Landbruket i Nordland trenger arbeidskraft – kan innvandrere være noe av svaret ?

02.02.2018 (Oppdatert: 19.06.2018) ,  Kolbjørn Eriksen | Nyhet

På et seminar i Mosjøen i slutten av januar ble fokus satt på landbrukets behov for arbeidskraft. Særlig var fokuset rettet mot innvandrere. Hvordan kan denne gruppen i større grad enn i dag være løsningen på landbrukets arbeidskraftutfordringer ? I det følgende presenteres noen momenter fra seminaret samt aktuelle linker.

Integrert landbruksopplæring på Handnesøya på Helgeland. Grisene skal også ha mat. Foto: Kenneth Solfjeld

Arbeidskraftutfordringer

Indeks Nordland 2018 er dokumentet som forteller hvordan det går med næringslivet i fylket. Dette dokumentet er både en dagsaktuell statusrapport, men har også fokus på utfordringer og muligheter framovr. Årets dokument viser at næringslivet i fylket går meget bra. Den store utfordringen synes å være mangel på arbeidskraft i en aldrende befolkning. For Nordland sin del blir det derfor viktig å prøve å holde på befolkningen og ikke minst søke å sikre økt tilflytting, både fra inn- og utland.

Fylkesråd for næring Ingelin Norsjø viste til at innvandrerbefolkningen i Nordland var i størrelsesorden 22.000. Det er viktig at denne del av befolkningen, som består av tradisjonelle arbeidssøkere innen EØS området, inngifte fra særlig Asia og flyktninger integreres og tar del i arbeidslivet. Landbrukssektoren/ gårdsbruk er blant de viktige og gode integrasjonsarenaer. Her må det være flere ubrukte muligheter konkluderte fylkesråden.

 

Nordlandsjordbruket har stor samfunnsøkonomisk betydning

Forsker Evgueni Vinogradov fra Nordlandsforskning satte fokus på den samfunnsøkonomiske betydning av landbruksnæringen i fylket. Gjennom direkte virkninger og ringvirkninger spiller nordlandsjordbruket en betydelig rolle, noe som klart fremgår av forskningsinstitusjonens rapport som er linket nedenfor. Samlet er verdiskapningen beregnet til om lag 800 millioner kr pr år. Gjennom et betydelig tallmateriale får en detaljert informasjon om dette og andre samfunnsøkonomiske aspekter på kommunenivå og innenfor ulike delsektorer.

Hva angår bruk av utenlandsk arbeidskraft i Nordlandsjordbruket så har denne vært økende de siste ti år, og har vært i størrelsesorden 150-200 personer pr år. Alt i alt viser tall fra 2014 at det var 8447 utlendinger som arbeidet i norsk jordbruk. Denne åpenbare forskjellen   mellom Nordland og sør i landet henger selvsagt sammen med at behovet for sesongarbeidere i primærproduksjon og foredlingsindustrien er betydelig større, ifølge Vinogradov.

 

Utenlandske landbruksavløsere er viktige

Ellen Svarstad fra Helgeland Landbrukstjenester, som organiserer de fleste landbruksavløsere på Helgeland, kunne fortelle at av en samlet arbeidsstyrke på om lag 100 personer så var om lag 40 % av utenlandsk bakgrunn. Uten denne ressursen hadde det blitt svært krevende å sikre tilgang på landbruksavløsere. Mange av disse har solid utdannelse og bred landbrukserfaring fra tidligere.

I møtet ble det ellers opplyst at ved Norturas slakterianlegg på Bjerka så er det et betydelig innslag av personer med utenlandsk bakgrunn, særlig som arbeidere i slaktesesongen.

 

Handnesøyprosjektet

Dette er et felles treårig prosjekt mellom Nordland Fylkeskommune og Nesna kommune. Viktige målsettinger er opplæring og integrering av flyktninger gjennom aktivt arbeid i landbruket. Gjennom prosjektet vil man bidra til å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft. Prosjektleder Eileen Cathrine Ravdal fortalte om prosjektet. I dette prosjektet deltar flyktninger fra bl.a Afrika aktivt i et helhetlig læringsopplegg der språk og samfunnsopplæring samt arbeid i landbruket går hand i hand. Av erfaringer pekte hun på språkutfordringene. Det kan være utfordrende for alle parter. Videre viste det seg at det var behov for nokså detaljerte planer for læring og arbeidsaktiviteter, både for å sikre læringa hos deltakerne, men også   for å sikre at involverte aktører som lærere og gårdbrukere er sikker på sine oppgaver. Når det gjelder rekrutering til et slikt landbruksretta prosjekt er det videre viktig at deltakerne har god motivasjon og gjerne bakgrunn innenfor dette feltet. Læring kan skje på ulike måter. Praksis, eller «learning by doing», kan være svært verdifull. Det er derfor viktig at dette settes i system slik at praksisplassene på gårdene blir best mulig. Alt i alt et spennende prosjekt som du kan lese mer om her: Handnesøyprosjektet - integrering gjennom landbruket 

 

Minilasteren handteres med stø hand. Foto: Kenneth Solfjeld.

 

Læringsmateriell satt i system

Jorunn Øyen og Nina Herland fra Hardanger redegjorde for et prosjekt i Kvam og Ullensvang kommuner. Fokus er arbeidsrettet opplæring i landbruket for innvandrere. Her var det betydelig fokus på å sette fagplaner i system. Gjennom å sette dette i system med høy involvering ikke bare fra enkeltgårdsbruk men fra hele landbruksfeltet som rådgivning, foredling, forvaltning, mv. så hadde man erfart landbruksopplæringa for innvandrere ble meget godt integrert ift språk og samfunnsopplæringa. Da det i dag ikke er et nasjonalt system på dette området så var vestlendingene sterkt inne på at slike fagsystemer kanskje burde utvikles for andre fagområder, f.eks helse, bygningsfag og industriell opplæring. Man oppnår gjennom god strukturering av fagopplæringa en enklere og bedre overgang til skole og arbeidsliv for flyktninger og andre innvandrere.

 

Landbruksskolenes rolle

Studierektor John Luktvasslimo fra Vefsn landbruksskole tok tak i utfordringer rundt kvalifisering og utdanning av innvandrere. På et overordnet nivå konstaterte han at svært få med utenlandsk bakgrunn velger landbruksutdannelse, og kom inn på noen intersanne sammenhenger. Mye synes kulturbetinget der man her ofte har å gjøre med mennesker med erfaringer fra et landbrukssystem som er betydelig ulikt det norske. Det er andre preferanser enn landbruksrette arbeid. Kanskje er arbeid innen service, helse, butikk, reinhold mer foretrukket. Svært mange, særlig flyktninger, kommer fra befolkningsrike og urbane områder – og mange har urbane ønsker for sitt livsprosjekt.

Et annet moment som Luktvasslimo satte fokus på var at   den norske landbruksnæringa selv kanskje hadde vært for lite frampå for å knytte kontakter/ vise seg fram overfor denne gruppen.

Når en så på gruppen arbeidsinnvandrere , så har det så langt vist seg at arbeidstakere fra EØS/ Øst Europa har vært prioritert også innen landbrukssektoren. Viktige land har vært Polen, Litauen, Sverige, Danmark, Latvia og Romania. Her får man ofte tilgang på «fiks ferdige og meget kompetente arbeidstakere». Tradisjonelle flyktninger vil derfor ofte ha en lengre vei å gå ift utdanning og aktiv deltakelse i det norske arbeidsliv. Uansett, alle typer innvandrere er verdifulle og viktige ressurser der landbruksskolen står klar til å bidra med landbruksretta opplæring på ulike nivå, avsluttet Luktvasslimo.

 

Aktuelle linker


Index Nordland

Jordbruk i Nordland - samfunnsmessig betydning (Nordlandsforskning)

Derfor blir vi her – innvandrere i Distrikts-Norge (Distriktssenteret)

Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling (Distriktssenteret)

Kvalifisering og utdanning av innvandrere til landbruksnæringen (Mosjøen videregående skole)

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.