Norge i betydelig grad var selveiere, og ikke  tilpasset seg som en industriproletar eller som jordarbeider – slik  man i stor grad gjorde ellers i Europa fram  mot etterkrigstida.

I  Norge var  for øvrig småbruket den  dominerende husholdstype over lang tid.

 

Jordbruksstatistikken

Jordbruksstatistikken viser at  på mange måter nådde man en topp i husdyrholdet og  i antall jordbruksenheter i de første etterkrigsår. Deretter har mange utviklingstrekk vist sterk reduksjon i så vel husdyrtall, areal og antall driftsenheter. Dette framgår av flere av linkene  nedenfor.

 

Ettertanker

Ottar Brox  har tidligere gitt ut en rekke bøker der  de nord-norske tilpasninger er vist stor oppmerksomhet.  Den  boka som  kanskje  har fått aller størst oppmerksomhet var boka med tittelen Hva skjer i Nord-Norge?,  som ble  utgitt i  1966.  Her var kritisk  fokus hvordan  man fikk nye tilpasninger, basert på nye  nasjonale strategier,  som utfordret mange  av  de historisk vellykkede  tilpasninger i nord. 

Brox  framholder  ellers at  det nord-norske mangesysleri i rammen  med  småbrukets tilpasninger var meget  viktige bidrag til sterk befolkningsutvikling, fattigdomsbekjempelse og selvsysselsetting i rammen av personlig frihet.  I en alder av 85 skimter  Brox  nye store utfordringer, og   hans siste bok har tittelen – På vei mot et postindustrielt klassesamfunn ?  Om  vi vil unngå for store forskjeller i våre barns Norge, er det  mye å lære av  våre forfedre.  – med klar påminnelse til at  de moderne samfunn kanskje står på terskelen  til nye utfordringer med  automatisering, robotiseringer, der nyfattigdom truer. Historisk lærdom  fra mangesysleriet og småbrukerlivet i nord  er  på  en utmerket måte  vevd inn  i denne boken.

 

 

Linker

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.